Å hjelpe neste generasjon til en personlig relasjon med Gud

I det meste av Nord-Afrika i dag er kirken svært ung. Den første vekkelsen blant tunisiske muslimer fant sted på 70- og 80-tallet. I dag kjemper disse konvertittene med å gi troen videre til sine barn og hjelpe neste generasjon til en relasjon med Gud og kirken.

Alle foreldre står i en stadig kamp for å undervise sine barn i den kristne tro og å oppmuntre dem til å utvikle et personlig forhold til Herren. Denne utfordringen er uavhengig av landegrenser, og er den samme i Norge som i Nord Afrika.

I Tunisia møter vi 29 år gamle Nabiha*. Hun er andre-generasjons kristen, oppvokst i et hjem med kristen mor og muslimsk far. Nabiha vet alt om utfordringene som ligger i å vokse opp i et land hvor kirken er liten og ung. I dag arbeider hun med tunisisk ungdom. Hun bruker sin egen erfaring for å nå unge andre-generasjons kristne som har vokst opp i et islamsk miljø.

To religioner under ett tak

«Min mor ble kristen som 19-åring, før jeg ble født. Hun var med i den første gruppen av tunisiere som konverterte til Kristus. Min far har ikke konvertert og er fremdeles muslim, men han tar ikke sin religion alvorlig,» sier Nabiha.

«Mor ga oss valgfrihet, og vi opplevde aldri at hun tvang sin tro på oss. Men både gjennom ord og sin væremåte delte hun troen med oss, spesielt med måten hun levde på. Vi kunne gå sammen med henne til kirken om vi ønsket, men det var aldri under tvang.»

Hjemme hørte Nabiha budskapet både fra Bibelen og Koranen. Men utenfor hjemmet, på skolen og over alt ellers, hørte hun bare islams budskap.

«Å ha foreldre med ulike religioner var og er en stor utfordring,» sier Nabiha. «Min far hadde følelsen av at vi barna var på feil vei. Selv om han ikke er en streng muslim, følte han at vi gikk på fortapelsens vei. Dette førte noen ganger til motstridende oppførsel. Et år lot han oss dra på kirkens ungdomsleir, et annet år nektet han.»

Et av problemene for andregenerasjons kristne i Tunisia i dag, er at mange blir «tvunget» til å gå inn i tenåringstiden som «to mennesker». Hjemme og i kirken er de kristne; der oppfører seg som kristne og snakker som kristne. Utenfor kirken er de akkurat som de fleste andre. Noen kan til og med si at de er muslimer, ifølge Nabiha.

Kristen barneoppdragelse

Når barna blir tenåringer, er det for mange kristne foreldre utfordrende å finne et ungdomsmiljø hvor barna kan dele og utvikle sin tro. Nabiha og moren hennes hadde den samme utfordringen.

«Frem til jeg var 12 år, opplevdes det ikke problematisk å tilhøre et hjem som både var kristent og muslimsk. Men på den alderen begynte jeg å føle meg annerledes. Jeg hadde mange spørsmål. Det positive var at i denne avgjørende tiden ble jeg med i en kristen ungdomsgruppe for tenåringer på min egen alder. Det hjalp meg mye,» forteller Nabiha og fortsetter:

«Det var så godt å se at andre opplevde de samme tingene og hadde de samme spørsmålene; jeg var ikke alene. Det er denne erfaringen som er min motivasjon for å hjelpe ungdom i dag. Mitt eget møte med en kristen ungdomsgruppe utgjorde en enorm forskjell for min trosreise.»

Antall tenåringer/unge voksne fra hjem hvor en eller begge foreldrene er kristne, er ikke stort i Tunisia. I Nabihas kirke er det bare to unge jenter og to gutter. Ifølge Nabiha driver mange av dem bort fra kirken; ikke til islam, men de ender opp uten noen tro. Dette kommer av at de ikke har blitt opplært i hva eller hvordan de skal tro.

«Mange kristne foreldre er ikke klar over viktigheten av å gi barna en kristen oppdragelse, og å overlevere den kristne troen til neste generasjon,» sier Nabiha.

Alle trenger å ha et godt eksempel å følge

Det er mangel på kristne ungdomsarbeidere i Tunisia. Nabiha og moren hennes leder landets aktiviteter for kristne ungdommer, og de har organisert ungdomsleirer i fire år med støtte fra den tunisiske kirken. Gjennom disse leirene forsøker Nabiha og moren å bedre forbindelsen mellom de unge kristne og foreldrene deres.

«I etterkant av leirene har vi et opplegg for å stimulere fellesskapet mellom de unge og foreldrene. Vi er avhengige av at foreldrene følger opp det vi setter i gang på leirene, hvis ikke vil det ha liten effekt på de unges trosliv. Foreldrene trenger å være bevisste på dette. For noen av dem er dette vanskelig, fordi de selv ikke er modne i troen,» forteller Nabiha.

Ifølge Nabiha er det største behovet for den tunisiske kirken disippeltrening. «Tunisiske kristne trenger å bli ledet til et personlig forhold til Herren. De trenger disippelundervisning, gjerne «én-til-én», for å få dypere kjennskap til hva det vil si å følge Jesus.

Sammenligner vi den kristne undervisningen for tunisisk ungdom med den undervisning de gir i Egypt, er nivået lavt. Ungdommen trenger et godt kristent eksempel som de kan etterfølge. Du kan lese hva som helst av kristen litteratur, gå på alle konferanser og gå jevnlig i kirken, men en kristen trenger mest av alt et personlig forhold til Herren.»

*Navnene er endret av sikkerhethensyn