Kuppet i Sudan setter igjen kristne i fare

I grålysningen sist mandag, den 25. oktober, gikk militæret til aksjon og internerte statsminister Hamdok samt flere sivile medlemmer av Sudans overgangsregjering. Hamdok har ledet en koalisjon av sivile og militære ledere som har styrt landet etter at landets forrige leder, Omar al-Bashir, ble styrtet i 2019. Og påny fylles Khartoums gater av demonstranter, både for og mot kuppmakerne.

« Ikke bare er enkelte myndighetspersoner blitt arrestert, men regjeringen og ledelsen i de enkelte byene er blitt avsatt slik at de kan bli erstattet med militære ledere», forteller en av våre kilder i landet. « Bankene holder stengt, legene tar seg bare av kritiske tilfeller og markedene står tomme. Det er ikke mulig å komme på internett eller telefon, sannsynligvis for å stanse flyten av nyheter og informasjon».

En dyster fortid. Sudan var lenge et fristed for internasjonale terrorgrupper, og var selv skyldige i terror mot egen befolkning. I et forsøk på å islamisere landet ble bibelimport hindret, kirker revet og stengt, evangeliserende kristne fengslet og konvertitter fra islam drept. Myndighetene førte dessuten regulær krig mot kristne folkegrupper som ikke lot seg islamisere. Ikke minst mot den kristne og animistiske befolkningen i sør, noe som igjen førte til at denne delen av landet løsrev seg i 2011. Men også i den nordlige delen finnes det mange kristne, nærmere bestemt rundt fem prosent av befolkingen, eller rundt to millioner mennesker.

Det krevende skiftet.  Overgang til demokrati er aldri enkelt, og fallgruvene er mange. De som får ansvar for å lede en slik prosess, har ofte selv blod på hendene eller sitter på privilegier de ikke ønsker å oppgi. Samtidig skal de styre et land i oppløsning, de skal peke ut en retning, bygge sivile institusjoner og vedta lover som flertallet kan kjenne seg igjen i. I land som Afghanistan, Libya og Myanmar har vi sett at dette kan være i overkant krevende.

Så også i Sudan. I de 2 ½ årene som har gått siden al-Bashirs fall, har overgangsregjeringen ført en modig politikk, men ikke uten motstand. Abdalla Hamdoks regjering lovte ikke bare demokrati, men også at Sudan skulle bli en sekulær stat hvor lovgivningen ikke lenger skal bygge på sharia. Å forlate islam skulle ikke lenger være en kriminell handling, og kirkene ble lovt at de skulle få sine eksproprierte eiendommer tilbake. Sist, men ikke minst, ble det besluttet å utlevere al-Bashir til Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag, hvor han hadde vært etterlyst siden 2009.

Nå er det fare for at ingenting av dette blir noe av.

Sudans nye sterke mann, Abdel Fattah al-Burhan, har lovt sivilt styre innen to år. Det er få som tror på ham. De væpnede styrkene har lav tillit i befolkningen, og ‘alle’ vet at de har stått bak omfattende overgrep i krigene i blant annet Darfur og Nuba-fjellene. Sudan har også vært tungt inne i krigen i Jemen, og de militære lederne har nære bånd til lederne i både Saudi-Arabia og Emiratene. At Al-Burhan i tillegg er en uttalt motstander av å utlevere al-Bashir til krigsforbryterdomstolenm, har fått internasjonale medier til å spekulere i om den viktigste drivkraften bak kuppet faktisk er frykten for hva al-Bashir kan finne på å røpe under en eventuell rettssak i Haag.

Be for Sudan! I Åpne Dører har vi lenge håpet at Sudan kunne bli en modell for hvordan et sharia-styrt diktatur kan omformes til et sekulært demokrati med respekt for trosfriheten. For øyeblikket ser det mer ut som om Sudan blir nok et eksempel på et land som snubler på halvveien – fordi splittelsen er for dyp og de udemokratiske kreftene for sterke.

Sudan står foran en vanskelig tid, og det er viktig å be – for de kristne, for kirkene og for landets framtid!

Denne kronikken sto også på trykk i Dagen 1. november 2021.