Åpne Dører
Sudan i krise: – be for kirkene!

6 min lesing

NyheterSudan

Sudan i krise: – be for kirkene!

Kuppet i 2019 skapte håp i Sudan. Siden har det gått feil vei, og mange frykter nå borgerkrig. «Be om at krisen ikke fører til en situasjon som gjør det mulig for islamistene å vinne fram med sin agenda», sier Mehari Fikuri* fra Åpne Dører.

Kampene som brøt ut i Khartoum den 15. april var nok et nederlag for reformkreftene i Sudan.

Reformene som stoppet opp. Kuppet i 2019, hvor den brutale diktatoren Omar al-Bashir ble avsatt, ble av omverdenen sett på som en mulig overgang til sivilt styre. Overgangsregjeringen gjorde flere vedtak som skulle bedre livsvilkårene for sudanesere flest. De avskaffet offentlig pisking, forbød kjønnslemlestelse og avviklet dødsstraffen for frafall fra islam. Det ble også bestemt at sharia-lovene skulle avvikles, at landet skulle være sekulært samt at de kristne kirkene skulle få sine beslaglagte eiendommer tilbake.

I oktober 2021 kom det et nytt kupp. Bak kuppet sto de militære støttet av blant andre RSF (Rapid Support Forces), en islamistisk gruppe. Og det er regjeringsstyrkene og RSF som plutselig nå befinner seg i kamp med hverandre om makten.

De som kjemper om makten. De siste dagers kamper i Sudan kan få alvorlige konsekvenser for kristne - ikke bare i Sudan, men også andre steder i regionen. Mehari Fikuri*, operativ leder for Åpne Dører i Øst-Afrika, forteller her hva som ligger bak uroen, hva det betyr for de kristne og hvordan vi kan be inn i situasjonen.

- Det er trist at landet vårt, Sudan, igjen er kastet ut i noe som mest av alt ligner på en borgerkrig. Kampene skyldes rivalisering mellom de to væpnede styrkene – landets hær og RSF. RSF er en del av det systemet som ble dannet av tidligere president Omar al-Bashir, en rest av den såkalte Janjaweed-militsen som ble anklaget for folkemord under borgerkrigen i Darfur.

Lederne for de to gruppene – fungerende president Abdel Fattah al-Burhan og general RSFs Mohamed Hamdan Dagalo – sto skulder ved skulder i militærkuppet i oktober 2021, men nå har de ulike meninger om hvordan en sivil regjering skal dannes. Dette har endt opp i en kamp hvor begge krever at motparten skal bøye av. De som rammes, er de sivile.

Den utrygge hverdagen. Ifølge WHO har over 400 mennesker blitt drept så langt i urolighetene, de fleste sivile. Hverdagen for mange er utrygg, forteller Fikuri.

- Mange steder er strømmen borte, spesielt i de større byene som Khartoum, Omdurman og Port Sudan. Folk dør av mangel på legehjelp, fordi det nesten er umulig å forlate hjemmet for å få behandling. De som har underliggende medisinske utfordringer er ikke i stand til å komme seg til sykehus. Vi har snakket med folk som kjenner noen som har mistet livet på grunn av dette.

En av våre kilder forteller at onkelen hans mistet livet i kryssilden. Når man går utenfor husets fire vegger, er man ikke garantert å komme tilbake i live. Det er problematisk, for mange må gå ut for å overleve, for eksempel for å tjene til livets opphold og skaffe mat og drikke.

Da president Omar al-Bashir ble styrtet i april 2019 var det mange som håpte og trodde at landet nå ville gå mot lysere tider.

- Til vår store overraskelse ble ikke situasjonen noe bedre, verken økonomisk eller når det gjelder politisk og religiøs frihet. Folk i Sudan protesterte for fire år siden fordi de ikke hadde brød. Nå er vi der igjen, bare at folk er enda mer urolige, sier Fikuri.

Grunn til uro. Krisen kan gjøre det mulig for islamister å påvirke det politiske livet og situasjonen i Sudan. Det gjør Fikuri urolig.

- Da vil de kristne igjen bli overlatt til et diktatur som er imot alt de kristne står for. Det fantes et visst håp om at overgangsregjeringen skulle endre på dette, men nå står vi bom fast. Denne krigen gir islamistene nye muligheter til å ta over og si: « Der kan dere se, demokratiet fungerer ikke, la oss gå tilbake til islam og sharia.» Dersom de klarer dét, kan situasjonen bli enda verre enn på Omar al-Bashirs tid.

Selv om han kunne se enkelte fremskritt etter kuppet i 2019, særlig i begynnelsen, ble dagliglivet for de fleste det samme.

- De kristne var blant dem som ba om reformer, og de ble bedt om å være tålmodige og fikk høre at ting ville endre seg over tid. Tålmodige har vi vært, men ingenting har skjedd.

Få, men små lyspunkter. Det finnes likevel lyspunkt. Når du møter sudanesere, og spesielt de kristne, er det mye oppmuntrende å se. Landet har vært i en vanskelig situasjon i flere tiår. Men kirken i landet er fast bestemt på å fortsette å tjene og nå unådde mennesker i landet og bringe de gode nyhetene til sine muslimske naboer.

- Som kristen velger jeg å tro at Gud har sin måte å stoppe urett på og at han kan snu situasjonen til det beste for sitt folk. Men ser jeg det store bildet, er det ganske deprimerende. Med mindre militæret får beskjed om å trekke seg tilbake og overlate styret til sivile myndigheter, vil ikke forholdene i Sudan på kort sikt bli bedre. Det er min bønn at det internasjonale samfunnet, spesielt land som har sterk innflytelse, vil gripe inn dersom denne rivaliseringen får fortsette.

Midt i all elendigheten finnes det håp og oppmuntring. Fikuri forteller: - Nylig møtte jeg en konvertitt som var kastet ut av familien sin. Alle forventet at hun skulle vende ryggen til sin nye tro og gå tilbake til islam. Men hun sa bare: " Utfordringene til tross – jeg vil holde fast på min tro og vil fortsette å elske og tjene Jesus“. En slik besluttsomhet og en slik tro er en kilde til mye oppmuntring.

Hvordan kan vi be inn i denne situasjonen?

- Dette er en vanskelig tid for Sudan. La oss løfte landet opp i våre bønner og be om at Herren må gripe inn og motivere alle som kan bidra med en løsning på krisen. Å vite at dere står med oss er alltid en oppmuntring – tusen takk!

- Jo lenger konflikten varer, dess mer vil den kunne hemme de kristnes livsutfoldelse. Hvis de ikke har mulighet til å jobbe, vil de ikke ha penger til mat. La oss be om at Herren gir visdom til de politiske og militære kreftene i Sudan, slik at de tar til fornuft og stopper kamphandlingene. Be for sikkerheten til de kristne, og da særlig de som bor i byene.

- Be også om at krisen ikke leder til en situasjon som gjør det mulig for islamistene å vinne fram med sin agenda. Sudan er et stort land, og de fleste av nabolandene har sine egne konflikter. Hvis forholdene i Sudan forverrer seg, vil det få konsekvenser for kristne i hele regionen. La oss be for de kristne og for kirkens fremtid i Sudan og i Øst-Afrika.

Vil du være med å be?

• Be om forsoning mellom hæren og RSF, og en slutt på all fiendtlighet i landet.

• Be for sikkerheten til alle innbyggerne og om at alle nødvendige behov blir dekket

• Be om styrke, beskyttelse og hjelp til kirken i en krisetid

• Be om at islamistene ikke får fotfeste i landet, og at den positive utviklingen de siste årene ikke skal bli reversert.

*Navn endret av sikkerhetshensyn