«Hjemmet vårt er forvandlet til Noahs ark»

«Da jeg var liten lette jeg etter Gud, etter Sannheten. Jeg ba den muslimske bønnen ‘namas’ fem ganger om dagen,» forteller hun. «Jeg ønsket å kjenne Gud, å vite hvem Han var. Det lå på hjertet mitt fra jeg var veldig ung.»

Nailya og Suhrob giftet seg tidlig og fikk to sønner. Allerede fra starten av var ekteskapet deres vanskelig, delvis på grunn av ektemannens narkotikamisbruk. «Vi visste ikke hvordan vi kunne fortsette å leve sammen. Vi følte det bare var én utvei: å skilles», forklarer hun.

Hun tok til slutt valget og flyttet hjem til foreldrene sammen med barna.

Møte med kristne

En dag kjente hun på en trang til å besøke en kristen kvinne i landsbyen. «Jeg hadde et rart behov for å treffe Samira*. Jeg hadde hørt at hun og mannen var blitt kristne. Jeg hatet at de hadde forrådt islam, den sanne religionen. Derfor ønsket jeg egentlig ikke å treffe henne, men følte likevel at jeg måtte dra.»

«Da jeg kom til hjem til dem, merket jeg med en gang atmosfæren i hjemme deres. Jeg så hvor godt de hadde det sammen; som ektepar, som foreldre og barn. Og jeg ble overrasket. Det rørte meg dypt. Samira og mannen delte evangeliet med meg. Jeg kjente at dette var noe jeg trengte. Jeg forsto ikke alt, men jeg visste at jeg måtte ta imot Jesus. Jeg hadde også fått et sterkt ønske om å dra tilbake til ektemannen min og at familien min skulle bli helbredet.»

VIL DU STÅ SAMMEN MED DINE FORFULGTE SØSKEN?

506999

– fast giver

Andre måter å gi

Bønnesvar

Nailya dro på møter som det kristne paret arrangerte hjemme hos seg. Der lærte hun mer om den kristne troen. «Som liten hadde jeg bedt: «Vær så snill, vis meg Sannheten.» Under gudstjeneste hørte jeg Gud talte til meg: ‘Jeg er Veien og Sannheten for deg’. I det øyeblikket forstod jeg at Gud svarte på bønnen jeg hadde bedt siden jeg var en liten jente.»

«Da jeg kom til tro, begynte jeg å be for ektemannen min. En dag ga Gud meg et løfte om at han skulle komme tilbake til oss. Uken etter kom han!»

For første gang snakker Suhrob: «En dag, etter at vi var skilt, fikk jeg et uforklarlig ønske om å dra til min ekskones foreldre og ta henne tilbake.»

Den gjenforente familien flyttet til en annen by, og Suhrob begynte å bli med kona på husmøter. «Allerede på det første møtet kjente jeg at Gud rørte ved meg», forteller han. «Jeg sa ja til å ta imot Jesus, men forsto ikke hva det betydde, og fortsatte å røyke og banne.»

Nailya forteller: «I løpet av det året han ikke var kristen, spurte jeg de andre kristne kvinnene om de kunne be for ham. De ga meg en bok, «The Power of a Praying Wife». Boken hjalp meg å be.»

Igjen ble bønnen hennes besvart, bare rundt en uke senere. Suhrob forteller: «Jeg kom til møtet og fortalte alle at jeg fremdeles syndet og spurte om de ville be for meg. Da de begynte å be, opplevde jeg at noe ondt forlot meg, noe demonisk.»

Forfølgelsen

Det var begynnelsen på forfølgelsen. «Da jeg kom til tro, forandret Gud livet mitt. Jeg gikk i feil retning, men Gud vende meg i motsatt retning,» sier Suhrob. «Jeg jobbet som frisør, og mange kom til salongen min. Da jeg ble frelst, begynte jeg å dele evangeliet med kundene mine. Det ble ikke alltid godt mottatt, og førfølgelsen startet.»

«Huseierne kastet oss ut av hjemmet vårt. Vi begynte å leie et annet hus, men ble igjen kastet ut. Og slik fortsatte det ... Så fant vi et lite hus vi kunne leie. Ved siden av huset var det en frisørsalong, og jeg begynte å jobbe der. En dag delte jeg evangeliet med noen menn. De dro til en gruppe lokale muslimer og sa: «Han forkynner om Jesus.» Etter den muslimske bønnen kom en gjeng til salongen og ville kaste stener på meg. Igjen ble vi kastet ut fra hjemmet vårt, og jeg mistet jobben.»

Etter at de ble gjenforent fikk de to barn til, en sønn og en datter. Ni ganger ble familien tvunget til å flytte og bytte jobb på grunn av sin nye tro. «Det var en svært krevende tid for oss», sier Suhrob.

Tuberkulose og evangelisering

Suhrob: «Etter at jeg ble kristen, ble jeg syk. Jeg ble kjørt til sykehuset og fikk diagnosen tuberkulose. På sykehuset fikk jeg låne en tv som vi brukte til å vise Jesusfilmen. Folk fra hele sykehuset kom for å se på den, og vi viste den mange ganger. I løpet av den tiden ble syv av dem troende. Etter flere uker på sykehuset var alle testene mine gode, og jeg ble friskmeldt.»

Tilbake til landsbyen

Etter å ha flyttet rundt i årevis, fikk Suhrob og Nailya sin egen leilighet. De startet en huskirke i hjemmet sitt, noe som er ulovlig i dette sentralasiatiske landet, og lyktes med å dele evangeliet med andre. «Men på vårt opprinnelige hjemsted var der ingen misjonærer», forteller Nailya. Paret bestemte seg derfor for å forlate alt, leiligheten, jobben, godt skoletilbud for barna, og flytte tilbake til hjembyen for å tjene. I flere år bodde familien på seks på et rom på fire ganger seks meter.

Noahs ark

«Det var utfordrende da vi flyttet til landsbyen. I tillegg til å bo i et lite hus, kjente vi på presset fra naboene og det muslimske lokalsamfunnet. En dag jeg gråt og ba sammen med Samira gav Gud oss et ord: vi skulle få et hus og alt vi trengte for å overleve. Folk skulle komme til hjemmet vårt, slik som til Noahs ark, og bli frelst. På samme måte som alle i Noahs ark ble reddet, skulle også de bli reddet.»

I løpet av noen år har Suhrob og Nailya etablert huskirker i flere landsbyer i regionen. Mange har tatt imot evangeliet. Men på hjemstedet deres tok det ni år før noen kom til tro. «De første årene var ekstra vanskelige. Vi opplever fortsatt forfølgelse og press fra de islamske og sekulære myndighetene i landsbyen. Men nå, på grunn av måten vi lever på, har mange endret holdninger til oss. I løpet av de to siste årene har fire fra nabolaget kommet til tro på Jesus i hjemmet vårt»

«Rehabiliteringssenter»

I dag bor familien i et stort hus med hage, fortsatt i hjembyen. Nailya forteller: «Noen slektninger pleier å spøke med oss og si: «Dere må sette opp et skilt på taket som sier «rehabiliteringssenter», fordi dere tar imot mange mennesker og hjelper alle.»»

«Gud har holdt løfte sitt!» utbryter Nailya. «Hjemmet vårt er som Noahs ark. Alle mennesker som kommer hjem til oss, får hjelp og visdom fra Gud. Dersom de ikke har hørt evangeliet, får de høre om Jesus og finner frelse.»

Bønnemøte for barn

Nailya: «Nylig kom sønnen min (11) til meg og sa: «Mamma, kan være så snill og gi meg en bibel.» «Hvorfor trenger du en bibel? Hva skal du med den?» Jeg spurte. Og han svarte: «Vi vil ha våre egne møter, bønnemøter for barn.» Så det er det de gjør, og de inviterer også andre barn.»

VIL DU STÅ SAMMEN MED DINE FORFULGTE SØSKEN?

506999

– fast giver

Andre måter å gi