Bibelens sprengkraft – da som nå

(Stykket har stått som kronikk i avisa Dagen)

Er Bibelen en harmløs, gammel bok eller et revolusjonært manifest? Hendelsene i Tyskland for 500 år siden, da Bibelen ble gjort allment tilgjengelig, kan kanskje fortelle oss noe.

For døve ører

Det ulmet i Sør-Tyskland. Urettferdige skatter, tap av jakt- og beiterettigheter og et rettsvesen som begunstiget adelen hadde skapt misnøye.

Bøndene hadde klaget, men for døve ører. Men nå hadde en professor i Wittenberg våget å tale makten midt imot. Et kristenmenneske er den «frieste herre over alle ting og ingen underlagt», hadde Luther sagt. Bibelen «tilhører hele menigheten», og enhver kristen har «rett og evne til å tolke». Som om ikke det var nok, hadde han nettopp utgitt deler av Bibelen på forståelig tysk.

Under ledelse av den beleste skomakeren Sebastian Lotzer og presten Christoph Schappeler var et knippe bondeledere i mars 1525 samlet i Memmingen. De utarbeidet en 12 punkters kravliste til fyrstene, krav som var alt annet enn urimelige: De ville selv velge prester som kunne forkynne evangeliet “rent og klart”. De ville ha slutt på livegenskapet, med henvisning til at «ingen skal eie et annet menneske». De ville bruke ressursene i skog og mark, siden Gud hadde gjort skaperverket for alle. Og de rundet av med en bibelsk utfordring: Dersom noen kunne vise at kravene stred mot Guds ord, ville de gi dem opp. Hvis ikke, ville de stå fast.

De radikale

Men bøndene i sør var ikke alene om å lese Luther. Det gjorde også mer radikale og apokalyptiske ledere lengre nord.

En av dem var Thomas Müntzer.

Luther gikk ikke langt nok, mente han. Man måtte gjøre seg fri fra de ugudelige føydalherrenes åk og opprette Guds rike på jord, om nødvendig med vold. Når han i tillegg mente Åndens umiddelbare ledelse sto over Guds ord, var oppskriften på katastrofe lagt.

Som gale hunder

På et eller annet tidspunkt får Luther panikk. Kanskje er han redd for at fyrstenes forsiktige støtte til reformasjonen skal fordunste. Kanskje lar han seg opprøre da Müntzers folk i april tar kontroll over byer, plyndrer kirker og klostre og dreper adelsmenn. Etter først å ha manet til besinnelse, slår han til i pamfletten Mot bøndenes morderiske og røvende bander og ber fyrstene om å slå opprørerne ned «som gale hunder». Noe de også gjorde.

Opprøret blir knust

Ved Frankenhausen i mai møter 6-8000 illsinte bønder bevæpnet med ljå og høygafler fyrstekoalisjonens geværer og kanoner. Det utarter til ren slakt, og de fleste opprørerne blir brutalt drept. Müntzer selv blir tatt til fange, torturert og halshogd.

Men det stanset ikke der, for fyrstene fortsetter mot andre opprørsgrupper, moderate som radikale, og i løpet av en måneds tid blir minst 70.000 henrettet eller drept i kamp. Lotzer flykter østover og forsvinner ut av historien, presten Schappeler blir avsatt og rømmer til Sveits. Et gryende håp om demokratisering, trosfrihet og selvstyre blir knust. Reformasjonen overlever, men er nå i hendene på fyrstene, ikke folket. Etter freden i Augsburg i 1555 blir fyrstens valg av tro – protestantisk eller katolsk – bestemmende for alle innbyggere, og trosfriheten er en saga blott.

Forfølgelsen som fulgte

På mange måter synes jeg det er lett å forstå Luthers dilemma. Ordene var ukloke, men opprøret måtte stanses. Langt vanskeligere er det å forstå det som fulgte - den intense forfølgelsen av annerledes troende. Drukning, halshogging og bål ble brukt overfor anabaptister som straff for “gjendåp”. Ja, selv de klart ikke-voldelige mennonittene ble forfulgt og drept. Den omfattende forfølgelsen av annerledes troende ble ikke bare begynnelsen på religionskrigene i Europa, men la også grunnlaget for den senere utvandringen til Amerika, hvor toleranse overfor ulike grupper troende ble en grunnpillar i samfunnet.

Det grunnleggende dilemmaet

Bibelen er radikal. Samtidig utgjør den grunnlaget for vår vestlige sivilisasjon og lovene vi bygger samfunnet på. Dette er en kime til konflikt – mellom de som bruker Bibelen for å forsvare status quo, og de som bruker den for å fremme fornyelse og nytenkning. Og de som sporer av.

Det er lett å vemmes over den sekteriske volden som fulgte i reformasjonens fotspor. Samtidig er det et faktum at Bibelen da som nå har inspirert bevegelser som har utfordret undertrykkelse og maktmisbruk. Både parlamentarisme, demokrati, trosfrihet og menneskerettigheter står i takknemlighetsgjeld til kristne grupper som har lest Bibelen og våget å utfordre samfunnet. Puritanerne og levellerne i England, som i 1647 formulerte krav om folkestyre. Pietistene og vekkelsesbevegelsene, som skapte en fornyelse av samfunnet nedenfra. Kvekerne, som krevde en slutt på slaveriet. Det er neppe tilfeldig at amerikanske slaveeiere støttet utgivelsen av en «Slave’s Bible», hvor alt som handlet om likeverd og frihet var sensurert bort. Det er heller ikke tilfeldig at det nettopp var Bibelen – og den sensurerte eksodus-historien – som inspirerte slavene til å kjempe for sin frihet.

Den forbudte boka

Derfor er Bibelen i mange land en fryktet bok, og det er de verste landene som frykter mest. Å eie en bibel kan koste deg livet om du bor i Nord-Korea eller Somalia. I Iran kan man bli fengslet om man får tak i en bibel på hovedspråket farsi. Oi Kina kan det å trykke bibler gi mange år i fengsel.

Samtidig fortsetter Bibelens å forvandle enkeltmennesker, familier og samfunn. Når kasteløse daliter i India løfter hodet og forstår at de i Guds øyne er like mye verdt som høykastene. Når kvinner tar til seg at de er like mye verdt som menn. Når kinesiske kristne nekter å la seg indoktrinere av propaganda, fordi de setter lydigheten mot Kristus først.

For oss i Åpne Dører, som jobber med bibeldistribusjon i flere land, er dette en inspirasjon. Selv om vi vet at Bibelen ikke bare er livsforvandlende, men også livsfarlig.

Det er det spennet Gud har kalt oss til å leve i.