
6 min lesing
Hjemmekarantene på grunn av koronaviruset er noe ganske annet enn å sitte i fengsel på grunn av sin tro. Likevel er det en form for isolasjon, og vi kan lære noe av dem som har opplevd langt verre isolasjon og over lang tid. Her er sju ting vi kan lære fra kinesiske pastorer som har brukt år av s...
«Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.» (1 Peter 4:12)
Alle de ni pastorene forstod at det å lide og det å følge Jesus går hånd i hånd. En av dem sa, «Vi kjente på at det å sitte i fengsel var normalt – vi visste allerede at det kom til å skje, vi var ikke sjokkert. Om du ønsker å følge Gud, så må du også godta slike konsekvenser».
Selv om ingen av oss blir tatt bort fra hjemmene våre, så trenger vi fortsatt å akseptere at lidelse er en del av livet, spesielt om du følger Jesus.
«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» (Mark 8:34b)
Da de kinesiske pastorene valgte å stå fast i troen, risikerte de å miste alt som var kjært for dem. Beslutningen kostet mye; helse, familie, framtid, utdanning og liv. De beskriver de avgjørende øyeblikkene i lidelsene hvor de måtte ta valget om å la kontrollen over eget liv fare og overgi seg til Gud.
Vi trenger å innse at Gud er allmektig. Om mennesker spør ‘hvor er Gud’, så er svaret enkelt: ‘Han er på sin trone i himmelen’. Guds vilje er noe av det som er vanskeligst å forstå. Det har ingen hensikt å sette seg mot Hans vilje. Jesus ba aldri disiplene om å være enige med seg. Ha ba dem om å la livet fare og følge Ham, samme hvor mye det ville koste.
«Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.» (Apg 16:25)
Pastorene fortsatte å tilbe Gud og resitere Skriften for å motta åndelig styrke i løpet av fengselsoppholdet. Det oppmuntret dem til å bekjenne sin synd, å gjøre barmhjertige handlinger mot andre og å reflektere over Guds kjærlighet. De sang lovsanger, slik som: «Når vi ber, kommer himmelens nåde. Når vi ber, så åpner himmelens porter seg. Når vi ber, kommer det kraft. Når vi ber, kommer det seier.»
Tilbedelse, sang, bønn, lese og grunne på Guds ord – alt dette fører til det samme: det gjør at vi fokuserer vårt sinn og vårt hjerte på Jesus. Det flommer over av nyheter og meldinger på sosiale medier om COVID-19, det kan både skape frykt og gjøre oss deprimerte. Vi trenger å holde fast på hva som er evig og sant, vår Herre Gud.
«Om én blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort.» (Fork 4:12)
Pastorene fra Kina beskrev støtten fra andre troende som hjelp i det å overleve i fengslet. På tross av risikoen fant de troende måter å støtte hverandre og be sammen i fengsler og arbeidsleire. En pastor var blitt gift kort tid før arrestasjonen og støtten fra hans kone betydde mye for ham.
Å vite at andre bryr seg gjør en enorm forskjell – selv når du ikke kan se dem. Isolasjon gjør oss sårbare og skaper misforståelser og splittelser. Det første fienden gjør for å bryte en kristen ned og lede ham på villspor, er å isolere ham. Motsatt – når vi står sammen, får Jesus æren. Ha kontakt med Jesu kropp. Tilbe Ham sammen med din husstand eller ta kontakt med andre kristne på telefon eller digitalt.
De rettferdige roper, og HERREN hører, han berger dem ut av alle trengsler. HERREN er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. Mange ulykker rammer den rettferdige, men HERREN frir ham ut av dem alle. Han bevarer hvert bein i hans kropp, ikke ett av dem skal brytes. (Sal 34:18-21)
Flere intervjuobjekter beskriver erfaringen av Guds nærvær i tider med tvil og fortvilelse. En pastor husker at han så bildet av Jesus, og at det minnet ham om Guds kjærlighet. En annen forteller om et øyeblikk av desperasjon hvor han vurderte å hoppe ut av vinduet for å ta sitt eget liv, og at han ble ‘stoppet’ av Guds nærvær. De troende som ble intervjuet erfarte Gud på en helt konkret måte i lidelsene de måtte gjennomgå.
Gud gjør spesielle ting under spesielle omstendigheter. Vi burde ikke kaste bort en krise med å underholde oss selv og vente til den går over. Vi kan erfare Gud på uventede måter. Som en forfulgt kristen sa denne uka: ‘Jesu kjærlighet går ikke i karantene’. Vi kan både erfare OG gi Hans kjærlighet i denne spesielle tiden i vår moderne historie.
«Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.» (Heb 13:3)
Alle pastorene ble oppmuntret ved å tenke på og identifisere seg med Jesu lidelser, og forsakelsene i den tidlige kirken.
Situasjonen vi er i akkurat nå gjør det litt lettere å identifisere seg med dem som lider for sin tro. Vi er ikke i fengsel, men har restriksjoner på hva vi kan gjøre. Korona-krisen kan bringe oss nærmere dem som lider – samme hva som er grunnen til deres lidelse.
«Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet.» (Fil 1:12)
De fleste av pastorene var overbevist om at Gud hadde brukt lidelsene i kirken til å bringe andre til tro i Kina. Når de så frukten av det, så fikk de også mer fred i lidelsen de måtte gå gjennom.
Noe av det som gjør det bra å lese apostelen Paulus, er hans himmelske perspektiv. Han spør alltid spørsmålet: Hva kan Gud gjøre her? Kan det som skjer med deg og i verden rundt deg, tjene til at evangeliet går fram? Kan du være en del av det?