Motet som reddet julen

Han presenterte seg selv som en mann som kom med gode nyheter. En liten mann avbrøt ham strak: « Vel, nå for øyeblikket har vi bare dårlige nyheter her. Et ungt par har nettopp opplevd at barnet deres var blitt stjålet.» I fattige områder i Kina der ektepar bare har lov til å få ett barn, er det ikke uvanlig at barn blir kidnappet. Det hender til og med ar barn blir stjålet på oppdrag fra velstående, barnløse par i byene.

Han gikk inn i huset, og der fant han både mannen og kona som stirret rolig på ham. Parets sorg lå tungt i luften. Han sa: « Jeg er lei meg for å høre om den fortvilte situasjonen dere er komme opp i, men jeg vet om en som kan hjelpe dere: Gud. La meg be til Ham.»

Ansiktene til mannen og kona var som forsteinet, så han satte i gang med å be, men følte seg i virkeligheten meget utilpass. « Kjære Far, på denne tiden av året sendte Du for mange år siden et barn til verden for å frelse oss alle; vi ber i dag om at Du sender dette barnet tilbake til oss, slik at både dette paret og hele landsbyen kan bli satt fri fra sorgen som har grepet tak i dem, Amen.»

Med ett tok den unge mannen i huset ordet og sa: « Hold kjeft og kom deg vekk. Vi har bedt til gudene våre og intet har hendt. Hvorfor skulle det være noe annerledes med dine guder?» De andre landsbyboerne grep fatt i ham sendte ham i full fart ut av landsbyen. «Du kan bare våge å komme tilbake igjen!» skrek de.

Han vandret sin vei oppover i åsen ganske fortumlet, ydmyket og gråtende. Så tenkte han: « Jeg kom til denne landsbyen og forventet å bli hilst velkommen som en helt. Jeg satset i det minste på at de ville være nysgjerrige, at de ville spørre meg ut om budskapet jeg kom med; det dreier seg jo tross alt om folk som lever et ganske ensformig og ensomt liv. I stedet ble jeg behandlet litt på samme måte som Kristus.»

Etter å ha knelt ned i bønn i snøen, ble det raskt klar for ham hva han måtte gjøre – han måtte gå tilbake til landsbyen, fullt vitende om at han kom til å bli foraktet. Slik var det å følge i Mesterens fotspor. Med et bankende hjerte gjorde han helomvending og begynte sakte tilbake i retnings av landsbyen. I den stille kveldsluften hørte han med ett lyden av et spedbarn som gråt. Det virket som om lyden kom fra en gammel, nedlagt brønn.

Og ganske riktig, omkring to meter ned i den tomme brønnen lå det et lite barn, svøpt i et tykt teppe. Han klatret ned og holdt barnet tett inntil seg, slik at det kunne få litt varme i kroppen. De som hadde kidnappet henne, visste ikke at det var en jente, og da de senere oppdaget det, etterlot de henne i den gamle brønnen for å dø.

Han gikk tilbake til landsbyen med den lille, dyrebare bylten i hendene. Folket i landsbyen kom løpende imot ham. De var overrasket og overlykkelige idet de førte ham bort til hytta der det fattige paret bodde. Han kom aldri til å glemme smilet i ansiktet til moren da han la barnet i fanget på hennes.

Andakten er hentet fra boken " Daglig inspirasjon fra løvehulen“.