Langfredag: 6 år siden 147 studenter i Garissa ble drept - ingenting kan skille fra Guds kjærlighet

Tre ganger fortalte Jesus disiplene veldig direkte at han skulle lide og dø og deretter stå opp igjen fra de døde (Markus 8,31ff; 9,30ff; 10,32ff). Den gang Peter hadde bekjent at Jesus er Messias, Den Salvede – den levende Guds Sønn –, hadde Jesus også gjort det klart at han måtte gå til Jerusalem, bli arrestert av overprestene og bli slått ihjel (Matteus 16). Disiplene ble dypt bedrøvet når de hørte dette (Matt 17,23). Også da Elia og Moses viste seg for Jesus, Peter og to andre disipler i en åpenbaring, ble det talt om hvilken utgang på livet Jesus ville få (Markus 9,2ff).

Selv om Jesus igjen og igjen fortalte dem at han skulle gjennom forkastelse, lidelse og død før oppstandelsen, fikk ikke disiplene helt tak på det. De ventet, som jøder flest, på den salvede Messiaskongen som skulle gjøre slutt på undertrykkelsen under den romerske okkupasjonsmakten og gjenopprette riket for Israel. De forsto ikke helt at sangen om Herrens lidende tjener hos Jesaja (kap 52,13-53,12) også gjaldt Jesus. Eller de hadde ikke sett at før Herrens tjener skulle se lys, måtte han «tømme ut sitt liv» (Jesaja 53,11f).

Garissa langfredag 2015

Klokken 5 om morgenen langfredag 2015 kom kristne studenter ved universitetet i Garissa øst i Kenya, ikke langt fra grensen til Somalia, sammen i bønn. Det var mørkt ute, og det eneste rommet det var lys på, var dette auditoriet der de kristne ba. Det var tidlig morgen, så det eneste stedet det hørtes stemmer, var dette rommet.

Samtidig kom den islamske terrorgruppen al-Shabaab fra Somalia. De fant rommet med lys og hørte de kristnes bønner. De ropte: «Allah er stor! Vi er kommet for å drepe!» Så stormet de rommet og begynte å skyte. Mange kristne ble drept. Noen ble såret, men klarte å flykte. En av studentene skrev to år senere: «Den siste bønnen jeg ba før jeg ble såret av skuddene, var: ´Gud, jeg ber om at jeg skal få bruke hver dag i resten av mitt liv til å vitne om deg og herliggjøre deg.´ Når jeg ser meg i speilet om morgenen, ser jeg arrene etter skuddene. Da blir jeg minnet om den bønnen og ber den på nytt.»

Etter at angrepet mot dem som var på bønnemøtet var over, gikk terroristene til soverommene. De hentet ut de kristne studentene, skjøt dem og kastet dem ned på betongen under. 147 kristne studenter ble drept den dagen. Drept fordi de bekjente Jesu navn og hadde tatt opp sitt kors for å følge ham.

Garissa universitet 2019

Jeg står foran minnemonumentet over de 147 studentene i parken på universitetet sammen med en av de ansatte på universitetet og et par pastorer. Vi ber, og tårene renner.

Så setter vi oss ned sammen med noen studenter. Det er en underlig opplevelse av Guds hellige nærvær. Lederen av de kristne studentlaget sier: «Det høres kanskje merkelig ut. Mine foreldre bruker pengene sine for at jeg skal få studere. Jeg vil studere hardt i flere år. Men Gud har kalt meg til å gå med evangeliet til det somaliske folket når jeg er ferdig med studiene. Jeg vet at det kan være det siste jeg gjør.»

De fleste av de kristne studentene kom fra den vestlige delen av Kenya der de kristne er i flertall og ikke opplever forfølgelse. De hadde reist østover der muslimer er i flertall og der radikale islamister forfølger og dreper kristne. De var på et universitet med muslimske ledere og et flertall av muslimske studenter. Kristne ble diskriminert, og fire år tidligere var 147 kristne studenter blitt martyrer.

Hvorfor valgte de kristne studentene dette studiestedet? De ville følge Jesus. De var trygge i troen på at han som hadde gått gjennom lidelse og død, også hadde stått opp fra de døde. De var overbevist om at ingenting kunne skille dem fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus. Uansett hva som skjedde, ville de vinne mer enn seier (Rom 8,35ff). Disse kristne studentene hadde en brann i sine hjerter etter å fortelle muslimer uten håp om Jesus og alt han har gjort for vår frelse. Ilden som brant hos Jesu disipler etter påske og pinse, brant også hos disse studentene.

Langfredag er ikke slutten

Langfredag var ikke slutten for Jesus. Livet sammen med Jesus tok ikke slutt for Jesu venner og disipler på langfredag. Det kom en påskedag. De skulle få leve i oppstandelsens realitet. Slik var det også for studentene ved universitet i Garissa, enten de led martyrdøden eller de levde videre. Og slik er det for oss. Derfor er det en glede å ta opp sitt kors og følge Jesus.

Gi til forfulgte kristne

506999

– fast giver

Andre måter å gi

I denne filmen får du møte noen av de overlevende fra Garissa-angrepet.