India: Kirker i brann

Vi har tidligere skrevet om forfølgelsen i Manipur her. Dette er en oppfølger og en utdyping av hva vi har meldt om tidligere.

Etter noen dager som har vært litt roligere, er urolighetene nå i ferd med å blusse opp igjen. Åpne Dørers partner Yohan Murray* sier at « Kirkeangrepene har ikke tatt slutt. Kirker, kristne institusjoner og eiendommer eid av kristne er stadig utsatt for angrep. Selv om myndighetene hevder at de har gjenopprettet lov og orden, ser vi ingen resultater, og annenhver dag skjer det sammenstøt».

Bakgrunn for volden

Konflikten i Manipur er både etnisk og religiøs, og tro er en viktig ingrediens. Hos majoritetsfolket, meiteiene, de som bor i lavlandet, er flertallet hinduer. Hos stammefolkene fra fjellområdene mot Burma er så å si alle kristne. Rundt 40 prosent av delstatens innbyggere regner seg som kristne, og omtrent nøyaktig like mange er hinduer. Skillet går i stor grad langs etniske linjer, selv om stadig flere fra meitei-folket også har blitt kristne.

En latent konflikt om urfolksrettigheter har blusset opp som følge av delstatsregjeringen politikk, en regjering ledet av det hindunasjonalistiske BJP-partiet, som helst hadde sett at alle indere var hinduer. Blant annet har de tvangsflyttet stammefolk fra områder deres forfedre har bebodd i generasjoner under påskudd av skogvern.

Under en fredelig demonstrasjon 3. mai, hvor kuki-folket protesterte mot tvangsflyttingen, ble de angrepet av hindunasjonalister fra meitei-folket. De satte fyr på kirker og institusjoner drevet av kristne, og de tente på hus som kristne eide.

At dette er mer enn en bare en etnisk konflikt vises ikke minst ved at mobben også har angrepet meitei-folkets egne kirker og de kristne meiteiene. « Kristne fra meitei-folket har hatt det vanskeligst under dette opprøret», forteller Viren*, som selv er meitei. « Men selv om det har vært forferdelige dager, har våre brødre og søstre stått støtt, men det har vært vanskelig å være øyenvitne til at mange av kirkene våre har brent ned. Be om at Gud kommer oss til hjelp!»

Store skader

Internett har vært nede siden opprøret startet, så det er vanskelig å få pålitelige tall. Lokale kristne hevder at rundt tre hundre kirker er brent og ødelagt; det samme er mer enn hundre kristne institusjoner og over tusen kristne hjem. De som har penger og mulighet har flyktet til andre og tryggere delstater, og mer enn ti tusen skal befinne seg i flyktningeleirer etablert av hæren. Minst sytti er drept, men siden mange har søkt tilflukt i utilgjengelige skogsområder, kan dette tallet øke.

Gudstjenester og kirkelige aktiviteter er enn så lenge lagt på is, og troende samles til bønn hjemme hos hverandre. De kristne er opprørt og fortvilet over ødeleggelsene og skadene på kirkene. Selv om det har vært enkelte angrep også ‘andre veien’, har nitti prosent av volden rammet de kristne.

Troen en del av identiteten

« For stammene kuki, chin, mizo og zomi er den kristne troen en del av deres identitet», forteller Ashish*, en lokal kristen. « En viktig del av livene deres er nettopp kirkene og de kristne samlingene, og de opplever at kirkene ødelegges for å håne stammene, deres identitet og deres Gud.» De kristne reagerer også på uretten, harmen og hatet de lever under fra det dominerende meitei-samfunnet. Mistroen er stor, og det kan ta lang tid før man får til en forsoning i Manipur.

Hva er bakgrunnen?

Som så ofte før er vekkelsen og veksten i antall kristne som danner bakteppet for forfølgelsen. Manipur er i seg selv et eksempel på hvordan det kristne evangeliet har fått fotfeste gjennom misjon og fått krigerske stammer til å bli forvandlet til fredselskende samfunnsbyggere. Misjonærer kom ikke til området før på slutten av 1800-tallet, og første dåp skjedde i 1901. Idag er nesten samtlige urfolk kristne, og kirkene har mer enn én million medlemmer. Men andelen kristne har også økt gjennom innflytting fra andre stater, for eksempel det nærliggende Nagaland. Og mens én av fem i Manipur var kristne i 1970, er det idag to av fem.

Også hos meitei-folket har det vært vekst i antall kristne. « Etter at vi fikk møte Jesus, har vår liv gått til det bedre», sier en lokal representant for Åpne Dører. « Misjonærene etablerte blant annet skoler som har gitt oss bedre levekår. Kirken i disse områdene har vokst, og mange hinduer frykter at det snart ikke vil være hindutempler igjen».

En landsdel i kaos

Som følge av urolighetene og portforbudet har kommunikasjon og varetransport fra det øvrige India brutt sammen flere steder, og prisene på viktige handelsvarer har skutt i været. Dette gjør det vanskelig for fattige dagarbeidere. Skoler er stengt og det er mangel på drivstoff og gass. Internett er fortsatt nede, og myndighetene frykter at en gjenåpning av nettet vil føre til en flom av dokumentasjon om meiteienes overgrep. Derfor nøler de og utsetter stadig gjenåpningen. Men fravær av internett fører også til at banker ikke får overført penger og bedriftene ikke får handlet.

Passive myndigheter.

Myndighetenes passivitet skuffer – igjen. «På tross av at hæren på Høyesteretts ordre har blitt uplassert for å gjenopprette ro og orden, har verken den hindunasjonalistiske delstatsregjeringen eller sentralregjeringen foretatt seg noe for å få en slutt på volden», sier Yohan Murray. De har heller ikke fordømt voldelighetene.

Dette føyer seg inn i et mønster som viser at ekstremistene har støtte for sine handlinger langt inn i regjeringsapparatet. I februar i år begynte myndighetene å samle inn navnene til kristne og data om lokale kirker. I mars ble flere misjonærer arrestert og feilaktig anklaget for å være ulovlige innvandrere. Omtrent samtidig ble det dannet pro-hinduistiske grupper som begynte å planlegge angrep mot kristne. I april ble tre kirker i Imphal øst revet av myndighetene, og i mai startet de forferdelige angrepene mot de kristne.

Myndighetenes passivitet øker også faren for at urolighetene skal spre seg. Allerede nå fortelles det at meiteiene er i ferd med å sette opp massemøter i Meghalaya og Assam.

En av Åpne Dørers partnere i området er urolig for hva som kan komme. «Om konflikten får utvikle seg videre, og det skulle utvikle seg til en borgerkrig, vil mange liv gå tapt, flere eiendommer bli ødelagt og det vil bli en eskalering i forfølgelsen av religiøse minoriteter.»

«Det er vanskelig å gi et utfyllende bilde av situasjonen i landet vårt», sier Kuber*, en troende fra Kuki-stammen. «Jeg tror Gud beskytter oss og vil fortsette å beskytte, men de fleste troende er traumatisert og trenger forbønn fra den internasjonale Kirken. Be for denne vanskelige situasjonen, og be for troende som bor her!»

Hva gjør Åpne Dører?

Vi har identifisert seks geografiske områder som har spesielt behov for umiddelbar hjelp. Våre partnere er på stedet og gir nødhjelp, praktisk hjelp samt forbønn og trøst til dem som er rammet. Hvordan vi kan hjelpe på lang sikt gjenstår å se, men behovet for gjenoppbygging er stort og omfattende.

Vil du være med å be?

• Be for de mer enn 10.000 kristne som har måttet flykte fra sine hjem. Be om hjelp til å reetablere seg.

• Be for de kristne som har mistet hjem og kirker. Be om at de må få trøst og sette sin lit til Herren. Be om at de vender seg til Gud istedenfor å ta hevn og ty til vold.

• Be om at Guds rettferdighet skal seire, om at freden må gjenopprettes, og at angriperne må få et møte med Gud.

• Be om at ikke urolighetene sprer seg til andre deler av India.

* Navn er endret av sikkerhetshensyn.