Når Kirken blir eksponert: Syria

Syria har det siste året blitt et farligere sted å være kristen. Ifølge World Watch List har landet klatret 12 plasser og er nå blant de ti landene i verden der kristne opplever mest forfølgelse. Bak tallene skjuler det seg mennesker som lever med konstant uro og et valg ingen ønsker å ta: skal de bli eller flykte.

Volden blusser opp

Syria (6) har i år kommet inn blant de ti verste landene når det gjelder forfølgelse av kristne, opp fra 18. plass i fjor. Dette er den mest dramatiske endringen i rapporteringsperioden for World Watch List 2026.

I desember 2024 falt Assad-regimet, og gruppen Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) tok kontroll over statsapparatet. Situasjonen for kristne endret seg dramatisk. Til tross for en håpefull start, med løfter om religionsfrihet i Syria for mennesker av alle trosretninger, har vold mot kristne nådd et ekstremt høyt nivå.

I rapporteringsperioden for World Watch List 2026 ble minst 27 syriske kristne drept av trosrelaterte grunner, men det reelle tallet er trolig høyere. Dette, sammen med andre tilfeller der kristne ble angrepet, forklarer den markante økningen i landets voldspoeng for 2026, og Syrias oppgang på listen.

I samme måned som HTS overtok, angrep ukjente væpnede menn det gresk-ortodokse erkebispedømmet i byen Hama. De ødela kirkelig eiendom og religiøse symboler og skjendet gravene på en nærliggende kristen kirkegård.

Volden som har blusset opp handler om angrep på kirker og en økning i antallet drap på kristne, inkludert selvmordsangrepet mot Mar Elias gresk-ortodokse kirke. Den syriske regjeringen la skylden for dette angrepet på en IS-celle.

Vold er ikke den eneste kilden til økt press på kristne. Den midlertidige grunnloven fra mars 2025 sentraliserer makt hos presidenten og etablerer sharia som hovedkilde for lovgivningen i landet. Likevel er politisk makt fortsatt fragmentert et år etter at Assad måtte flykte, og omfattende uorden gir rom for sekteriske og voldelige aktører.

Press i byene

I Syria har den kristne befolkningen vært konsentrert i storbyer og andre steder som har vært i fokus i kampene om strategisk kontroll over landet. Presset er størst i Idlib og enkelte andre nordlige områder som har vært under påvirkning av IS-celler og det tyrkiske militæret. De har kontrollert noen av grenseområdene i ti år. De få kristne som ikke allerede har forlatt disse områdene frykter for framtiden.

Presset er høyt i Syrias to største byer, Damaskus og Aleppo. Kirker er under konstant overvåking og blir utsatt for byråkratiske forsinkelser som påvirker aktiviteter og renovering. Kjøretøy med høyttalere kjører gjennom kristne nabolag i Damaskus og oppfordrer innbyggere til å konvertere til islam. Kirker har fått løpesedler som krever konvertering eller betaling av jizya, en skatt på ikke-muslimer for å kjøpe seg trygghet.

Uansett hvor de bor, er kristne sårbare. Loven gir liten anerkjennelse til baptistiske, evangelikale og pinsekarismatiske menigheter, noe som utsetter dem for betydelig press på grunn av en oppfatning om at de evangeliserer blant muslimer og sympatiserer med «vesten». Den ortodokse kirken er heller ikke utenfor fare, dette på grunn av sin synlighet i samfunnet og sine antatte bånd til det tidligere regimet.

Mange kirker begrenser sine aktiviteter av sikkerhetsgrunner, særlig etter det dødelige angrepet på Mar Elias-kirken i Damaskus i juni 2025. Angrepet har ført til at mange kristne helt har sluttet å gå i kirken. Den bredere trusselen om flere angrep og økende islamistisk radikalisme har drevet troende til å skjule kristne symboler og unngå enhver offentlig markering av sin tro, særlig i områder med muslimsk flertall eller ved sjekkpunkter.

Større eksponering

Gitt kirkens sterke historiske tilstedeværelse i Syria, har syriske kristne mindre mulighet til å gå under jorden enn kristne lokalsamfunn i andre deler av verden der Kirken er av nyere dato. Historiske kristne fellesskap, der de ortodokse er størst, etterfulgt av melkittiske katolikker, møter økende press fra både dagens regime og ekstremistgrupper, samt bredere sosial fiendtlighet. Utfordringer inkluderer byråkratiske forsinkelser som påvirker aktiviteter eller renovering, konstant overvåking og målrettede trusler mot trosledere og kirker. Kirker har blitt utsatt for fornærmelser, bombeangrep og trakassering.

Hvordan er framtiden?

For bare ti år siden var det over én million kristne i Syria. I dag er det rundt 300 000 igjen. Resten har flyktet – til naboland, til Europa, eller til en uviss framtid langt hjemmefra.

De som blir igjen, blir stadig mer synlige og mer sårbare. Kristne har dype røtter i Syria, helt tilbake til kristendommens første århundrer. Nettopp derfor kan de ikke bare forsvinne i mengden. Kirker står der de alltid har stått. Klokkene ringer, men lavere enn før.

Syria er igjen blitt et land der det å gå til kirken kan koste deg livet. Spørsmålet mange stiller seg, er ikke lenger hvordan framtiden ser ut – men om de har en framtid i sitt eget hjemland.