Etter bombingen i Jolo, Sulu

Jeg dro til sykehuset og besøkte 15 av ofrene, to av dem er mine venner. I dag tidlig døde en av dem. Hjernen hennes var rammet av granatsplinter. Den andre fikk amputert tre tær, men det går heldigvis bra med henne. Da hun fikk spørsmål om hva hun trodde var intensjonen med bombingen – om det var noe nag mellom kristne og muslimer – sa hun: «Det er verken nag eller hat. Min erfaring gjennom mitt arbeid, så har jeg sett hvordan kristne og muslimer respekterer hverandre, viser kjærlighet og fred, og lever greit sammen. Men jeg tror intensjonen med bombingen er å provosere muslimer og kristne til å hate hverandre, og jeg vet at det er en hjerne bak som har makt til å lede til slike onde handlinger.»

I tillegg til å støtte, trøste og ha fellesskap, så har vi fått gitt økonomisk hjelp til noen familier. Sist lørdag gav vi traumebehandling til en 10 år gammel gutt. Dette den hjelpen vi har vært i stand til å gi til ofrene så langt.

Bombingen i Jolo 27. januar drepte 21 mennesker og såret 81. Ingen forventet dette. Hvem kunne vel det? At en bombeeksplosjon på innsiden av kirken under gudstjenesten skjer i et demokratisk land som har en høy prosentandel kristne?

Det skjedde så plutselig. Mange uskyldige liv har blitt berørt på grunn av en meningsløs ideologi.

Men som kristne, etterfølgere av Herren Jesus Kristus, skulle ikke vanskeligheter i livet, trusler om krig og bombing, vold og forfølgelse av kristne overraske oss. Jesus advarte i Matteus 24 om alt dette, og de skulle utfordre oss til alltid å være forberedt og være på vakt.

Ikke desto mindre oppmuntrer Jesus Kristus oss i Johannes 14,1: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud, og tro på meg!». Og Han har lovet i Hebreerne 13,5b-6: «for Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?»

• Jeg uttrykker mine dypeste medfølelse til ofrene og familiene deres etter bombingen i Jolo. Det er min bønn i denne vanskelige tiden at de må få oppleve mer av Guds nærvær, Hans trøst og fred.
• Det er min bønn for regjeringen at Gud må gi dem visdom og klarsyn til hvordan de skal gripe an denne saken – å finne gjerningsmennene og sørge for at de blir stilt for retten.
• For innbyggerne i Mindanao er det min bønn at vi ikke må tillate ondskapens å skille og ødelegge det fredelige forholdet vi har til hverandre, uansett hvilken rase eller religion vi tilhører.
• Til Kristi legeme vil jeg si: La oss huske på at alle mennesker er skapt i Guds bilde. La oss fortsette å vise kjærlighet istedenfor hat. La oss IKKE tillate at denne forferdelige hendelsen skal skape fiendskap eller motvilje mot mennesker som ikke deler den samme tro som oss, men la oss fortsette å leve i Guds ånd og adlyde Kristi kall. «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» Matteus 5,9.