
6 min lesing
Forfølgelse mot kristne øker fremdeles i India: 40 år gamle Subhash* fra India ble fengslet etter falske siktelser om kriminalitet. Han har fremdeles flere rettssaker liggende mot seg fordi pengesterke mennesker i landsbyen hans ikke liker at han forkynner om Jesus.
Åpne Dørers partnere hjalp Subhash's familie til å reise penger til kausjon. Han får fremdeles støtte i kampen mot siktelsene som ble fabrikkert mot ham, for å bevise at han er uskyldig.
«Det er flere siktelser registrert mot meg. Den første anklager meg for å lure mennesker, og den andre sier at jeg er en gangster som er truende til å danne en mobb mot regjeringen. En annen sak anklager meg for å ha bortført en jente, gjort henne bevisstløs og torturert henne.»
Subhash er kledd i en kremfarget strikkejakke, hvit skjorte og grå bukser, og er en mann med et stort, varmt smil. Ingen ting tyder på at Subhash er en hardbarket kriminell. Likevel blir han behandlet som det. Alt sammen på grunn av at han forkynte om Jesus.
Likevel - Subhash smiler når han deler sin historie.
«Herren gir meg glede i hjertet på tross av mine kamper.»
Han tar en liten pause og sukker.
«Jeg har bare én bekymring... at jeg ikke skal være i stand til å fortsette i tjenesten min. Det gjør vondt bare å tenke på den muligheten.»
Som alle andre bønder i landsbyen, arbeider Subhash hardt på markene for å tjene nok til å fø familien. Å se inn i hans enkle liv, gjør det vanskelig å forestille seg alt Herren har virket gjennom Subhash, som frem til i fjor høst pleide å lede søndagsgudstjenester og holde bønnemøter. Som regel deltok minst 1500 mennesker på disse møtene.
Subhash har ikke deltatt på teologiske kurs og har nesten ingen utdannelse. Likevel er det tusener som ønsker å komme til gudstjenestene og bønnemøtene han leder.
«Det begynte da Gud helbredet min kone. Jeg var hindu den gangen. Jeg hadde svært lite penger, og i nesten en måned fraktet jeg henne til forskjellige steder for behandling. Oftest bar jeg henne på ryggen.»
Stemmen blir mykere når han forteller om den vanskelige tiden han og konen gjennomgikk.
«Jeg har bare én bekymring... at jeg ikke skal være i stand til å fortsette i tjenesten min. Det gjør vondt bare å tenke på den muligheten»
«Etter å ha betalt for behandlingene hennes var det tomt i kassen, men hun var syk fremdeles. Hun kunne hverken sitte eller gå, og jeg trodde hun skulle dø. Men så en dag ble jeg tatt med til en kirke. Da pastoren ba for henne, kunne hun reise seg opp og ta noen prøvende skritt. Troen min økte.»
«Helbredelsen skjedde ikke umiddelbart, men jeg kunne se at hun ble bedre dag for dag. Hver dag stengte jeg meg inne i et rom der jeg ba til Gud i timevis, og bønnfalt Ham om å gi henne helsen tilbake. Og etter noen dager var hun helt frisk.»
Subhash fortsetter å fortelle om Guds ekstraordinære arbeid i og gjennom hans ordinære liv:
«Pastoren lærte meg at når jeg ser syke mennesker bør jeg be for dem i tro, så de kan bli helbredet. Jeg har bedt for mange syke mennesker til helbredelse. Som en følge av dette kom folk til meg med ønske om at jeg skulle be for dem.»
Snart begynte Subhash å lede møter i og rundt landsbyen, for å forkynne evangeliet og be for syke.
«Når vi var samlet, kom det noen ganger mer enn 3000 mennesker. Jeg ba for de syke og de ble helbredet.»
Med så stort antall møtebesøkende, gikk ikke møtene ubemerket forbi. Subhash ble overvåket, og i september i fjor ble møtene stoppet. Spesielt en av de rikeste og mest innflytelsesrike jordeierne i landsbyen, kalt Thakur (en føydal tittel og et etternavn brukt av overklassesamfunn i India), likte ikke møtevirksomheten.
«Til og med rike folk kom i sine store, flotte biler til min tarvelige hytte. De ønsket at jeg skulle be for dem. De behandlet meg med respekt. Thakur og andre velstående hinduer misunte meg alt dette.»
«De fikk en ung jente til å vitne mot meg. Hun fortalte til politiet at jeg hadde gjort henne bevisstløs, kidnappet henne, bundet henne og torturert henne.»
Han ser bort et øyeblikk, det er tydelig at dette er vanskelig: «Piken som vitnet, var en som hadde deltatt på bønnemøtene mine. Det var knusende å oppleve at mennesker jeg hadde betjent, forrådte meg.»
Da Subhash ble arrestert, klaget han sin nød til Herren, men Herren minte ham på flere gudsmenn som var blitt forfulgt og fengslet for evangeliets sak.
«Jeg ba kontinuerlig og kunne verken spise eller drikke i fem dager. Jeg ba hele natten. Vaktene slo meg ofte og sa at jeg skulle spise maten, men jeg klarte ikke.»
Dette var imidlertid bare den ene siden av fengselsopplevelsene hans. Subhash opplevde også å bli brukt av Gud i fengselet.
«Jeg delte evangeliet med 12 andre innsatte. 11 av dem kom til tro og jeg lærte dem å be. På den tiende dagen viste Herren meg at jeg kom til å bli løslatt. Jeg sa til de andre innsatte: ‘Dere kommer alle til å være vitner på at Herren vil løslate meg i dag.'»
«De minte meg på at siktelsene mot meg var så sterke at det var helt usannsynlig at jeg skulle bli løslatt de neste tre årene. Deres tvil påvirket ikke min tro. I stedet fortalte jeg dem at de skulle be om at de også måtte bli fri, og at Gud kunne løslate dem sammen med meg.»
Øynene hans skinner av begeistring idet han fortsetter:
«Herren svarte på alle mine bønner! Jeg slapp ut av fengselet, og det gjorde også de andre 11 innsatte som var kommet til tro,» sier han. «Åpne Dører gav støtte til kausjonen som ble betalt og formidlet gjennom lokale kristne. Jeg er selvsagt svært takknemlig for det»
På spørsmålet om han kan forstå hvordan Gud kan tillate forfølgelsen han har blitt utsatt for, svarer han:
«Det er fordi Gud ønsker å velsigne meg. Når vi opplever forfølgelse, så velsigner Han oss. Vi er som et tøystykke som blir vasket, igjen og igjen; jo mer vil blir vasket og renset gjennom forfølgelse, jo renere blir vi.»
Subhash må fortsatt holde en lav profil. Han kan ikke lede bønnemøter med tusenvis av mennesker, slik han pleide før.
Ingen ting kan imidlertid stanse hans avgjørelse om å bringe håp til dem som er uten håp. Subhash går fra landsby til landsby for å dele evangeliet. Han ber for folk som er i fortvilelse og forkynner Jesus for dem..
*Navn endret av sikkerhetshensyn.