2 min lesing
Vi snakker ikke om forfølgelse, men om hvor stor Gud er
«Vi snakker ikke så mye om forfølgelsen vi opplever som kristne i Sentral-Asia, men om hvor stor Gud er,» sier «Sergej» som arbeider blant de små gruppene av kristne i flere land i regionen. De aller fleste evangelisk kristne er førstegenerasjonskristne.
Sergej selv er født i en by i Russland, men hans kone kommer fra Sentral-Asia. Da han begynte i sin nåværende tjeneste, gikk han fra en trygg tilværelse til et arbeid blant kristne som opplever forfølgelse. Han gikk fra en god jobb med høy lønn til en utfordrende jobb med lav lønn. Men han vil tjene Gud. Han opplever at kristne i Sentral-Asia trenger ham, og han blir inspirert av dem.
En gang besøkte han Usbekistan sammen med en gruppe kristne fra Sveits og Tyskland. De møtte en funksjonshemmet kvinne. Ingen i familien hennes er kristne, men da hun ble syk 39 år gammel, begynte hun å søke Jesus og ble kristen. Hun ble stadig sykere. I dag, 15 år senere, kan hun knapt snakke. Det er tradisjon at når en familie får gjester, skal de servere gjestene et måltid mat. Har en fattig familie ikke råd til å gi gjestene et måltid, låner de fra naboer. Men hvem vil låne noe bort til en kvinne som har forrådt islam og blitt kristen? Den lille gruppen av gjester satt på gulvet sammen med denne kvinnen og spurte: «Hvordan kan vi hjelpe deg?» Svaret hennes berørte gjestene: «Vær så snill å synge en lovsang til Jesus!» De europeiske gjestene hadde ment å spørre hvordan de kunne hjelpe praktisk og finansielt, men hun svarte: «Jeg har alt. Bare syng en lovsang til Jesus.»
«Ønsket hennes har hatt sterk innflytelse i mitt liv,» sier «Sergej». «Jeg tenker ofte på hvilke ressurser jeg trenger for å kunne arbeide effektivt. Men hun hadde ingenting utenom dette ønsket: Å elske Herren sin Gud av hele sitt hjerte. Det forandret min tankegang.»
