Et globalt fenomen: Muslimer møter Jesus

p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Arial; color: #333333; -webkit-text-stroke: #333333; background-color: #fafafa}span.s1 {font-kerning: none}

Vi hører om vekkelser i Indonesia og om grupper av Jesus-muslimer i Bangladesh. Vi hører om enkeltpersoner som møter Jesus gjennom drømmer og syner i Iran, Afghanistan, Pakistan, Saudi Arabia, Somalia – ja overalt i den muslimske verden. Vi vet om grupper av (tidligere) islamske ledere som i hemmelighet kommer sammen for å studere Bibelen, for eksempel i Egypt. Iran har ifølge Operation World verdens største kirkevekst i prosent. Menigheter i Syria og Irak som har opplevd at en stor andel har flyktet fra krigshandlingene, melder likevel om flere mennesker til gudstjenester og bønnemøter enn noen gang. På tross av den intense forfølgelsen av kristne i det nordlige Nigeria fortsetter kirken å vokse. I en sum: Muslimer møter Jesus.

p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Arial; color: #333333; -webkit-text-stroke: #333333}p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 14.0px Arial; color: #333333; -webkit-text-stroke: #333333}p.p3 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Arial; color: #333333; -webkit-text-stroke: #333333; min-height: 14.0px}p.p4 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Arial; color: #333333; -webkit-text-stroke: #333333; background-color: #fafafa}span.s1 {font-kerning: none; background-color: #fafafa}span.s2 {font-kerning: none}

David Garrison, forfatter av boken «A Wind in the House of Islam: How God is Drawing Muslims Around the World to Faith in Jesus Christ» (2014), har gjennom flere år forsket på fenomenet. En av historiene han forteller til Premier Christianity handler om en ung jente i Iran:

Nadia fra Iran

Ti år gamle Nadia ble ikke overrasket da hennes far underskrev en ekteskapskontrakt og at hun to år senere måtte flytte sammen med en tjue år gammel ektemann. Dette er ikke uvanlig i den islamske republikken Iran. Etter en tid ble mannen hennes opium-avhengig, noe som heller ikke er uvanlig i Iran. To av Nadias brødre var også narkomane. En av dem ble dømt til fengselsstraff for å ha drept en mann i narkorus. Den andre broren begikk selvmord. En dag fikk Nadia i hemmelighet et Nytestamente på farsi fra en kusine som nylig var blitt kristen. Nadia ba: «Allah, vis meg sannheten.» Etter hvert som hun leste følte hun at hjertet åpnet seg som en dør. «Inni meg følte jeg meg varm og tørst. Men nå fikk jeg drikke kaldt vann, og jeg ønsket bare å drikke mer. Da startet Jesus å arbeide med meg. Det var en forunderlig opplevelse, noe jeg aldri hadde opplevd tidligere.» I løpet av en uke ledet hun sin mann og deres tre barn til tro på Jesus.

Det Nadia opplevde, skjer med tusenvis av andre kvinner og menn i Iran og utover den muslimske verden.

Jesus-bevegelser

David Garrison har i fem år samlet informasjon om bevegelser blant muslimer som kommer til tro på Jesus. For å definere det som en «bevegelse» må det være minst 100 nye menigheter eller 1000 døpte i en periode på 20 år. Garrison prøver å finne ut hvordan og hvorfor muslimer kommer til tro på Jesus og så blir døpt. Dåpen er en sterk bekjennelseshandling som de vet kan lede til dødsstraff ut fra islamsk lov.

David Garrisons arbeid har ført ham til alle hjørner av den muslimske verden, fra Vest-Afrika til de indonesiske øyene. I denne prosessen har han besøkt 44 bevegelser med mer enn 1000 kristne med muslimsk bakgrunn (Muslim Background Believers). Som et tegn på den radikale omvendelsen til sin nye tro er de døpt til Jesus Kristus. Garrison har lyttet til og samlet mer enn ett tusen vitnesbyrd. Her er ett av dem:

Akbar al-Masih fra Afghanistan

Garrison møtte Akbar i byen Rawalpindi i Pakistan dit han var kommet på grunn av krigen i hjemlandet. Som så mange andre pastunere i Afghanistan hadde han flyktet. Etter den USA-ledede invasjonen i 2012 slo han følge med millioner av flyktninger som strømmet til flyktningeleirer på den andre siden av grensen. Der møtte Akbar en kristen familie som fortalte ham om kristen tro.

«Jeg het opprinnelig Muhammed Akbar,» forteller han. «Det betyr ´Muhammed er den største´. Mens jeg var på utkikk etter en jobb, kom jeg til en kino som viste en film om profeten Isa. Jeg så filmen helt alene, og jeg lærte mange ting jeg ikke visste fra før. Da jeg så hvordan de slo Jesus og naglet ham til korset, sa jeg til meg selv: «Nå vil Jesus påkalle ild fra himmelen for å gjøre ende på dem!» Men i stedet så Isa ned på dem med barmhjertighet og sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Da sa jeg i mitt hjerte: «Dette er for meg, og slik ble jeg en etterfølger av Jesus. Jeg forandret navnet mitt til Akbar al-Masih som betyr ´Messias er den største`.»

På Afrikas horn har sjeik Hasan ledet 400 sjeiker til tro på Jesus

«Kjernespørsmålet jeg stiller,» sier Garrison, er: «Hva gjorde Gud da han bragte deg til tro på Jesus? Fortell meg historien din.»

«Juledag var jeg på Afrikas horn. Jeg satt på gulvet sammen med 20 ledere fra et gammelt muslimsk samfunn og lyttet, nesten vantro, til det de fortalte om sin oppdagelse av at Isa al-Masih (Jesus Kristus) er Gud iblant oss og at han er den eneste veien til frelse. «Det er fantastisk,» sa jeg. «Men hvor mange av dere er døpt?» Jeg visste at dåpen var skillet mellom dem som var begeistret for Jesus og dem som virkelig ville følge ham. Til min overraskelse løftet 19 av 20 hånden sin. Men en av dem lo og pekte på ham som ikke hadde løftet hånden: «Han skal døpes neste uke!»

Den neste dagen fortalte en sjeik (religiøs leder) som het Hasan, sin historie: «En afrikansk evangelist ga meg Injil (Det nye testamente) på arabisk. Fordi det var på Guds språk, arabisk, visste jeg at det måtte være sant, så jeg begynte å lese det.» Den påfølgende natten hadde Hasan en drøm: «Jeg så en høy minaret. Men jeg ble urolig da jeg så en mann knuse minareten. Da jeg så nærmere etter, så jeg at den mannen var meg selv!»

Sjokkert over drømmen våknet Hasan i panikk. «Jeg drømte det samme tre ganger,» forteller han. «Den neste dagen fant jeg evangelisten igjen og krevde å få vite hva drømmen betydde. Han så på meg og smilte: «Du kommer til å vinne mange andre sjeiker for Jesus.»

I dag reiser sjeik Hasan fra landsby til landsby og snakker med sjeiker som er religiøse ledere for de muslimske samfunnene. «Inntil nå,» sier han, «har jeg ledet 400 sjeiker til tro på Jesus Kristus.»

En unik bevegelse

Garrison hadde behov for å vite om det han opplevde, var unikt eller om det var noe som hadde skjedd i perioder i løpet av islam 1400-årige historie. Det han oppdaget, var at overgangen fra én religion til en annen nesten utelukkende hadde vært fra kristendom til islam. Så det som skjer i dag, med motsatt retning på konverteringer, er ganske unikt. I løpet av islams 1400 år har den «slukt» mange kristne samfunn. I områder som i dag er sterke islamske bastioner, var det før islam store kristne befolkningsgrupper. Det var kristendommens kjerneland.

Det var bare noen få bevegelser av muslimer som gikk over til kristen tro før det tjuende århundre. Men i de første årene av det 21. århundre kan det dokumenteres 69 bevegelser av muslimer som kommer til tro på og blir døpt til Jesus. De fleste av disse bevegelsene i vår samtid teller titusener.

Hva er det som skjer i den muslimske verden som fører til at så mange forlater islam for å omfavne noe som de risikerer å dø for, nemlig et nytt liv i Jesus Kristus?

Mange peker på de store utfordringene innad i den muslimske verden. Sjiamuslimer og sunnimuslimer står mot hverandre, arabere og persere hater hverandre, ekstremister bekjemper moderate, militante og pasifister står mot hverandre i islams navn. Ungdommer som finner ikke arbeid og undertrykkelsen av kvinner er uttrykk for misnøye med mangelen på oppfyllelse av islams løfter. Titusener muslimer viser sin frustrasjon over egne samfunn ved å emigrere til Vesten, andre har gjort opprør som ledet til «den arabiske våren». Men vold og opprør er ikke nye fenomener i den muslimske verden. Historien er full av den slags. Hva er det da som er annerledes i dag?

Amaal

var en 23 år gammel muslimsk kvinne med et smil som kunne lyse opp et rom. Vennskapet med en ung kristen familie ledet henne til tro på Jesus. Amaal delte umiddelbart sin nye tro med sin mor. «Jeg burde drepe deg for dette,» sa moren. Amaal ble forskrekket og dro hjemmefra. Hun fikk arbeid på et hotell, men der fikk hun tilbud om diverse goder i bytte mot seksuelle tjenester. Hun flyktet på nytt.

Noen år senere skjulte Amaal seg hos et vennlig muslimsk ektepar. Hun fikk et Nytestamente av en kristen, men hva skulle den kristne si til en som hadde betalt en så høy pris for sin tro på Jesus? Snart leste imidlertid Amaal dette ordet i Det nye testamentet: «Vokt dere for menneskene. De vil overgi dere til myndighetene og piske dere. Når de arresterer dere, vær ikke bekymret for hva dere skal si. Det skal bli gitt dere, for det er ikke dere som taler, men Den hellige ånd som Far gir dere» (Matteus 10,17-20).

Amaals øyne var fylt av tårer. «Han visste,» sier hun, «Jesus visste!» For Amaal var det nok. Jesus visste hvor hun var og hva hun skulle møte. Han ville alltid være med henne.

Møte mellom kristne og muslimer

I århundrer har kristne enten kjempet med muslimske hærer – arabiske og ottomanske – eller unngått kontakt med den muslimske befolkningen. Til og med når vestlige makter okkuperte muslimske områder, ble kristne misjonærer holdt borte fra muslimer for å unngå at det ble skapt religiøse konflikter. De ble instruert av kolonimakten til bare å gå til samfunn som var mer mottakelige for budskapet deres. Først mot slutten av det tjuende århundre, da vestlige nasjoner ikke lenger var kolonimakter, begynte kristne misjonærer å vende sin oppmerksomhet mot den muslimske verden. Dette nye engasjementet inkluderte oversettelser av evangelieskrifter til lokale muslimske språk. Men siden mange muslimer var analfabeter, måtte en også finne andre, ikke-skriftlige måter å formidle evangeliet på. Det ble laget filmer, slik som Jesus-filmen, og muntlig baserte audioprogrammer med Bibelhistorier. Disse produktene fikk en eksepsjonell utbredelse gjennom videokassetter, radioprogrammer, satellitt-TV og senere internett. Bak dette arbeidet var det mye bønn fra mange trofaste forbedere.

Bønnesvar i Ramadan.

For 23 år siden begynte en liten gruppe kristne å be for muslimer gjennom den muslimske fastemåneden ramadan. Muslimer ber og faster i 30 dager, og de ber spesielt om at Allah må tale til dem. I dag er flere hundre tusen kristne involvert i «30 dagers bønn for den muslimske verden». Disse trofaste bønnefolkene som roper til Gud for verdens 1,7 milliarder muslimer, ber Gud om å åpenbare seg selv for dem. Det er ingen tilfeldighet at 82 prosent av alle disse bevegelsene av muslimer som kommer til tro på Jesus, har skjedd de siste 23 årene. Bønnene til Guds folk er aldri forgjeves.

Koranen fører mennesker til Jesus

Vi kan også se andre faktorer som Gud bruker når han skaper disse Jesusbevegelsene blant muslimer. Noen av dem er det som skjer innenfor islam. Mange muslimer som begynner å følge Jesus, forteller om frustrasjonen de opplever på grunn av all volden og uroen i de muslimske samfunnene. Andre ser motsetningene på Muhammeds og Jesu liv. De ser at Jesus reflekterer det ideelle livet som de lengter etter i sitt hjerte. Men kanskje mest overraskende er den rollen Koranen spiller i deres omvendelse. Koranen har hatt en nesten magisk makt over muslimer. Men samtidig er den en vanskelig tilgjengelig bok, lest og hørt på arabisk slik det ble skrevet i det åttende århundre, et språk de færreste forstår i dag. Kong Fahd i Saudi Arabia startet et ambisiøst prosjekt med å oversette Koranen til alle verdens språk. Han ville blitt overrasket over hvor mange muslimer rundt om i verden som peker på at det var gjennom lesing av Koranen på deres eget språk at de besluttet at de ikke lenger ville følge islam.

David Garrison møtte Amid, en kristen med muslimsk bakgrunn, i det sørlige Asia. «Da jeg leste Koranen på mitt eget språk, innså jeg at jeg var fortapt,» fortalte Amid. Men han kunne ikke finne noen løsning på behovet for frelse i koranen. «Koranen nevnte heller ingen titler på Muhammed, men den fortalte om 23 titler som Allah ga Isa (Jesus). Islam lærer at Muhammed er død men at Isa lever hos Allah nå. Muhammed kommer ikke tilbake, men Isa kommer tilbake på dommens dag. Bare fire ganger står det i koranen om Muhammed, men det står om Isa 97 ganger. Muhammed er ikke en frelser, men Isa sitt navn (hebraisk: Jeshua) betyr «Frelser». Muhammed er bare en budbringer, men Jesus er kalt Ruhullah som betyr «Allahs Ånd».»

Disse oppdagelsene ledet Amid – liksom mange andre muslimer – til å lese Det nye testamentet der de kunne oppdage mer om Jesus. Denne uventede veien fra koranen til evangeliet går mange mennesker i hele den muslimske verden.

Hva er vår oppgave?

Hvordan kan vi ta del i denne bemerkelsesverdige bevegelsen? David Garrison forteller hva han har oppdaget:

For det første må kristne bekjempe sosial urettferdighet. Når kristne står opp for fattige og diskriminerte, er det en mektig røst. Det er gode vekstvilkår for islam i omgivelser der det er sosial urettferdighet. Av denne grunn har islam fått fotfeste i vestlige minoritetssamfunn. Muslimer føler på rasisme og sosial diskriminering.

En annen positiv måte vi kan støtte opp om den muslimske Jesusbevegelsen på, er gjennom bønn. Vi kan være med i «30 dagers bønn» for den muslimske verden, eller vi kan ganske enkelt be stille bønner hver gang vi hører om hendelser, ofte tragiske, i den muslimske verden, eller når vi møter muslimer og muslimske uttrykk i vår hverdag. Når vi ber, fremmer vi Kristi herredømme blant muslimer.

Vi kan også være med på å støtte evangelisering blant muslimer. På tross av volden og opprørene vi ser så mange steder i den muslimske verden, må vi ikke slutte å proklamere evangeliet. I dag er tiden for muslimers frelse, og vi må bruke alle de midler vi har for å gi muslimer et alternativ til de triste realitetene de møter i sin hverdag.

Gud bringer muslimer til vår dør

David Garrison minner til sist om det faktum at muslimer er kommet til vår dør. Er det av Gud? Hvordan responderer vi? Fremfor å frykte og reise oss mot muslimer som kommer til våre byer og samfunn, kan vi glede oss over de mulighetene det gir oss til å tjene dem i Jesu navn og dele med dem det håp vi eier i troen på Jesus.