Konflikten som forvandlet den ukrainske kirken

«Vi ser bomber som ikke eksploderer», sier Victor Punin, en pastor med base i Kiev. « Vi hører vitnesbyrd om mennesker som har kommet seg i sikkerhet rett før et angrep. Og mange soldater i den ukrainske hæren ønsker forbønn.»

Enhet i bønn

Til tross for den brutale krigen som herjer i Ukraina, har Victor og menigheten hans en klar forventning om at Gud hører bønn. « Idag kl.12.00 ba vi. Og når vi ber, gjør vi det sammen med alle kirkesamfunn,» sier han. « Det har blitt kunngjort at hele landet skal samles i bønn kl.12 hver dag, selv om man ikke klarer å møtes fysisk med andre».

De ukrainske kirkene ber ikke bare sammen – de har bestemt seg for å be eller synge salme 31 sammen. Initiativet kom fra en av de jødiske lederne i landet, og nå ber både kristne og jøder fra den salmen hvor det heter:

«Hos deg finner de ly

mot menneskers overgrep...

Velsignet er HERREN som gjør under!

Han viste meg miskunn i en beleiret by»

« Den ukrainske kirken er en bedende kirke», sier Keith Daniel, en annen pastor i Ukraina. Han husker første gang han kom til landet som misjonær i 1999 – noen år etter jernteppets fall. Det var spennende tider, forteller han: « På nittitallet var det kirkeplanting overalt, ja, det var nærmest en vekkelse».

En voksende kirke

Keith holder til i den sentrale ukrainske byen Kryvyi Rih. Selv om han ser på pionertiden i Ukraina som en tid hvor mange unge pastorer fikk god ledertrening, så ser han ikke på disse årene som en gullalder for kirken i landet. Først da han kom tilbake i 2010, for å lede disippelgjøringsorganisasjonen Kingfisher Mobilizing Center, forstod han hva som hadde skjedd i de årene han hadde vært borte.

«Den ukrainske kirken hadde modnet på så mange måter,» forteller han. « Kirkene er nå aktive i å oppfylle misjonsbefalingen.» Denne modenheten kommer Ukrainas kirker til gode når konfliktens mørke igjen senker seg over landet. Mange menigheter over hele Ukraina er rede til å spille en viktig humanitær og åndelig rolle mens krigen pågår.

«Våre folk har reist over hele landet for å hjelpe til», sier Victor. « I Kiev hjelper de folk til tilfluktsrommene. De besøker de som bor alene, de oppmuntrer dem og hjelper med mat og andre behov. Mange hjelper flyktninger med å komme seg over grensen.»

Vi har også hørt andre historier som bekrefter dette bildet. Som Kiev-menigheten som pleier å møtes i et lokale som også er et bomberom, og som nå har rikelig anledning til å trøste og be for de mange som har søkt tilflukt. Som den moldoviske menigheten, som hver kveld smører hundrevis av matpakker for å gi til nyankomne flyktninger som ankommer med toget.

En ny enhet

Når Victor snakker om at ‘alle kirkesamfunn’ ber sammen, er det lett å gå glipp av hva dette egentlig betyr. Da jernteppet falt i 1991, og nye kirker ble plantet, var det en tydelig mangel på enhet i mange deler av den kristne kirke.

«De ortodokse så for det meste på de karismatiske kristne som en kult, og de ble regnet som litt rare,» husker Keith. I tillegg var det mistillit mellom etablerte pinsevenner og nyplantede karismatiske kirker. Alt dette har imidlertid endret seg, noe som ikke minst skyldes den den nasjonale krisen etter russernes innbladning.

«De evangeliske kristne har alltid vært litt i skyggen av de ortodokse kirkene,» sier Keith. « Men siden krigen i Donbas-regionen i 2014 har de blitt mer synlige, siden de er så aktive med å hjelpe til i samfunnet. Folk begynte å si, ‘wow, disse folka er virkelig sanne kristne!’ Herren bryter ned barrierer som mennesker har skapt, og det er vakkert,» understreker han.  «Forholdet mellom kristne kjennetegnes i dag av respekt. I vår by har vi hatt regelmessige møter sammen, spist sammen og bedt sammen. Vi har begynt å se hverandres hjerter. Konfesjonelle forskjeller har kollapset, og alle kristne ber med samme holdning».

Keith har en historie som illusterer dette. I den lille byen Mar'inka nær Donetsk, hvor det fantes et nystartet menighetsprosjekt, var det bakeri som forsynte hele regionen med bakervarer. Da det ble bomba i 2014, skaffet menigheten til veie midler fra givere over hele Europa. De leide en bygning, åpnet bakeriet på nytt og engasjerte de ansatte som hadde mistet jobben sin. Det ble et knutepunkt for hele samfunnet, og menigheten innredet en kirke i annen etasje som har vært åpen for alle kirkesamfunn. .

Alt er endret

Med tanke på den kaotiske hverdagen i Ukraina, er det imponerende at Kirken i landet har overskudd nok til å gi til det folket de er satt til å tjene.

«Vi kan ikke arrangere søndagsgudstjenester, og vi har ikke råd til å betale de ansatte,» sier Victor. « Selve driften av menigheten har kollapset. Mange i vår menighet har valgt å flykte fra Kiev eller ut av Ukraina. Den organisatoriske delen av menigheten fungerer ikke lenger, men som legeme fungerer vi. Hver morgen kontakter vi hver enkelt i kirken og spør hvor de er, om de er trygge og om alt er i orden. Vi fokuserer på å tjene hverandre og oppmuntre hverandre. For øyeblikket bor det elleve personer som trenger husly hjemme hos oss».

Pastor Victor er ikke så lite forundret selv. « Det oppleves som et mirakel, men det hviler en fred over dem jeg er i kontakt med. Jeg har sett så mye stabilitet i kirkefolket og så mye vilje til å handle. Det finnes selvsagt alltid dem som først og fremst vil redde sitt eget skinn, men jeg har blitt overrasket over hvor mange som har vært klare til virkelig å ofre noe for andre.»

For Keith har kirken i Ukraina gjennomgått en vakker forvandling fra da han første gang satte sin fot i landet for over 20 år siden. « Det er en moden kirke. De er selvforsørgende og eksanderende. Jeg tror kirkene ivest har mye å lære av kirken i Ukraina.»

Hvordan kan vi be for Ukraina?

• Be om at krigen må ta slutt

• Be Gud om at Han må gi de kristne visdom når det gjelder om, og på hvilken måte de skal motsette seg den russiske invasjonen

• Be om at Gud i disse vanskelige tidene gir en enda sterkere enhet mellom ulike kristne grupper

• Be om at Gud beskytter, styrker og inspirerer kirkene til å betjene sine lokalsamfunn i den tiden som er nå

• Be for de mange som er på flukt, og be om at de kristne må kunne finne fellesskap der de kommer.

• Be om at mennesker skal søke og finne veien til Gud i denne tiden.