Som et fengsel uten gitter

Hwa-Young* arbeider i Kina med nordkoreanske kvinner som har flyktet eller blitt bortført av menneskehandlere og tatt med over grensen. Mange av disse kvinnene får et håp om å kunne legge bak seg et liv i fortvilelse, når de blir fortalt at det venter arbeid for dem i Kina. Men ofte blir de solgt til bordeller eller til giftemål med fattige kinesisk-koreanske menn.

Opptil 250 av disse kvinnene har funnet veien til Hwa-Youngs lille kirkegruppe, der de kan finne tilflukt og få hjelp.

Hwa-Young forteller Åpne Dørers medarbeider om hvordan hun innimellom opplever å bli belønnet i arbeidet - når hun ser kvinner som får et bedre liv. Men for det meste er dette et farlig og ensomt arbeid.

Hennes håp er at flyktningene fra Nord-Korea en dag vil vende tilbake for å gjenoppbygge kirken i sitt eget land. Hovedstaden Pyongyang var en gang kjent som ‘Østens Jerusalem’ fordi byen hadde et stort antall kirker, men nå samles de kristne i skjul.

Hwa-Young er i 40-årene og stammer fra Korea. Hun arbeider i nordøst Kina, og reiser lange avstander for å lete etter kvinner som har krysset over grensen fra Nord-Korea.

Hun har én regel når hun reiser: Tro aldri at du er trygg. Hun håper at kirkene der hun møter nordkoreanske kvinner, ikke blir avlyttet, men hun ville aldri anta at de ikke blir avlyttet på et hotell. Hun råder kvinnene til å ta de samme forholdsreglene.

Når kvinner, som lever illegalt i Kina, blir tatt og sendt tilbake som avhoppere, får de hard behandling av Kim Jong-uns regjering. Som regel sendes de rett i fengsel eller arbeidsleir.

I «grepet på» en død diktator

Hwa-Young hadde lenge hatt et ønske om å arbeide med kvinner som kom som flyktninger fra Nord-Korea. Etter 20 års arbeid i en menighet der hun hadde ansvar for veiledning og administrasjon, var tiden inne til å følge drømmen om å jobbe med flyktninger langs grensen til Nord-Korea.

De første to årene var imidlertid svært tøffe:

« Jeg hadde ingen erfaring og snakket ikke kinesisk. Kulturen i Kina er helt annerledes enn det jeg var vant til hjemme i Sør-Korea. Det er som et fengsel uten gitter. Du lever alltid under press,» forklarer hun.

« Og så handler det om sikkerhet. Hvordan unngår du å bli arrester? Jeg følte meg ensom, presset og hadde hjemlengsel hele tiden.»

Å forholde seg til nordkoreanske kvinner, er utfordrende. De er oppfostret i frykt, og indoktrinert til å dyrke Kim Il-Sung, grunnleggeren av det moderne Nord-Korea og bestefar til den nåværende lederen, Kim Jong-un.

« Han er prentet inn i deres sjeler. Når folk begynner å tro på Gud, er det vanskelig å erstatte dette idolet i hjertene deres. Til og med etter at flyktninger har levd i Kina eller Sør-Korea i flere år, så har de problemer med å takle at noen sier noe negativt om Nord-Koreas leder Kim Il-Sung. Han har vært død siden 1994, men er alltid nærværende for dem.»

Ingen å dele med

På tross av Hwa-Youngs problemer de første to årene, har hun nå overvunnet noe av presset.

«Jeg er ikke lenger redd for å dø. Jeg er en singel kvinne, og om det er nødvendig, så har jeg ikke noe imot å dø for denne saken.»

Det vanskeligste for Hwa-Young har vært det faktum at hun ikke kan stole på noen andre. Og når hun føler seg alene, er det ingen hun kan snakke med.

«Noen ganger føler jeg behov for en partner. Jeg går alene på arbeid, og kommer alene hjem. Ingen venter på meg.»

Da hun begynte, kunne hun ikke fortelle noen hva hun holdt på med og hvordan hun hadde det. Hvis hun snakket om hvor ensom hun følte seg, ville det by på alt for mange spørsmål.

« Det er farlig for både meg og andre. Jeg kan ikke dele historier over telefon, bli medlem av en kirke eller betro meg til en pastor. Jeg har to venner, men enda til med dem kan jeg bare dele 50 % av mine utfordringer.»

Oppfostret i frykt

Kvinnene Hwa-Young arbeider med, er ikke ‘gjennomsnittskvinner’. De er mentalt engstelige, etter å ha bodd i Nord-Korea:

« De er fremdeles fanger i et fengsel kalt ‘nordkoreanske kvinner’. De kjenner ikke verden utenfor. Når jeg forteller om det som skjer utenfor Nord-Korea og Nordøst-Asia, så kan de ikke relatere til det,» forklarer hun og fortsetter:

« De føler og oppfører seg som ofre hele tiden. Hvis jeg gir dem noe, så tar de ikke imot det som en handling ut fra et godt hjerte. De er mistenksomme og tror stadig at noen vil utnytte dem.»

Hwa-Young tror at grunnen til at kvinnene er så fortvilet, er at de er oppfostret i frykt.

« De begynner på skole i femårsalderen, og fra da av blir de tvunget til å se på offentlige henrettelser. Noen ganger blir venner og naboer drept foran øynene deres.»

Selv når kvinnene blir eldre og for lengst er ute av landet, er de preget av frykt og utrygghet.

«De fleste av dem har blitt mishandlet både i Nord-Korea og Kina. De er numne, de føler ikke smerte lenger. De vokste opp i alvorlig fattigdom og var alltid sultne. Alle kvinnene vet hvordan det er å engste seg for om de har mat å spise til neste måltid. Alle har spist søppel og tigget etter mat.»

Nordkoreanske kvinner bærer med seg en opplevelse av å ha blitt forrådt, sier hun:

«Det er noe av det vanskeligste for dem. På samlingene våre inviterer jeg dem noen ganger til å tilgi. Jeg spør: ‘Vet du om noen mennesker du ikke kan tilgi?’ Alle vet om minst en person.»

Forsvunnet

En dag fikk Hwa-Young en telefon med opplysning om at en i gruppen hennes var forsvunnet. Det var Grace, en 36 år gammel kvinne, som hadde blitt solgt av menneskehandlere til en kinesisk mann. Selv om han giftet seg med henne og behandlet henne bra, så flyktet hun, og etterlot datteren hos ektemannen.

Gjennom en venn begynte Grace å gå i Hwa-Youngs gruppe, og under Hwa-Youngs ledelse, startet en endringsprosess som førte til at hun ønsket å gjenforenes med ektemannen, selv om han nektet å se henne.

Og så forsvant hun. Grace hadde blitt stanset av kinesisk politi, som ba om identitetspapirer, noe hun ikke hadde. Ektemannen nektet å hjelpe henne, og hun ble sendt tilbake til Nord-Korea.

På en politistasjon i hjemlandet sa en tjenestemann at han var villig til å løslate henne for 2000 amerikanske dollar. Det var et utrolig beløp tatt i betraktning hennes omstendigheter, men hun klarte å samle sammen beløpet ved hjelp av venner i Kina.

Før Grace ble løslatt, tilbrakte hun en måned i fengsel. Der overlevde hun ved å selge noen av klærne sine for å kjøpe salt til å rense drikkevannet sitt – og de råtne smulene korn som hun fikk å spise. Hun ble restituert sammen med familien i seks måneder før hun rømte tilbake til Kina for å bli gjenforent med gruppen.

«Vi hadde en vidunderlig feiring, ingen kaker eller brød, men de vanlige rettene vi alltid har. Hun fortalte oss om opplevelsene sine, om menneskene hun hadde møtt, og om lidelsene hun gjennomgikk. Som de fleste nordkoreanere delte hun ikke mye følelser, bare fakta,» forklarer Hwa-Young.

Grace fikk omsider et sørkoreansk pass og har nå fått seg jobb. Fremdeles håper hun å kunne gjenforenes med ektemannen og bringe både ham og søstrene til Sør-Korea.

*Navnet skjult for å beskytte identiteten hennes.