Team fra Åpne Dører besøkte den unge kirken i Sentral-Asia

«De er ikke rike; de har bare akkurat nok til det daglige. Jeg kan likevel kjenne på sjalusi i forhold til samholdet, måten de lever, arbeider og deler liv med hverandre. Når vi leser fra Apostlenes gjerninger, ser vi likhetstrekk – en ung, entusiastisk kirke, full av Kristi ånd, med kjærlighet, glede og omsorg», uttaler Morten. Mange av disse er førstegenerasjons kristne i sitt land. De er fortsatt tett på slik den første kirken levde.

Reisefølget fra Åpne Dører besøkte flere «hemmelige» husmøter. De kaller det ikke lenger møte, de sier en kveld med venner. Slik kan de samles på en tryggere måte. Som gjester fra utlandet fikk de erfare den sentralasiatiske gjestfriheten, overveldende varm og vennlig. «Vi synger, deler og ber sammen. Vi forteller hvem vi er og hvorfor vi er her. Vi møter den «hemmelige» kirken i Sentral-Asia for å oppmuntre dem. En ung jente på 13 år forteller om troen sin for første gang. Hun er nervøs, men hvilken troshistorie hun har! Vi deler nattverd. For et privilegium å være her!» sier Morten Askeland.

Med mikrokreditt fra Åpne Dører har flere av de kristne famliene åpnet noen butikker, senere i uken får teamet møte dem på jobben. «Det å drive sin egen virksomhet styrker deres verdighet, det betyr mye for dem å være en positiv faktor i nærmiljøet», forteller Morten.

«De tar godt vare på hverandre og i tillegg når de ut til nye troende! Mennesker kommer til tro og finner sin plass i deres husfellesskap. Dette er en voksende bevegelse. De er ikke redde for å dele evangeliet», legger Fredrik til.

Møte med Jamila

«Et fåtall kunne kommunisere på engelsk, og de var ivrige etter å snakke med oss. En av dem var Jamila*, en flott 18-åring», forteller Fredrik. Det viste seg å være et mirakel at hun kom til møtet, mange hindringer stod i veien, og reisen var lang. Basert på Jamilas innspill under bibelstudiet, hennes ungdommelige væremåte, sprudlende utseende og muntre karakter, var ingen forberedt på historien de fikk høre:

Hun kom fra en ødelagt familie, hennes virkelige far er ikke lenger er en del av hennes liv. Moren hennes giftet seg på nytt, og nå har Jamila to yngre stesøsken. Hennes familie er praktiserende muslimer. De sliter økonomisk, derfor ble hun giftet bort til en mye eldre mann kun 16 år gammel. Det er tydelig at dette er tøft å snakke om. Mannen behandlet henne svært dårlig og pleide å slå henne gul og blå. Han ble stadig mer agressiv, så Jamila måtte flykte. Nå bor hun hos sin mor, hun har fått arbeid som barnevakt og er fast bestemt på å bli flyvertinne. Hennes største ønske er at familien, inkludert hennes far, skal bli kjent med Jesus som Herre og Frelser. Hennes håp er den måten hun lever livet på, kan reflektere Jesu kjærlighet for dem.

Etter å ha hørt Jamila dele fra sitt liv, fikk Fredrik lov til å være med å be for henne. «Jeg hadde også gleden av å overrekke et bilde med hilsen fra norske kristne fra LED- konferansen i februar (pinsevennenes lederkonferanse), der mange av deltakerne gav en oppmuntring til forfulgte trossøsken. Bildet var av en kvinne som holdt en plakat hvor det sto: ’Jeg ber for deg’. Jamila ble svært oppmuntret av å høre at mennesker over hele verden ber for henne. Hun så overrasket ut. ’Er det folk som ber for meg?’ hvisket hun. Hennes ansikt lyste opp hele rommet, hun strålte.»

«Jeg har kjent det hele veien… Tusen takk!»

Senere fikk teamet treffe pastorparet Nadine og Tammar som er menighetsplantere og leder en uregistrert menighet med flere nyfrelste Uygurer. De møter mye motstand både fra lokalbefolkningen og politiet. Første påskedag 2017 fikk de store problemer. 20 troende var samlet i et hjem. Plutselig stormes huset av politiet. Alle som var tilstede ble filmet og måtte skrive under på at de deltok på et ulovlig møte. Nadine og Tammar fikk en bot på 900 dollar. Samme kveld la noen en død hund i hagen deres. Dette var et varsel om at de ble holdt øye med. Nadine som på den tiden var gravid i femte måned ble veldig stresset og redd. Hun begynte å blø, og mistet barnet dagen etter. Det kommende året ble en stor prøvelse.

«Når vi nå møter Nadine, gråter hun ikke lenger. Hun er gravid igjen og livet smiler. Midt i store utfordringer. Det har blitt flere bøter fra politiet, men hun sier at Gud har vært med gjennom alt», forteller Fredrik. Da Åpne Dører hørte at Nadine mistet barnet i fjor, startet vi en skrivekampanje til henne. Teamet hadde derfor med en hel bunke brev og tegninger til henne. Nadine sitter på en stol og åpner det ene brevet etter det andre. Noen av dem må oversettes av tolken, andre leser hun lett selv. Det er også mange fargerike tegninger fra barn. «Hun sier ikke så mye, men jeg ser at tårene begynner å trille og hun skjuler ansiktet i hendene. Takk, sier hun! Jeg var ikke klar over at dere ba for meg, men jeg har kjent det hele veien. Tusen takk! Nadine blir sittende og lese en stund til, smilet kommer tilbake.

Møtet med Nadine er et av mine høydepunkt i Åpne Dører-sammenheng. Her fikk jeg se kanskje ÅDs viktigste oppgave; Å be for og oppmuntre forfulgte kristne».

BE FOR:

• Jamila som er den eneste kristne i sin familie, som ellers består av muslimer. Be om at hun med sitt liv får peke på Jesus slik at resten av familien kan bli kjent med ham
• Be for Nadine og Tammar, om beskyttelsefor den lille familien, og visdom til
• Be for den unge kirken i Sentral-Asia, om god ledelse og sunn vekst.

* Navnene er endret av sikkerhetshensyn