Åpne Dører
'Ikke av brød alene': Livet for en nordkoreansk kirkeleder

7 min lesing

HistorierNord-Korea

'Ikke av brød alene': Livet for en nordkoreansk kirkeleder

Bae og ektemannen hennes ble sendt til en avsidesliggende landsby fordi de følger Jesus. Men her får du høre om hvorfor tjenesten deres har blomstret.

«Når jeg åpner øynene mine om morgenen, kjenner jeg Vår Fars nærvær.»

Hver morgen våkner Bae* i en gammel brakke i en bortgjemt landsby, et sted i de nordkoreanske fjellene. Mannen hennes er omtåket etter en natt med lite søvn, og hun kan høre andre mennesker romstere i huset, mens de gjør seg klare til enda en dag på jordene.

Hun håper hun skal klare dagens kvote med avling. Hun vil ikke risikere enda mer straff, eller miste de små øyeblikkene i løpet av dagen som hun kan lete etter mat.

Hun henter dagens matrasjoner klokken seks om morgenen, og sleper seg avgårde til markene. Myndighetene sørger for mat – men ikke mer enn akkurat nok til å holde dem i live slik at de kan arbeide. Frokosten er ikke nok til å lette den skrikende sulten hun kjenner på. Akkurat som de andre i landsbyen sulter også Bae. Hun er ikke sulten nok til å dø – i hvert fall ikke ennå. Men sulten er der alltid, den gnager på innsiden, som en vilt dyr.

Når Bae får en kort pause, går hun inn i skogen. Soppen og plantene hun finner der, roer rumlingen i magen, men den ekstra maten er aldri noe hun kan stole på at hun finner.

Arbeidsdagen avsluttes i skumringen. Hun får et nytt måltid – litt utvannet suppe, og om hun er heldig, får hun også litt ris – og så går hun hjem.

Da begynner Bae på sitt egentlige arbeid.

Hun venter til månen går bak skyene, så tar hun stille på seg kappen. Hun går rolig ut døren, og lukker den forsiktig så naboene ikke hører. Når hun går gjennom landsbyen, holder hun seg i skyggene og smyger seg tilbake til skogen.

Men denne gangen, leter hun ikke etter mat – det hun er ute for nå er enda viktigere.

Hun finner treet med de krokete røttene og skraper bort litt jord. Hun tar ut plastposen og skjuler den under frakken, før hun vender tilbake til brakken. Like stille som da hun gikk.

Når hun kommer hjem, venter de andre på henne – de har allerede dekket til vinduene med tepper og tent et lite stearinlys.

Ut av posen tar hun en bok. Hun åpner den og begynner å lese med en stemme som så vidt er hvisking:

Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.

Det er enda en dag i den nordkoreanske kirke.

Arrestert for Guds Ord

Redaktørens merknad: Bae er en virkelig person i Nord-Korea, men historien hennes har blitt litt endret for å sikre at hun ikke kan bli identifisert. Når det blir gjort endringer eller tillegg, er de basert på førstehåndsfortellinger til nordkoreanske kristne.

Bae har ikke alltid bodd i denne landsbyen. Hun flyttet hit etter at hun og mannen hennes ble tatt med en bibel. Så snart nordkoreanske myndigheter forsto at paret var kristne, var livet slik de var vant til, over.

Å tro på Jesus kan føre til dødsdom i Nord-Korea. Åpne Dører anslår at det er rundt 400.000 kristne i dette landet – de er alle hemmelige kristne. Om de blir tatt, er de heldige hvis de slipper unna med livet i behold.

Bae og mannen hennes var to av «de heldige» - de beholdt livet, men ble dømt på livstid til lidelser og hardt arbeid.

De ble plassert i «fiendeklassen» i Nord-Korea, noe som betyr at de er lavest på rangstigen når det handler om hjelp fra myndighetene, arbeidstildeling eller annen offentlig hjelp. Ekteparet ble sendt til en avsidesliggende landsby og satt til å gjøre hardt jordbruksarbeid som mest sannsynlig vil ødelegge ryggen. Her skal de være til de dør.

Selv om det kan se ut som en lett dom å bli plassert i en liten landsby, så er det ikke det – regionen er mer som et fengsel enn en gård. Slike som Bae blir overvåket og veiene inn og ut av disse stedene blir overvåket og voktet. Å rømme er svært farlig, og dagliglivet er begrenset til det lille området rundt landsbyen.

Bae klarte å rømme en gang. Hun kom over grensen til Kina, der hun kom i kontakt med et ‘safehouse’ som ledes av Åpne Dører-partnere. Mens hun var der, møtte hun andre kristne – en god opplevelse av fellesskap som ville vært umulig i Nord-Korea.

Lederne på disse tilfluktsstedene ga Bae mat, medisiner og en ny bibel. Hun sang, ba og leste Bibelen sammen med vennene sine der, og hun trengte ikke engang å være stille.

Mens hun var i Kina, ble hun tilbudt muligheten til å bli der – til å leve et friere liv utenfor den tette kontrollen i hjemlandet.

Hun avslo.

Hun vendte hjem med mat, medisiner og Bibelen hun hadde fått. Hun delte dette med sin hemmelige gruppe troende. Disse gavene vil styrke troen til disse kristne i årevis.

‘Denne lidelsen er en velsignelse fra Vår Far’

På en tur til Kina nylig, klarte Bae å få gitt et brev til en av Åpne Dørers partnere, der hun takket Åpne Dører og våre støttespillere, slike som deg. Vi kan ikke gå ut med hvordan hun fikk gitt oss brevet – om vi gjorde det, ville Bae være i stor fare. Men dette er en unik mulighet til å få høre fra en kristen leder som fremdeles holder til i Nord-Korea. Her er det hun skrev – og noe av det er ment for deg:

Kjære bror,

Vi har det bra og har fred, ved Jesu nåde og dine bønner.

Vi takker vår himmelske Far som gjør mektige gjerninger. Når jeg nå skriver til deg, så kjenner jeg at hjertet strømmer over. Jeg har mottatt gaver fra deg som vi aldri kan gjengjelde.

Når jeg åpne øynene mine om morgenen så føler jeg Gud vår Fars nærvær.

Akkurat nå, er det ensidig vi som mottar gave fra deg – men vi forventer at vi en dag vil komme dit at vi kan gjengjelde, i Gud.

Fra andre menneskers perspektiv må våre lidelser se ut som et forbannet liv; men vi ser det som en velsignelse, fordi det er en snarvei til Faderen. Han vet om våre lidelser og lytter til våre bønner.

Vi, som har mottatt Hans forunderlige nåde, opplever og forstår Hans Ord: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Det betyr at alt liv som følger Hans Ord er velsignet.

Det jeg takker mest for er at Gud Fader bruker meg til å arbeide som Hans tjener. Jeg ønsker å vie livet mitt, helt til jeg dør, til Guds ære.

Bror; jeg har et ønske. Vær snill å sende vår takknemlighet og kjærlighet til dem som har sendt disse midlene til oss. Jeg bøyer meg for dem med et takknemlig hjerte.

La oss få være friske slik at vi kan kjempe for at Evangeliet skal nå ut i Nord-Korea.

Ta vare på deg selv.

Hilsen Bae, din søster i Kristus

Åpne Dører arbeider gjennom hemmelige nettverk i Kina for å styrke nordkoreanske kristne som Bae. Din støtte og dine bønner er svært viktige for å vise våre søsken at de ikke er alene, ikke en gang på steder som Nord-Korea.

*Navn endret for å holde identiteten trygg