Kinesiske kristne har betalt en høy pris - det var verdt det!

I 2005 befant jeg meg i Beijing sammen med kollegaer fra Åpne Dører og flere av staben til Åpne Dører i Kina. Vi skulle treffe en av lederne i husmenighetsbevegelsen, Moses Xie, som da var 87 år gammel.

Han fortalte historien om hvordan hans gode venn Y.T. Wu (Wu Yao-tsung) var den som startet Tre-selv kirken i Kina i 1954. I 1956 ble den offisielt åpnet. Wu kontaktet Moses, som da var leder for The Chinese Christian Mission i Shanghai, for å spørre om hans organisasjon ville bli med i Tre-selv kirken. Moses kunne ikke gå inn i et slik samarbeid, da han mente det ville være galt.

Han fortalte om det som skjedde etterpå, da han ble tatt til fange og holdt fengslet i 23 år. Det ble et liv i tortur; i 133 dager måtte han ha på seg håndjern, og vaktene slet i disse håndjernene slik at de gnagde seg inn til beinet. Moses ble torturert til han ikke orket mer.  «Herre, Herre! Jeg følger deg så tett. Hva er meningen med alt dette?»

På grunn av smerten og den konstante dårlige behandlingen han fikk, ble Moses så desperat at han en natt forsøkte å ta sitt eget liv. Men ved Guds nåde lyktes han ikke. Han ble fylt med anger og lå gråtende i bønn.  «Denne natten talte Gud til meg. Jeg hørte en klar stemme som sa: ‘Min nåde er nok for deg’.»  Disse ordene finner vi i 2. Kor 12,9. Moses forteller at etter disse ordene forsvant smerten under torturen.

Foran meg satt en mann som ikke var bitter, men hadde et brennende hjerte for å nå flere med evangeliet. Han risikerte mye ved å treffe oss utlendinger, men dette var en mann som ønsket å fortelle om hva Jesus hadde gjort og gjorde i Kina.

Vekkelsen skyter fart

Moses er et eksempel på menn og kvinner som betalte en høy pris for den vekkelsen vi har sett i Kina. Gjennom lidelsen erfarte de Guds kraft og nærhet, men det kostet dem mye. Mens jeg satt på benken og hørte på Moses, gikk det opp for meg hvor mye vi har å lære fra våre brødre og søstre som opplever forfølgelse fordi de tror på Jesus. Historien om vekkelsen i Kina er trostyrkende. Men har du hørt hvordan det begynte?

Følgende ble fortalt til meg av en god kollega fra Kina: Fra år 1800 til år 1900 var der 1000 misjonærer i Kina (totalt 2500 med familier). I løpet av disse hundre årene vant de 100.000 mennesker for Jesus. Dette betyr at hver av disse tusen misjonærene vant en person for Jesus hvert år i hundre år. Slik startet det som kalles en enorm vekkelse i Kina. På 1900-tallet var det altså 100.000 kristne i Kina. Fra 1900 og frem til 1950 vokste antallet kristne fra 100.000 til 700.000 protestantiske kristne. På denne tiden var det også rundt 3 millioner katolikker, i tillegg til protestantene. Rundt 1950 måtte misjonærene forlate Kina. I perioden fra 1950 til 1970 visste vi svært lite om hva som skjedde med de kristne i Kina.

Broder Andreas var i Kina for første gang i 1965, men fikk lite kontakt med de kristne. Han prøvde å legge igjen bibler, men fikk vite at Kina ikke trengte bibler - de hadde nok med Mao`s lille røde bok.

Historien viser at fra 1950 til rundt år 2000 økte antall protestantiske kristne fra 700.000 til 70 millioner, i tillegg kom rundt 8 millioner katolikker. Gud hadde ikke glemt sin menighet i Kina.

Vekkelsen blir ofte fremstilt som den perioden da voksteren var voldsom, men grunnlaget ble lagt av mennesker som i løpet av 100 år i gjennomsnitt vant en person pr år. Det begynner alltid i det små, men det er Gud som gir vekst.

Herre, gi oss en bibel!

I kjølvannet av den kraftige økningen i antall kristne, var det behov for bibler. Mange bibler. Perleprosjektet, der Åpne Dører leverte 1 million bibler på en strand i Kina på én natt, ble en realitet på grunn av et rop fra de kinesiske kristne:  «Herre, gi oss en bibel!»  Guds bønnesvar ble en slepebåt med en lekter, et mannskap på 20 mann og tusenvis av kinesere som var villige til å betale prisen det måtte koste i menneskelig lidelse.

Rundt ett år etter at biblene var levert på stranden i Swatow, fikk vi lese et brev fra en bibelkvinne inne i Kina. Der stod det:  «Jeg ba til Gud om å få en bibel, og jeg lovet Gud at dersom han ville gi meg en bibel, ville jeg gå ut og vitne om Ham. Jeg skulle ikke stoppe før jeg hadde vunnet 1000 mennesker for Jesus! Jeg fikk en av ‘perlebiblene’ – og Gud er trofast; jeg har ikke vunnet 1000, men 10.000 for Jesus dette året.»

Det var viktig for Broder Andreas og ledelsen i Åpne Dører at det var Gud som skulle ha æren for prosjektet. Når de fikk slike rapporter om vekkelsen inne i Kina, var takken stor for Guds løfte om at Hans ord ikke vender ikke tomt tilbake. For meg er Perleprosjektet et bevis på at ingen ting er umulig for Gud, og at Gud inviterer mennesker til å være med å fullføre hans planer.

Ikke glem Kina

Det som også har forundret meg i møte med unge kinesiske kristne, er at de har hatt liten kunnskap om den forfølgelsen generasjonene før dem har opplevd. Jeg spurte en av kollegaene mine om dette: «Hva er grunnen til at kristne i Norge og ellers i den frie verden vet mer om forfølgelsen i Kina enn den unge generasjonen av kinesiske kristne som nå vokser opp?» Han svarte: «For mange av dem som opplevde tortur og fengsling, var det så traumatisk at de har ikke klart å snakke om det eller dele noe med andre i ettertid. I tillegg lever de i en kultur der det ikke er god skikk å snakke om seg selv. Dette har ført til at de unge som i dag vokser opp, vet svært lite om forfølgelsen under kultur-revolusjonen.»

Vi må ikke glemme Kina! Det som skjer i Kina i dag, kan med få ord sies på denne måten: De er i ferd med å gå tilbake til huskirke-modellen. Det var slik mange ble vunnet for Jesus og det ser ut til at dette vil fortsette. De står overfor nye utfordringer idet myndighetene strammer grepet igjen. Be om ledere som er like modige og overgitte som de som har gått foran. Be fortsatt for kirken i Kina.