Barn holdes utenfor fordi de er kristne

«Du kommer til helvete!»

Fatimas ord stakk i Maryams hjerte. Fatima snudde seg og gikk bort fra klassevenninnen og lot henne være igjen alene.

Maryam er den eneste kristne jenta i klassen. Ingen ønsker å snakke med henne, ingen vil henge sammen med henne. 11-åringen fra Tunisia vet altfor godt hva forfølgelse betyr i nordafrikansk sammenheng.

Å bli plaget på skolen er en del av hverdagen for kristne barn i land med muslimsk majoritet. Ofte hører de beskyldninger som: «Du fornekter din opprinnelse», «du vil bli straffet med evig ild», «du tror på mange guder» eller «dine foreldre er syndere.»

Livet, både på skolen og generelt, kan være svært vanskelig for barna og foreldrene, sier Ibrahim*, en pastor fra Algerie. Som far til tre tenåringer vet han dessverre hva kristne barn i Nord-Afrika gjennomgår. Etter skoletid har han mange ganger lyttet til sine barn, der de forteller om mobbingen de blir utsatt for. «Selv lærere deltar noen ganger i trakasseringen,» sier han.

Ibrahim forteller hvordan barna kommer skuffet hjem, og hvordan de føler seg ydmyket. Dette er vanlig for kristne å oppleve i Nord-Afrika.

Søvnløse netter

«Den ene av sønnene mine gikk gjennom en svært vanskelig periode for noen år siden. Det som skjedde på skolen, gikk så sterkt inn på ham at han var redd for å sove alene på sitt eget rom.»

Ibrahim og hans kone ba i lang tid for og med sønnen, og snakket mye med ham. Etter tre måneder hadde han bearbeidet det som hadde skjedd, og klarte å sove normalt.

«Når våre barn blir mobbet, blir vi selvfølgelig sinte. Som foreldre føler vi oss fengslet i utdanningssystemet her. Barna er forpliktet til å lære vers fra Koranen, og alle foreldre i kirken lider på grunn av det. Vi er forpliktet til å hjelpe våre barn med å lære versene fra Koranen, og til å ta gode notater. De må lære minst ett vers i uken,» forklarer Ibrahim.

«Vi prøver å lære dem at de kan be for dem som mobber og plager, på tross av fiendtligheten de opplever. Når unge muslimer stiller spørsmål ved våre barns tro, bør de være åpne for å gi dem svar, slik at de kan lære om den kristne troen. Det viktigste vi kan gjøre som foreldre er å be for barna våre.»

Når det gjelder Maryam, kommer hun noen ganger gråtende hjem fra skolen. Foreldrene hennes er gode lyttere, og de trøster Maryam så god de kan. Samtidig viser de hva Bibelen lærer om forfølgelse og den motstanden kristne opplever, og de ber ofte sammen med henne.

Maryam vet at hun ikke er det eneste kristne barnet som har det tøft på skolen. På barnemøtene i kirken snakker hun noen ganger med de andre barna om det. Kirken er stedet hvor hun vet at hun er akseptert.