Islèm har funnet Jesus – men faren vet det ikke

Historien startet en dag Islém satt og så på TV hvor en kristen kvinne ba og takket Gud. «Jeg synes det var rart. I islam ber vi Gud om å gi oss noe, men vi tenker ikke på å takke ham.»

Hun ville vite mer. «Mitt søk startet i det øyeblikket, til tross for at min far er en salafist, en dedikert muslim. Jeg gikk med hijab, og ba og las i Koranen, akkurat som pappa. En natt følte jeg at noe var annerledes. Jeg gjorde det kvinnen på TV gjorde: Jeg ba og jeg takket Gud.»

Islém søkte på internett, men hun fant ikke svar. Hun kontaktet syriske venner på Facebook. «De var kristne og jeg var en muslim som ville vite mer om Jesus. Jeg prøvde å fortelle dem om islam, men det førte til forvirring og de avsluttet kontakten. På det tidspunktet trodde jeg at jeg var den eneste kristne i Nord-Afrika.»

Ville dø

Foreldrene hennes fikk problemer i 2013, og Islém gikk bort fra et religiøst liv. «Jeg begynte å røyke og ble aggressiv. Jeg prøvde å ta selvmord ved å ta overdose og kutte håndleddene mine. Jeg var langt nede og alt jeg kunne tenke på var å dø.»  På sykehuset ba hun om at Gud måtte vise seg for henne.

Hjemme igjen tok hun opp igjen søket på nettet. «Jeg fant en side, «Kristne i [landet mitt*]». Det føltes merkelig. Kanskje var det et tegn? Jeg klikket inn på siden og sendte en melding.» I starten var de skeptiske til å svare en muslimsk jente. «De satte meg i kontakt med en pastor. I begynnelse tvilte også pastoren på at min søken var ekte.»

«En dag kom en jente sammen med broren sin for å gi meg en bibel. Pastoren hadde sendt dem. De var på vei til kirken og jeg spurte om jeg kunne bli med. Hun sa ja.»

«Det var fantastisk. Det var første gangen jeg leste i Bibelen. Den dagen talte pastoren om Johannes 14:6. ´Jeg er veien, sannheten og livet´. Da han forklarte versene, følte jeg at han svarte på spørsmålene jeg hadde da jeg var på sykehuset. På den dagen, 8. november 2013, ble jeg en troende. Jeg snakket med pastoren, og han og konen ba for meg. Etter to år ble jeg døpt, 15. desember 2015.»

«Etter at jeg konverterte ønsket jeg å bli bedre kjent med Jesus. Jeg gikk i bibelgruppe og hadde et nært forhold til pastorens familie. Pastorens kone gav meg råd og hjalp meg å vokse i troen og lærte meg mer om kristen tro. Jeg deltok også på seminarer organisert av kirken, ba hjemme og jeg prøver å bruke tid med Gud.»

«Familien min tror fremdeles jeg er muslim. Bare mamma vet jeg er kristen, og hun aksepterer det. Pappa vet ingenting.» Islèm er redd for å fortelle faren om sin nye tro ettersom han har respondert med trusler tidligere når de har diskutert islam. «Han er en god mann, men noen ganger viser han et annet ansikt. Jeg vet ikke hvordan han kommer til å reagere.»

Jesus er som oksygen

«Jesus er som oksygen for meg. Uten oksygen kan jeg ikke puste. Dersom Jesus ikke var en del av livet mitt ville jeg ikke vært i live i dag. Jeg ville ikke ha gått tilbake til studiene eller hatt hatt et normalt liv. Det er som om jeg har blitt tatt ut av et søppelspann og vasket ren. Uansett hva som skjer i livet vil jeg ikke forlate Jesus.»

Islém var heldig, hun var ikke alene som ny troende, noe som ofte er tilfelle når muslimer møter Jesus. «Jeg er sikker på at selv om jeg var alene ville Gud aldri forlate meg. Samtidig står det i Bibelen at vi må stå sammen som én menighet. Vi kristne må være ett i Jesus.»

Å leve som kristen med muslimsk bakgrunn i Nord-Afrika er ikke enkelt. «Men det er verdt det. Jeg takker Gud for at jeg kjenner Sannheten og at jeg vet hvem Han er. Jeg føler meg heldig som har møtt Jesus, men når jeg ser familien min får jeg dårlig samvittighet. Jeg elsker familien min, jeg elsker pappa. Jeg ønsker at de også skal bli kjent med Ham.»

* navnet er endret på grunn av sikkerhet.

VIL DU STÅ SAMMEN MED DINE FORFULGTE SØSKEN?

506999

– fast giver

Andre måter å gi