
7 min lesing
Sabita* og Rajesh* jobber med å tilby praktiskog åndelig støtte til forfulgte kristne iIndia - på vegne av deg. Hvert år rapporterestusenvis av angrep mot kristne i dettefolkerike landet. Mange troende lever hverdag under en høy grad av forfølgelse frahinduekstremister.
De siste årene har vi sett en økende grad av angrep rettet mot religiøse minoriteter i India. Gudstjenester blir stoppet. Pastorer, ledere og andre troende blir slått. Kvinner blir angrepet. Til og med barn blir mobbet og forfulgt.
Sabita forteller: «India er i utgangspunktet et land med utallige språk og mange folkegrupper og kulturer som anerkjenner hverandre. Men så kommer en nasjonalistisk gruppe som sier at hele landet bør være en hinduistisk stat: Ett folk, ett språk og en religion – hinduismen.»
Dette er bakgrunnen for situasjonen mange steder i India i dag, spesielt i distriktene. Noen delstater har innført anti-konverteringslover, og myndighetene ønsker nå å gjøre dette gjeldende for hele landet. En slik lovgivning vil gjøre det forbudt å dele troen sin med andre.
Men loven gjelder ikke for hinduer. De har ghar vapsi, «hjemkomst»-kampanjer, som betyr å bringe kristne og andre trosminoriteter «hjem til hinduismen». Det blir hevdet at å være inder er å være hindu. Agendaen er å drive alle kristne ut av India innen 31. desember 2021.
506999
– fast giver
Andre måter å gi
Etter at hindupartiet BJP vant valget i fjor, kan det se ut som om hindu-ekstremistene vinner enda mer terreng. I etterkant av valget har forfølgelsen av minoritetsgrupper økt.
I 2019 mottok lokale partnere av Åpne Dører 825 rapporter på tilfeller av forfølgelse som påvirket 43 392 kristne. Det var alt fra avvisning og fornærmelse, til vold, seksuelle overgrep og drap. Og dette er sannsynligvis bare toppen av isfjellet ettersom mye av det som skjer ikke blir rapportert.
Sabita opplever likevel at de kristne er frimodige med sin tro:
«Kirken i India vokser. Det er en kirke som blomstrer i møte med trusler. Mange opplever helbredelse og mennesker søker Gud og kommer til tro.
Jeg møtte en pastor på 22 år. Han var nygift, og konen var gravid. Han hadde kommet til tro da faren ble helbredet fra en psykisk lidelse. Nå ønsket han å tjene Herren. Menigheten han startet, hadde vokst til over 100 nye konvertitter.
Den unge pastoren ble slått av hindu-ekstremister og arrestert av politiet. Ekstremistene kastet ham ut av landsbyen, og sa at de ville drepe ham dersom de fant ut at han delte troen med andre.
Jeg spurte ham: «Hva gjør du nå, i møte med disse utfordringene?»
Han svarte: «Jeg har lovet Gud at jeg vil leve for Ham og dø for Ham. Jeg vil fortsette å tjene Herren.»
Jeg tror ikke hindu-ekstremistene vinner. De ønsker å renske India for kristne innen 2022, men jeg og teamet mitt tror at 1. januar 2022 har vi en sterk og evangeliserende kirke.»
Kristne i India blir slått, mishandlet og i noen tilfeller drept. De siste årene har en økende grad av unge jenter og kvinner blitt angrepet – for at faren eller pastoren skal lære en lekse.
Rajesh forteller: «I en familie ble en ung jente drept på grunn av familiens tro på Jesus. De måtte betale en høy pris.
Vi besøke dem for å høre deres historie. Datteren hadde blitt kidnappet mens hun var utenfor hjemmet og jobbet. Hun ble bragt til et øde sted i nærheten og drept.
Da vi besøkte dem, gråt faren. Jeg skalv da de fortalte hva som hadde skjedd, og tenkte på min egen datter, som jeg elsker.
Vi spurte faren: «Vil du beholde troen eller forlate den? Du mister dine kjære, og de har truet de andre barna.» Han svarte: «Gud gav meg datteren min og Han har tatt henne bort.» I det øyeblikket minnet han meg om Job. Jeg hadde reist for å oppmuntre ham, men han oppmuntret meg. For en tro denne faren hadde!»
I India kan juridiske saker ta lang tid, og mange kristne opplever at saker treneres og fortsetter i det uendelige – gjerne i åtte til ti år. Det er registrert mange saker mot kristne, og når de omsider behandles, viser det seg at de kristne nesten alltid har retten på sin side.
Rajesh gir et eksempel: «Min far er aktiv evangelist. Han taler ikke bare i kirken, men evangeliserer også i distriktene. Han snakker ofte med hinduer, og en familie kom til tro på Jesus. Far ble anklaget for å ha lurt hinduer til å konvertere. Han måtte flykte for livet for å ikke bli fengslet. Dersom det blir registrert en sak mot deg, er det vanskelig å komme seg ut av den. Når du blir tatt til politistasjonen, kan du bli mishandlet. Far var borte i flere uker.»
Å arbeide blant forfulgte kristne i India kan være direkte farlig.
Rajesh forteller: «Vi fikk høre om en pastor som ble alvorlig skadet av ekstremister. Han var redd. Vi snakket med ham på telefonen og han sa: «Dere kan komme, men det er risikabelt.» Vi ønsket å oppmuntre ham og reiste. Da vi kom fram, parkerte vi like ved huset hans. Pastoren var skadet, men hadde ikke smerter.
Han var heller ikke nedtrykt. Vi så glede i ansiktet hans. Det var helt utrolig! Det var mitt første møte med noen som hadde møtt fysisk forfølgelse. Jeg ville oppmuntre ham, men da jeg så ansiktet hans, ble jeg oppmuntret selv. Før vi gikk, ba vi sammen.
Da vi kom ut av huset, stod mennesker og stirret på oss. De så på oss som om vi hadde gjort noe galt.
Pastoren sa: «Dra nå.» Da vi kom til bilen, så vi at den var dekket i paan – en form for tyggetobakk de bruker i India. Jeg ble redd. I det øyeblikket visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre.
Vi kom oss inn i bilen, omringet av 20 gutter på motorsykler med blikket rettet mot oss. De blokkerte veien. På en eller annen måte klarte sjåføren å manøvrere bilen forbi, men de fulgte etter og jaget oss.
De ville stanse oss og skade oss. De fulgte etter oss i rundt 10 kilometer. Hele veien ba vi: «Herre, vær med oss.» Vi kom oss unna.»
Til tross for motstanden kirken i India møter, ser vi Gud oppmuntre menigheten på ulike måter. «Jeg besøkte en menighet som fortalte om en søndag da 25 personer braste inn i kirken mens pastoren talte. Mennene stormet inn og slo dem. Deretter drog de pastoren etter kragen ned fra talerstolen. De begynte å slå ham og ødela musikkinstrumentene.
Pastorens kone, en eldre kvinne, begynte å si: «Pris Herren!» Kvinnene som var til stede samlet seg rundt henne og sa: «Pris Herren! Pris Herren! Ære til Gud!» Da angriperne hørte dette, begynte de å rope på sine egne guder.
Etter hvert ropte alle de 300 kirkemedlemmene som var til stede: «Pris Herren!» Da ble angriperne redde og sprang på dør. De troende så mennene flykte og ropte enda høyere: «Pris Herren! Pris Herren!»
De opplevde kraften i Jesu navn. Jerikos murer falt da Israelsfolket lovpriste Herren. Mennene som angrep kirken, ble også maktesløse i møte med menighetens lovprisning. Pastoren sa: «Nå er kirken rustet til å møte enhver form for forfølgelse. Vi er ikke skremt av det som skjedde – vi takker Gud, for nå er vi rustet til å møte større forfølgelse.»
Historiene fra kirken i India viser at forfølgelse utruster og styrker kirken. Forfølgelse er ikke noe nytt for kristne i India. De møter den og vokser gjennom den.
Rajesh sier: «Be spesielt for huskirke-bevegelsen. Huskirkene er mest utsatt for forfølgelse i India. De er isolerte og er et lett mål. Ofte er de alene og vet ikke hvordan de skal møte forfølgelsen. Men Guds nåde er nok for dem.»
506999
– fast giver
Andre måter å gi