
5 min lesing
I Sentral-Asia, hvor døvhet ofte blir sett på som en skam og forbannelse, kjemper Rana mot fordommer, avvisning og forfølgelse. Men midt prøvelsene har hun funnet et evig håp.
Rana* ble født døv i en kultur hvor funksjonshemninger ofte blir sett på som en forbannelse. Likevel var foreldrene hennes annerledes.
«Selv om islam avviser oss døve, var jeg høyt elsket av mine foreldre», forteller hun. Hun husker hvordan de støttet og trøstet henne når andre ertet henne for at hun var døv. Denne kjærligheten ga Rana styrke som barn.
Men livet tok en dramatisk vending da hun bestemte seg for å følge Jesus.
En venn inviterte Rana til en kirke, og der oppdaget hun noe som forandret livet hennes for alltid. Etter noen uker bestemte hun seg for å gi livet sitt til Jesus.
«Jeg hadde vært muslim hele livet, men jeg så en dyp forskjell mellom islam og kristendommen. Da jeg så hvordan kristne viste kjærlighet og aksept, valgte jeg Jesus», sier Rana.
Hun trodde ikke dette valget ville skape konflikt hjemme, men virkeligheten ble annerledes.
«En søndag spurte pappa hvor jeg skulle. Da jeg svarte at jeg skulle i kirken, fulgte han etter meg», forteller hun. Da han oppdaget at hun gikk til en kristen kirke, vendte han hjem og konfronterte henne først da hun kom tilbake.
«Han sa: ‘Om du går i kirken igjen, skal jeg få deg til å angre på det.’»
Familien som en gang hadde elsket henne, snudde seg mot henne. Hele slekten anklaget henne for å vanære familien. Rana kjente smerten av å bli avvist av de hun elsket mest.
«Jeg husket hvordan foreldrene mine hadde beskyttet meg som barn, men nå var alt dette endret», sier hun.
Midt i denne vanskelige situasjonen giftet Rana seg med en mann som hun trodde aksepterte troen hennes. Men kort tid etter bryllupet avslørte han at han var muslim og forbød henne å gå i kirken.
«Jeg følte meg forrådt og alene», forteller hun. Men Rana valgte å holde fast ved troen.
I årevis praktiserte hun troen i skjul. Hun fant kreative måter å gå i kirken på, og brukte ulike ærend som unnskyldning.
Hjemmesituasjonen var krevende. Mannen hennes hadde alkoholproblemer og livet var vanskelig. Men hun ga ikke opp; år etter år holdt hun ut i bønn.
Til slutt begynte Rana å se små tegn på at Gud arbeidet i ektemannens liv.
«Jeg hadde bedt lenge, og opplevde at Gud ba meg om å forbli trofast og vise kjærlighet til mannen min. Etter fem år med bønn og tårer, sluttet han å drikke. Han er fortsatt muslim, men nå elsker han meg og lar meg gå i kirken», sier hun, full av takknemlighet.
Rana fant styrke i fellesskapet med kristne brødre og søstre. De oppmuntret henne til å være et lys for mannen sin og for andre døve i samfunnet.
«Mange døve sier: ‘Vi er ingenting. Hvorfor skulle Jesus bry seg om oss?’ Men jeg forteller dem at Jesus elsker dem - akkurat som de er», forteller hun.
Å dele Evangeliet i Sentral-Asia er farlig. En gang ble et møte hun deltok på, rapportert til politiet. Heldigvis klarte de å flykte før politiet kom. Til tross for risikoen fortsetter Rana: «Jeg vet at det er farlig, men jeg kan ikke la være å fortelle andre om Jesus.»
Gjennom alle prøvelsene har Rana funnet styrke i bønn. «For meg er bønn som å snakke med Gud. Når jeg ber, føler jeg meg nær Ham», sier hun.
Fellesskapet med andre kristne har også vært en livline. «Vi studerer Bibelen og ber sammen. Det gir meg fred og styrke», forteller hun.
Rana ser det som sitt kall å hjelpe døve i Sentral-Asia til å oppdage sin verdi i Kristus. «Jeg møter døve kvinner og viser dem Jesu kjærlighet – først gjennom mine handlinger, og deretter ved å dele Ordet», forklarer hun.
Mange døve opplever at livet forandrer seg når de forstår at Jesus elsker dem. «De går fra å føle seg verdiløse til å tro at de er dyrebare for Gud», sier Rana.
Ranas historie er en sterk påminnelse om hva Gud kan gjøre gjennom mennesker som er villige til å tjene, selv under tøffe forhold.
Heldigvis har situasjonen hjemme begynt å bli bedre, men forfølgelsen fra slekten vedvarer. «Det er fremdeles vanskelig. Slektningene mine er fortsatt imot meg», deler hun. «De ler av meg, mobber meg og sprer falske rykter om meg.»
* Navn er endret på grunn av sikkerhet