
5 min lesing
Da Lola mistet hørselen, ble hun sett på som en skam av familien. Men gjennom troen på Jesus oppdaget hun en verdi og et håp som har forvandlet livet hennes.
Lola ble ikke født døv. Hun var en frisk og livsglad, liten jente – men alt forandret seg da hun som barn falt av en huske og skadet hodet.
Ulykken gjorde henne døv og påvirket også evnen hennes til å snakke. Foreldrene hennes prøvde alt – de tok henne til flere leger, også i utlandet for behandling – men ingenting kunne gjøres.
«Før jeg mistet hørselen, var foreldrene mine glad i meg», f orteller Lola. «Pappa gjorde alt han kunne for å hjelpe meg, men ulykken snudde livet mitt på hodet.»
I Sentral-Asia, der Lola vokste opp, blir funksjonshemninger ofte sett på som en forbannelse, og mange betrakter døve som mindre verdt. Lolas familie var ikke et unntak.
«Foreldrene mine så på meg som en skam», sier hun. «De sendte meg først til en vanlig skole for å skjule at jeg var døv, men jeg klarte ikke å følge undervisningen. Til slutt måtte de sende meg til en skole for døve.»
Gjennom oppveksten opplevde Lola avvisning fra både familien og samfunnet. Slektningene ignorerte henne, og hun følte seg isolert og ensom.
Som voksen levde Lola fortsatt med smerten fra barndommen. Men en dag tok livet en uventet vending. En kristen evangelist inviterte henne til kirken.
«Jeg hadde mange problemer, og jeg bestemte meg for å prøve noe nytt», forteller hun. I kirken møtte Lola andre døve som kommuniserte, lo og viste en varme og aksept hun aldri hadde opplevd før.
«Jeg ble overrasket over hvordan de respekterte hverandre. Jeg ville lære mer om Gud og lengtet etter en forvandling i livet mitt», sier hun. Etter å ha sett forskjellen mellom livet til kristne og det hun selv kjente fra islam, valgte hun å følge Jesus. I 2014 tok hun imot Ham som sin Frelser.
Lolas beslutning om å følge Jesus skapte store konflikter hjemme. Hun var gift med en muslimsk mann, og han ble rasende da han oppdaget at hun gikk i kirken.
«Ansiktet hans var fylt av sinne», forteller Lola «Han sa: ‘Du er fra Asia, du skal være muslim!’ Han begynte å banne, kaste ting, knuse vinduer og ødelegge alt. Han slo meg flere ganger. Etter dette kunne jeg ikke lenger gå i kirken. Det var som om jeg måtte fortsette livet uten Gud. Jeg visste om Jesus, men jeg kunne ikke leve som en kristen.»
I årevis måtte Lola skjule troen sin. Hun kunne ikke praktisere den åpent, men hun holdt fast ved Jesus i hjertet sitt.
Gjennom bønnen fant Lola styrke til å holde ut. «Når jeg ba, følte jeg Guds nærvær. Han ga meg fred, selv når livet var vanskelig», forteller hun.
Over tid begynte ektemannen å se forandringene i Lolas liv. Hennes vennlighet, kjærlighet og tålmodighet gjorde inntrykk, og til slutt lot han henne gå i kirken igjen.
Mange døve i Sentral-Asia ser på seg selv som verdiløse, men Lola viser dem hvordan Jesus elsker og aksepterer dem akkurat som de er. «Det hjelper de døve å se på seg selv som normale, og ikke slik som samfunnet ser dem – som syke mennesker.»
I dag lever Lola ut sin tro ved å dele Evangeliet med andre døve. «Jeg vet at det er farlig, men jeg kan ikke la være å dele håpet jeg har funnet», sier hun. Til tross for trusler og risikoen for å bli arrestert, fortsetter Lola å være et lys for andre.
Gjennom fellesskapet med andre kristne døve har hun funnet støtte og muligheter til å vokse. «Jeg lærte tegnspråk, lesing og skriving. Jeg fikk også opplæring i ferdigheter som hjelper meg å forsørge familien min», sier hun.
For Lola har troen ikke bare vært en kilde til håp for henne selv, men også for familien. «Jeg ber fortsatt for foreldrene mine og mannen min; at de også skal få oppleve Jesus», sier hun.