Glimt fra turer

Reisetjenesten legger til rette for at vi kan møte våre trossøsken ansikt til ansikt. Vi kjenner eksempler på kristne som lever i isolasjon og ikke har hatt fellesskap

med andre kristne på fem år. Tilbakemeldinger vi får, viser viktigheten av det fysiske møtet mellom mennesker, og det å oppleve seg sett og møtt i en tøff situasjon. Dette møtet kan ikke erstattes av bladet vårt og moderne digital teknologi selv om kontakt gjennom

disse kanalene er verdifull. I tider med lidelse, og spesielt når noen opplever livstruende og store farer, har dette møtet en stor betydning.

Det å reise for å ha fellesskap med våre brødre og søstre er noe av det mest verdifulle vi kan gjøre for å støtte dem. Praktisk hjelp er viktig og gjør sin gjerning, men styrken i varme minner fra et besøk, kan ikke undervurderes. Visshet om at de ikke er alene, betyr mer enn vi aner!

Her er noen glimt fra noen som har valgt å reise med Åpne Dører:

Erna Søgaard Ultvedt, pastor i Misjonskirken Kråkstad

«Turen til Egypt var utrolig og jeg takker for at jeg fikk oppleve dette! Vi fikk møte ledere i den koptiske kirke og den evangeliske kirke. Og det å møte forfulgte ansikt til ansikt som forteller om livet de lever som er preget av ydmykelse, trakassering, undertrykking og ulike former for forfølgelse, det ble både sterkt og gripende. De er samtidig så streke i troen på Guds hjelp og løfter, selv om de vet at i neste øyeblikk kan de bli kidnappet og drept fordi de er en kristen.

De ba oss om å be for dem: ’Ikke be om at forfølgelsen må stoppe, men om at den forfulgte

kirke får stå styrket og være lys og salt. Og at vi fortsetter å skinne!’ I tiden som ligger foran oss som kristne i Norge, trenger vi å lære av våre forfulgte trossøsken hvordan de møter diskriminering, stigmatisering, forfølgelse og frykt.»

Marit Aavitsland Foss, kontormedarbeider i Åpne Dører

«Det jeg sitter igjen med etter turen er setningen: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann». Det var det jeg så i alle de fantastiske menneskene vi traff. De var så brennende engasjert og stolte virkelig på Herren, og la sitt liv i Hans hender. Det var rørende, trosbyggende og fint å få se glimt inn i ulike arbeid: De som jobbet i El Minja på en ungdomsleir vi besøkte, de 3 damene som reiste rundt og forkynte budskapet for barn. Ofte til fots med store, tunge kofferter fulle av barnematerialer. Å være i grottekirken og se titalls mennesker bli frelst, og være tilstede der og be for dem.»

Politimann fra Vestlandet

Har vært på to reiser med Åpne Dører, begge har vært bønneturer til noen av verdens mest lukkede land: «Selve reisen er en stor opplevelse, likevel er det dette jeg setter mest pris på – at jeg daglig blir minnet om å be for personer jeg har møtt. Jeg opplever at Gud legger mennesker på mitt hjerte. Lenge etter at jeg har kommet hjem kan jeg plutselig bli minnet om en av dem jeg har møtt på trur, og se ansiktet tydelig for meg. Noen av dem har jeg ikke engang snakket med – og så kan jeg bære dem framfor Gud i bønn. Jeg kan be for mennesker i flere år etter en tur»

En av lederne i Salt Bergen, etter reise til et land i den persisktalende verden

«Mitt sterkeste inntrykk fra min reise som bibelkurér var for meg å tørre og gjøre meg totalt avhengig av Guds hjelp, kanskje for første gang i livet. Og hjelpen kom på det mest mirakuløse vis.»

Til Egypt med Åpne Dører

I februar var Grete (64) og Ole Bjørn Vik (63) på sin første tur med reisetjenesten. De er bosatt på Skodje og har fire barn og 7 barnebarn. Ole Bjørn driver eget bilverksted, mens Grete er hjelpepleier ved Barnesykehuset i Ålesund.

Det var under et møte i Skodje bedehusforsamling at de ble utfordret til å reise på tur: «I talen nevnte områdeleder Olaug Lillian Bjørke dette med reisetjenesten. Vi hadde ingen umiddelbar tanke om at dette var noe for oss. Men i etterkant av møtet fikk vi en direkte invitasjon fra Olaug, og etter noen dager takket vi ja»

Grete og Ole Bjørn innrømmer at tanken på sikkerheten streifet dem: «Vi hadde hørt om kirkebombing, forfølgelse og trakassering, til og med drap. Var denne turen noe å gi seg ut på?» Men de bestemte seg for å legge reiseplanene og turen i Herrens hender. Grete forteller at hun opplevde en utrolig fred under hele reisen: «Trond Kjartan Michaelsen var en stødig reiseleder. Vi hadde et fint fellesskap i gruppa, både sosialt og åndelig. Hele veien var det folk som tok godt vare på oss, og vi hadde en trygg sjåfør og en fantastisk guide!» Det var spennende å være turist i Egypt, og de imponerende pyramidene og besøket på Egyptisk museum var høydepunkt i så måte. Det var også spesielt å være på Tahirplassen, samlingspunktet for revolusjonen i 2011. Like ved ligger Kasr el Dobara, Midtøstens største evangeliske kirke. Her fikk de delta på gudstjeneste: «Enkelte ting er vanskelig å gjengi med få ord. Denne gudstjenesten var en sånn opplevelse!»

Det som rørte ekteparet mest, var møtet med kristne søsken som står nederst på rangstigen: «Det var spesielt å lytte til deres hverdagshistorier, samtale og be med dem. Mest av alt er det tilgivelse som preger de kristne i Egypt. En uttalte at vi ikke skal be om at forfølgelsen må stoppe, men at de forfulgte må skinne for Jesus. Etter alt de har vært gjennom, er det sterkt å høre slike uttalelser»

En kveld kjørte reisefølget gjennom søppelbyen, på vei opp til de berømte grottekirkene. «Det trillet noen tårer i reisefølget den kvelden. Tenk å bo i den skitten og stanken! Likevel opplevde vi folket i byen som smilende og imøtekommende,» sier de og minnes sangen og musikken fra gudstjenesten i vintergrotten.

«Avslutningsvis vil vi varmt anbefale å reise med Åpne Dører. Det utvider både horisonten, tanken og hjertet», sier det blide ekteparet fra Sunnmøre.