«Stå sterke i stormen» styrker troen under koronakrisen

Det er sterkt å se hvordan kirken i Sentral-Asia bringer håp til andre under koronakrisen. Deres vitnesbyrd viser en sterk kirke som vet hvordan de skal handle i en krise. Noen steder gir kristne ut mat og munnbind, mens andre bruker internett til å oppmuntre troende og for å nå nye mennesker med evangeliet, også når alt er stengt ned.

Hvordan har de lært å handle på denne måten? Deler av svaret er «Stå sterke i stormen»-undervisningen gitt av Åpne Dører. Denne treningen utruster kristne i møte med forfølgelse, men undervisningen er like relevant under andre utfordringer.

Som Åpne Dører feltarbeider deltok jeg på et slikt program i 2012. Deltakerne bestod av unge troende med muslimsk bakgrunn. Det var både «unge og gamle» i troen, men mange av temaene var nye for dem alle.

Hovedprinsippet i «Stå sterke i stormen»-undervisningen er at når du møter forfølgelse er det viktig å vite hvem du er i Jesus. Undervisningen er åndelig, men også praktisk, og den ble gitt av en som har opplevd forfølgelse selv – han visste hva han snakket om.

Under denne koronakrisen har jeg reflektert over det jeg lærte den gang. Og jeg oppdager at undervisningen er like relevant i dag i de utfordringene vi møter i forbindelse med covid-19.

Glede i møte med lidelse

Når jeg ser gjennom notatene blir jeg minnet på hvor underviseren startet:

Jesus sa at vi skulle lide i denne verden, men han sa også at vi skulle glede oss. Når noen sier du skal glede deg, forventer du gode nyheter – men hvordan gleder en seg i lidelsen?

Jakob sa: «Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.» Nøkkelen er glede og Bibelen forteller oss at vi skal glede oss. Hvorfor? Fordi vår tro må bli testet for at vi skal kunne vokse – å vokse for å bli mer lik Jesus er noe å glede seg over.

Jeg vet ikke hva som vil skje i fremtiden, men Jesus er med deg og gir deg nåde til å stå sterk. Gled deg, for glede er frukt av Den hellige ånd og reflekterer vår tro på Gud.

Da underviseren delte dette ble det klart for meg at lidelse er en del av det kristne liv. Dette var noe jeg også måtte akseptere i mitt eget liv. Jeg ønsket å være full av glede og humor – men samtidig ønsket jeg å vokse åndelig. Jeg har erfart at min største åndelig vekst skjer under egne personlige kriser: Når jeg har mistet noen jeg er glad i, arbeid, helse og perspektiver. Det jeg lærte under «Stå sterke i stormen» var at troen min måtte testes for at jeg skulle vokse. Når troen testes skapes utholdenhet.

Jeg opplever jeg at denne undervisningen er et viktig verktøy for å håndtere koronakrisen. Det er en tid for alt. I Forkynneren 3:4 står det at det er ‘en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse.’

Det er utfordrende å finne noe å glede meg over i denne tiden. Jeg prøver å huske på de små tingene som: jobb, familie, venner, kollegaer og naturen. Jeg trenger å le av gode vitser og humoristiske situasjoner hver dag. Men jeg må velge å se etter disse tingene.

Jeg lengter etter fruktene av dette – fordi glede er også en åndelig kraft i disse tider.

Døden kommer før oppstandelsen

Lidelse er en sentral del av evangeliet; oppstandelsen kommer etter døden. Hvordan kan vi forklare dette til nye troende? Dersom du venter på oppstandelsen må du være forberedt på lidelse. Vi må forstå kraften i Jesu oppstandelse og hvordan han måtte lide. Døden kom før oppstandelsen.

I lys av påsken er dette fundamentet i vår undervisning om kristen tro. Dette er ikke bare tro, men realiteten i våre kristne liv. Dette er kjernen i det Jesus gjorde og hvordan Gud forandret historien og vår fremtid – for våre forfulgte søsken, men også for meg og deg.

Perspektivene i undervisningen går forbi livet her på jorden. Når jeg tenker på familiemedlemmer jeg har mistet holder jeg fast på Guds ord. Ikke alt må skje i dette livet. Jeg ser frem til det som kommer.

Underviseren fortsatte ved å si:

For denne verden er døden endepunktet, lidelsen er slutten. Men Jesus er begynnelsen. I John 12:24 står det: ‘Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.’

Lidelse viser oss hvor vi må vokse

En annen lærdom jeg ble minnet på:

Gud bruker forfølgelse for å vise oss den rette vei, ikke den lette vei. Bruk forfølgelsen til å se hvor vi er og hvem vi er. Er du en god far til dine barn? En god ektemann, en god kristen?

Denne undervisningen går dypt! Den minner meg på Ilmur, en huskirke-leder og evangelist fra Sentral-Asia. Ilmur ble forvandlet av Gud da han kom til tro. Etter at han deltok på Åpne Dørers trening fortalt han: «Denne undervisningen har vært til stor hjelp for meg og min familie. Nå vet jeg hva jeg må jobbe med i mine relasjoner. Hensikten i livet er å leve etter Guds vilje – å elske og respektere min kone, å være et godt eksempel for mine tre sønner. Dette var nytt og interessant for meg. Jeg lærte at kvinner har samme verdi som menn i Guds øyne. Vi – menn og kvinner – har ulike roller, og menn er ikke opphøyd over kvinner. For en sentralasiatisk mann som meg var dette nytt, men jeg ønsker å ta til meg Guds ord.»

Ilmur lærte å stå på Guds ord selv når det førte til forfølgelse. Det forvandlet livet hans og relasjonen med konen og sønnene. Og han delte troen overalt hvor han gikk. Han ble en rollemodell i lokalsamfunnet, ikke bare for det kristne samfunnet. Folk så hans kjærlighet og hvordan han var en god ektemann og far. De kjenner hans muslimske bakgrunn og hvordan hans nye tro har forandret ham.

Kanskje bruker Gud disse vanskelige tidene til å vise oss den riktige vei, ikke den lette vei? Denne tiden er med å teste min tro. Hva er det jeg tror på? Hva holder jeg fast på? Hvordan når jeg ut til andre? Hva sier Gud i denne tiden i livet mitt? Er jeg forberedt på lidelse, forberedt på å vokse, og følge jeg Hans vei og ikke min egen?

Jeg har brukt tid på å reflektere og spørre meg selv disse spørsmålene. Jeg så tilbake på det jeg har lært. Med dette som fundament i livet mitt kan jeg se forbi det som skjer akkurat nå. Jeg kan se fremover, til tross for denne utfordrende krisen vi opplever. Jeg kan minne meg på å se på det positive, vise kjærlighet til dem rundt meg og huske på Guds kjærlighet.