Hardere forfølgelse, kristen vekst

Av Ole Petter Erlandsen, faglig leder

Som gutt hadde han sneket seg med på de kristne møtene, som den første fra sin landsby. Menigheten hadde lært ham å lese, han hadde tatt imot Jesus og tatt med seg troen hjem. Femten år senere møtte jeg ham, og da var han pastor hjemme i sin egen landsby. Her hadde 200 av 300 beboere tatt imot troen på Jesus. Mye annet hadde endret seg også: « Før bodde alle i plasttelt», fortalte han. « Nå bor vi iallfall i ordentlige hytter.» Innbyggerne i landsbyen tilhørte slangetemmerfolket, og da slangetemming ble forbudt ved lov, hadde de mistet mye av sitt livsgrunnlag. Men troen hadde gitt dem nytt håp og et nytt grunnlag å bygge livet på.

De marginalisertes tro

På mange måter er denne historien typisk for India. Mange kristne indere har bakgrunn fra en av de mange marginaliserte gruppene: stammefolk, lavkaster eller kasteløse. Jesu budskap om at alle er like i Guds øyne gir nytt håp og en verdighet som hinduismen aldri klarte å gi dem, men det provoserer også militante hinduistiske miljøer.

Slik er det i voldsherjede Manipur, som vi har skrevet mye om i det siste. Fjellstammene i grensestrøkene mot Myanmar, som tidligere var animister og hodejegere, ble nådd av engelske og walisiske misjonærer for litt over 100 år siden. Den første dåpen skjedde så sent som i 1901. En fra Hmar-stammen beskrives denne endringen slik: « For hmarene var det ikke bare at dette var noe nytt som appellerte til hjertene. Det var den forvandlende kraften fra Evangeliet som fanget hjerte og sinn. Vi hadde vært hodejegere, men nå ble vi hjertejegere. Vi hadde vært ville og usiviliserte, men nå ble vi regnet blant de siviliserte på jorden. En gang var vi fylt av frykt, men nå eide vi en vennlighet og trygghet på livet.»

For hundre år siden var én av hundre innbyggere i Manipur kristne. I dag er fire av ti kristne. Så å si alle stammefolk regner seg som kristne; også blant majoritetsfolket meiteiene har mange tatt imot Jesus.

India er i endring

Og nettopp slike endringer fører til problemer. India er i endring, ikke bare på grunn av misjon, men også som følge av vestligdrevet sekularisering. Mange hinduer opplever å se sin kjente verden forsvinne framfor øynene sine. Det er lett å forstå at dette skaper sorg og frustrasjon. Likevel må vi aldri tolerere vold og tvang.

I Manipur har volden som startet i mai ført til at hundrevis av kirker er brent og titusener av kristne er drevet på flukt. Andre steder opplever kristne lignende overgrep.

Landet med de store ulikhetene

India er ikke bare verdens største demokrati og snart verdens mest folkerike land; på mange måter er India også en verden i verden. Det finnes 22 offisielle språk, men ytterligere 400 uoffisielle språk tales av de kanskje 2000 etniske gruppene som eksisterer. En av ti indere regnes som adivasi, eller stammefolk. Adivasiene blir ofte sett på ned på av flertallet, men har oppnådd enkelte særfordeler i lovverket – ikke ulikt det samene har fått her hjemme. Særfordeler har også dalitene, de kasteløse, fått. En av åtte indere er en dalit.

Veksten i antall kristne provoserer, og det faktum at det i hovedsak er daliter og lavkaste som blir kristne oppleves enda mer provoserende. De utsettes ofte for dobbel diskriminering – fordi de er daliter og fordi de er kristne. Myndighetenes fordelsprogam for daliter, som skal kompensere for en del av den diskrimineringen de opplever, gjelder ikke dersom de blir kristne. Å konvertere får derfor direkte konsekvenser både for økonomi og for hvilke muligheter samfunnet byr på.

Hinduisme og hindutva

Hinduismen er mangfoldig; man kan nesten snakke om at hinduismen er et sett med religioner, for man kan tro nesten hva man vil og fortsatt kalle seg hindu. Innen hinduismen skal det finnes 33 millioner guder, men det finnes også retninger som minner om monoteisme eller ateisme. Hinduismen framstiller seg som en tolerant tro, og ingen av de mange tusen sektene og retningene gjør krav på å eie hele sannheten. Derfor kan det virke som et paradoks at kristne, muslimer og sikher i stadig større grad blir utsatt for diskriminering og forfølgelse i India.

For hindutva-tilhengerne – hindunasjonalistene som mener at alle indere bør være hinduer – blir både kristen tro og islam sett på som utenlandsk innflytelse som må bekjempes. Hindutva-ideologien mener at land, folk, kultur og religion hører sammen, og at den som vil bo i India også må være hindu. Det hevder de på tross av at den kristne troen har vært til stede i India omtrent siden Jesu tid, og på tross av at islam har vært der siden 700-tallet.

Hindutva-politikk

I 2014 vant det hindunasjonalistiske partiet BJP valget i India, og Narendra Modi ble statsminister. I 2019 ble han gjenvalgt med absolutt majoritet. Partiet har derfor hatt stor frihet til å fortsette sin splittende politikk. Kontroll med sosiale medier, «fake news» og propaganda mot «fremmede» religioner som islam og kristendom blir stadig mer vanlig.

For to år siden finansierte Open Doors International en forskningsrapport som studerte overgrep mot kristne og muslimske miljøer i India. De sjokkerte forskerne observerte hvordan ulike krefter i India trekker samme vei, og gjør effekten av forfølgelse verre. Det starter gjerne med et rykte i sosiale medier; rykter og beskyldninger som ikke blir sensurert. Deretter annonseres det en demonstrasjon som utarter og blir voldelig – mobben trenger seg inn i hjem, banker opp og jager de som bor der, eller de setter fyr på en kirke. Politiet foretar seg lite, eller deltar i angrepene. Og media dekker det ikke eller legger skylden på ofrene. Anmeldelser fører sjelden fram og kan føre til at anklagerne blir arrestert. Og på toppen av det hele – en øredøvende stillhet fra indiske myndigheter.

India er fortsatt et åpent samfunn

Det finnes lyspunkter: Det er ingen statssensur i India, og bøker, bibler og undervisningsmateriell kan fortsatt distribueres fritt. Den økende tilgangen til internett betyr enklere tilgang til kristen litteratur. Mangelen på sensur gjør også at forfølgelse lettere blir oppdaget og gjort kjent. Kristen satellitt-TV og kristne media har ekspandert voldsomt de siste årene. Heller ikke her er det noen sensur, selv om kristne evangeliseringsprogrammer har blitt kritisert og angrepet av hindunasjonalister.

Men myndighetenes skepsis til kristne har gjort det vanskelig for utenlandske misjonærer og kristne institusjoner som er avhengige av utenlandsk støtte til sitt arbeid.

Be for India!

Vi må aldri godta at de som har valgt den kristne troen av egen fri vilje skal bli beskyldt for å ha blitt tvangskonvertert, eller at de skal tvinges tilbake til hinduismen. Vi må aldri godta at mobben kan få sette fyr på kirker og kristne boligkvarterer uten å bli straffet. Vi må be for de forfulgte, vi må tale deres sak og vi må komme dem til hjelp som trenger hjelp!