Står fast i troen, takket være Guds hjelp og dine bønner

Som mange andre kristne med hindu-bakgrunn, kom Kirti til tro etter at Gud hadde helbredet henne. På den tiden var det flere fra Kirtis storfamilie som fulgte Jesus.

Like etter omvendelsen, ble Kirti og de andre troende innkalt til et landsbymøte.  «De dannet en ring rundt oss og kom med advarsler og trusler for å få oss til å fornekte Jesus.»

Noen av de kristne klarte ikke å stå imot presset, men Kirti og flere med henne, stod fast. De ble fortalt at de måtte møte opp samme sted neste dag.

«Da truet de med å kaste oss ut av landsbyen, dersom vi ikke nå frasa oss troen på Jesus. Men vi nektet! Igjen ble vi sendt hjem, også denne gangen med beskjed om å møte opp samme sted neste dag. Da vi ankom, så vi at de hadde tatt med seg kjepper for å slå oss. Vi ble lammet av frykt, og til slutt klarte vi ikke å stå imot. Vi gav offentlig avkall på vår tro, men i hemmelighet fortsatte vi å følge Jesus.»

Hver søndag samlet en gruppe troende seg i hjemmet til Kirti i all hemmelighet.  «Etter to måneder ble vi avslørt, og de kalte oss inn til et nytt møte. De konfronterte oss med at vi hadde sluttet å følge Jesus, og lurte på hvorfor vi likevel var samlet i Guds navn. Deretter kom en hel mobb til huset vårt. De brente Bibelen og sangboken min, og truet med å drepe meg. Senere kom de tilbake for å stjele alt vi hadde av matvarer. De tok også kyllingene og geitene våre. Alt ble brakt til samfunnshuset, der de laget til et festmåltid for hele landsbyen, til og med av geitene, som var kjæledyrene våre. Etterpå sa de triumferende: Dette er straffen for deres tro. Gi avkall på Jesus Kristus for resten av livet!»

Etter dette mildnet forfølgelsen, da landsbybeboerne trodde familien endelig hadde gitt opp sin tro på Gud. Men Kirti fortsatte å følge Jesus trofast, i skjul. Etterhvert begynte de tro- ende å komme tilbake til Kirtis hjem. Gud helbredet flere av de syke som ble bedt for.

«Mens vi fortsatt var samlet, omringet en hel mobb huset vårt. De brøt seg inn og slo oss, mens de dro oss ut av hjemmet. Så skrek de til meg: På grunn av deg, er alle landsbybeboerne blitt troende. De har sluttet å tilbe gudene til våre forfedre.

Som følge av mishandlingen, ble ryggraden min knust, og jeg er fremdeles ikke i stand til å arbeide. De fortsatte å true meg, men Gud gav meg styrke til å bære smerten. Det eneste jeg kunne gjøre, var å be: Herre, om det er din vilje - redd oss! Og Gud grep virkelig inn! Etter en stund ble forfølgerne trette og forlot oss.»

Gjennom Åpne Dørers partnere ble Kirti og de andre troende brakt til et midlertidig skjulested, og de fikk økonomisk støtte til medisinsk behandling.

Etter en tid i skjul, gikk Kirtis ektemann tilbake til landsbyen for å se til familiens hjem. Da ble han på nytt truet på livet.

«Etter dette ble mannen min veldig engstelig», forteller Kirti.  «I sin fortvilelse foreslo han at vi skulle gi avkall på troen. Men jeg nektet. Vi flyttet tilbake til landsbyen, og mannen min forsikret landsbybeboerne om at vi ikke lenger var kristne.»

Å få tak i vann hemmelig

Folket i landsbyen tvilte på ektemannens ord.  «De unngikk oss og forbød oss å hente vann fra den lokale brønnen. Jeg måtte gå etter vann i skjul, rundt midnatt.»  Presset økte:  «Vi ble nektet arbeid, og fikk heller ingen støtte fra staten. Men jeg gav aldri opp troen min. Mesteparten av tiden manglet vi mat, men Gud sørget for oss.»

På nytt begynte troende i hemmelighet å samles i Kirtis hjem, og på nytt ble de avslørt. «De ba oss skrive under på at vi aldri mer ville gå i kirken eller praktisere vår kristne tro, men vi avslo.»

Landsbybeboerne bestemte seg for å finne en endelig løsning på problemet. En natt omringet flere menn familiens hus. De brøt seg inn, og tok med seg ektemannen. Deretter låste de Kirti inne.

«De ville ha hevn fordi jeg var så sterk i min tro»

Kirti skrek i fortvilelse, men det tok flere timer før hun endelig ble reddet av noen troende venner. Etter seks dager kom fangevok- terne tilbake til landsbyen, de hadde med seg Kirtis mann. Han var ugjenkjennelig etter all torturen han hadde vært utsatt for. Kirti hørte hvordan han ba for livet sitt, og ba om miskunn siden han hadde fire små barn å forsørge.  «Jeg stod på avstand. Det eneste jeg kunne gjøre, var å be: Herre, må din vilje skje. Så ble han slept bort. Jeg kunne ikke lenger se ham, men jeg hørte hvordan de tok livet av ham. Han ble drept for sin tro, og på den måten fikk også forfølgerne hevn fordi jeg stod fast i troen.»

Kirti ble bedt om å hente liket av ektemannen, og fikk hjelp av noen medtroende.  «Neste dag ønsket jeg å gravlegge ham, men landsbybeboerne tillot ikke at han ble gravlagt på det lokale gravstedet. Jeg måtte gravlegge ham i hagen vår.»

Kirtis sterke tro

I dag bor Kirti sammen med sin svigermor, og barna hennes blir tatt hånd om på et kristent barnehjem. Verken Kirti eller svigermoren er i stand til å arbeide. Men Kirti har overlatt alt i Jesu hender:  «Jeg bekymrer meg ikke. I alle mine prøvelser, vil Gud hjelpe meg og jeg klynger meg til hans ord. Der står det at Herren vil sørge for alle mine behov. Selv er jeg ikke i stand til å lese Bibelen, men jeg har hørt disse løftene og husker dem i mitt hjerte.»

Kirti er ikke bare takknemlig til Gud, men også til sin verdensvide familie av troende. «Dere har vært der for oss hele tiden. Takket være dere, har vi fått både medisinsk hjelp, mat og klær.»

I tjenesten for forfulgte kristne er det utfordrende å ikke kunne befri våre søsken ut av lidelsen. Men vi kan stå med dem i stormen. Kirti lever med savnet etter ektefelle og barn, hun har alvorlige skader i ryggen og kan ikke engang lese Bibelen selv. Likevel er hun som en edelsten i ruinene av et nedbrent hus, når hun sier:  «I alle mine prøvelser hjelper Gud meg.»

Når vi spør hvordan vi kan hjelpe Kirti, er det ikke penger hun ber oss om, men forbønn. Hennes ønsker er like vakre som perlene på et halskjede:  «Be for utdanningen til barna mine, de kjemper. Be også om et nytt hjem for oss. Be for en gammel dame i landsbyen min som opplever store forfølgelser for sin tro. Og be for min manns mordere. Må Gud forandre deres hjerter og må også de ta i mot Jesus i sine liv. Til slutt – be om frelse for alle i landsbyen min! »