Vanskeligere for nord-koreanske flyktninger i Kina

Ifølge DailyNK ble denne avtalen nylig kunngjort for nordkoreanske borgere bosatt nær den kinesiske grensen. Myndighetene kunngjorde også at avhoppere vil bli strengt straffet, og at myndighetene ikke kom til å gjøre forskjell på de som hadde som intensjon å vende tilbake og de som planla å flykte videre til Sør-Korea.

«Før pandemien sendte Kina mange flyktninger tilbake,» forteller Simon Lee*, en feltarbeider for Åpne Dører med ansvar for nordkoreanske flyktninger. «Da viruset kom, ble grensene forseglet og Kina lot de som allerede var innenfor grensene bli. Dette har endret seg. Hittil i 2024 har hundrevis av mennesker blitt tatt og overlevert i hendene til det hensynsløse nordkoreanske regimet.»

En viktig grunn til avtalen er det faktum at Russland, Kina og Nord-Korea har inngått et nærmere samarbeid etter at Russland ble svartelistet internasjonalt etter invasjonen av Ukraina.

De skjerpede reglene betyr likevel ikke at nordkoreanere ikke får komme til Kina. Mer enn noen gang før har Kina åpnet dørene for innleid arbeidskraft fra Nord-Korea – vel å merke arbeidere som er nøye utvalgt og som overvåkes av den nordkoreanske staten mens de befinner seg i Kina. I tillegg må de gå med på at en stor del av lønningene deres bli tatt av den nordkoreanske regjeringen.

En annen gruppe nordkoreanere som er relativt trygge, er nordkoreanske kvinner gift med kinesiske menn. Svært ofte lar de kinesiske myndighetene dem være i fred, med mindre de skaper vanskeligheter.

Kristne trygghetssentre

Mange av de nordkoreanske flyktningene får hjelp av kristne nettverk. Åpne Dører har sitt eget nettverk i Kina og støtter og trener nordkoreanske troende. Når flyktningene oppsøker et slikt trygghetssenter, er det noen ganger for å bli permanent, andre ganger for å få undervisning i Bibelen.

«En viktig del av veksten i den nordkoreanske kirken kommer fra disse flyktningene, som tar med evangeliet tilbake,» sier Lee. «Men antallet vi når på denne måten er mindre enn før. Å krysse grensen ulovlig er både vanskeligere og farligere enn det var. Man blir avhengig av menneskesmuglere, og selv om du betaler ham eller henne en formue for å hjelpe deg over grensen, er det fortsatt en risiko for å bli arrestert».

NRK hadde nylig en dokumentarfilm om mennesker som flykter til Sør-Korea via Kina. Denne kan fortsatt ses på kanalens hjemmesider.

Sendt i konsentrasjonsleir for å lese Bibelen

Hva skjer med dem som blir tatt?

Minst ti av de over 200 flyktningene som i 2023 ble tvangsreturnert fra Kina til Nord-Korea, ble sendt politisk konsentrasjonsleir fordi de hadde lest Bibelen, møtt kristne eller forsøkt å nå Sør-Korea, rapporterer DailyNK.

Ifølge en anonym kilde ble de arrestert og ‘etterforsket’ (= torturert) i tre måneder før de ble sendt i konsentrasjonsleir. «Kristne blir sett på som vestlige og sørkoreanske spioner av de nordkoreanske myndighetene,» forteller Simon Lee. «Når fengslede avhoppere blir avhørt, er noe av det viktigste å finne ut om de har vært i kirken, lest Bibelen eller møtt kristne i Kina.»

So Young måtte lyve

Det faktum at kristne ofte blir satt i konsentrasjonsleir, viser at kristne blir tatt hardere enn andre flyktninger. Totalt regner man at mellom 50.000 og 70.000 kristne befinner seg i nordkoreanske fengsler eller fangeleire til enhver tid.

«Da jeg ble arrestert i Kina, var det fordi jeg ønsket å delta på et hemmelig møte med kristne nordkoreanske kvinner,» sier So Young*. «Jeg visste at jeg måtte lyve og holde fast ved løgnen om at jeg ikke var kristen og at jeg kom dit ved en tilfeldighet. Jeg ville blitt hardt torturert og sannsynligvis sendt til en leir uten sjanse for løslatelse. Istedet ble jeg dømt til tre år i en omskoleringsleir.» So Young overlevde fengselsoppholdet og rømte påny til Kina to år etter løslatelsen. Nå bor hun i Sør-Korea.

Flere nivåer av straff

Nord-Korea har fem typer straffeanstalter.

1. Arbeids- og interneringsleire (‘jip-kyul-so’, som betyr samlingssted). Dette er i realiteten kortsiktige interneringsanlegg med hardt arbeid for alle som soner straffer opp til seks måneder.

2. Tvangsarbeidsbrigader (‘Ro-dong-dan-ryeon-dae’ eller arbeidstreningssentre), som gjerne er av enda kortere varighet enn jip-kyul-so. Opprinnelig ble disse opprettet for å ta unna det store antallet nordkoreanere som ble tvangsreturnert fra Kina.

3. Avhørs- og interneringssentra (koreansk: ‘Ku-ryu-jang’). Dette er blant de verste stedene på jorden. I disse fengslene blir mange ‘lovbrytere’ innelåst i månedsvis før de blir dømt. Behandlingen av fangene er brutal, og mange overlever ikke den umenneskelige torturen de blir utsatt for. De som overlever, er lykkelige når de endelig blir dømt og sendt til en annen fangeleir.

4. Langtids fengselsarbeidsanlegg (Kyo-Hwa-so, eller et sted for å skape gode mennesker gjennom omskolering). Nord-Korea har kyo-hwa-so-fengsler i hver provins, og her holder man både politiske fanger og mennesker som er dømt for alminnelige kriminalitet. Omskoleringen består ifølge tidligere fanger hovedsakelig av tvungen memorering av Kim Il-sungs taler og “selvkritikk”-sesjoner.

5. Politiske straffekolonier (‘kwan-li-so’ eller kontroll- og styringssted). Kwan-li-so er de bortgjemte oppbevaringsstedene for nordkoreanske borgere som er blitt utrensket eller forvist til områder i Nord-Korea «utenfor lovens beskyttelse» på grunn av kontrarevolusjonære holdninger. Disse leirene er mange kvadratkilometer store, og hver kwan-li-so kan rommet mellom 5000 og 50.000 fanger, og flere leire sammen kan ha så mange som 200.000 fanger. Fangene bor gjerne i landsbyer og deler brakker med andre familier og enslige. Ofte blir familier splittet ved at ‘hovedforbryteren’ i familien blir sendt til en annen og strengere leir enn resten av famillien.