'Stabler med brennende bibler'.

Stanken av syre og kloakk, svarte vegger, knuste vinduer, ødelagte buer på kirker og istykkerslåtte kors. Slik ser deler av den pakistanske byen Jaranwala ut etter at tusenvis av mennesker angrep byens kristne. Åpne Dørers lokale samarbeidspartnere er på stedet for å besøke og be med de som er rammet – samt rapportere tilbake hva de ser og hører.

Under samtalene møtte våre partnere eierne av hjem der bibler var blitt brent og kors ødelagt. De delte skremmende historier om hvordan de måtte løpe for livet mens de ble vitne til at hjemmene deres brant ned til grunnen. Rundt 20 kirker og nærmere 90 hjem som tilhørte kristne ble angrepet.

En av de troende, Rehana Bibi*, husker scenen tydelig: « De som kunne, kastet seg i biler eller på sykler og busser og dro til andre byer. De fleste av oss flyktet til sukkerrøråkrene. Det var mørkt og farlig, og det var det eneste stedet vi visste om som vi kunne flykte til. Da vi så flammene blusse opp og den tykke, svarte røyken velte opp fra hjemmene våre, forsto vi at det ikke var noe alternativ å dra tilbake.»

Rahid*, en kristen arbeider i området, legger til: «Slikt skal ikke skje. Dette var dypt traumatisk både for oss, og ikke minst for våre unge. Vi forstår at slike ting fra tid til annen kan inntreffe, men når det først hender, truer det alt, til og med vår selvrespekt.»

Planlagt og koordinert

Lokale troende sier det samme som Åpne Dørers partnere – at angrepene virket både planlagte og koordinerte. De kristne i Jaranwala bor ikke på samme sted, de er spredt over hele byen, på samme måte som kirkene. Mange kirker er ikke synlige eller drives som huskirker. Likevel fant angriperne fram.

«Dette var ikke spredte angrep fra enkeltmennesker – det var kollektivt, det var umiddelbart og det var massiv t», sier en lokal Åpne Dører-partner.

«Det virket som om en første gruppe menn løp i forveien og slo inn dører, etterfulgt av en annen gruppe som dynket hjem, bibler og skap med syre. Deretter kom det en tredje gruppe som stjal TVer, senger og andre gjenstander som kunne omsettes. Til slutt kom det en gruppe som lette gjennom alt som lå igjen. T errorhandlinger som dette er kun ment for å skape kollektiv frykt hos kristne i Jaranwala og Pakistan forøvrig.»

En annen samarbeidspartner, som snakket med ofrene etterpå, er av samme oppfatning. « Der kirker ble brent, ble tilstøtende bygninger stående urørt», forteller han. «Mobben begynte med å slå inn dører og knuse vinduer; de ropte etter blod, søkte etter bibler og kors og ramponerte alt som hadde kristne symboler, til og med gravene på kirkegården. De gikk inn i hjem og kirker, la opp stabler av bibler og satte fyr på; det var lag på lag med brennende bibler, og mange glødet fortsatt et helt døgn etter. De trengte seg inn i hus, rev ned kors fra kirker, plyndret og ødela alt de kunne finne. Samtidig fikk bygningene som lå inntil kirkene stå i fred.»

Ifølge rapporter har myndighetene arrestert rundt 200 personer som antas å ha deltatt i angrepet. Den direkte foranledningen for angrepet er, kort forklart, en sak om blasfemi: To unge kristne menn ble beskyldt for å ha revet ut sider av Koranen og tråkket på dem. Under angrepet gikk de i dekning, men er senere funnet og er nå satt i varetekt. Mens de 200 risikerer å bli straffet for å ha deltatt i opptøyer, kan de to bli anklaget for blasfemi, som etter loven kan straffes med døden.

Selv om dette er en sovende paragraf i Pakistan, blir anklager om blasfemi brukt for å ramme og undertrykke minoritetsgrupper, og bare et rykte er nok til at mobben setter igang. «Hyppigheten og omfanget av slike angrep - som er systematiske, voldelige og ofte ukontrollerbare - ser ut til å ha økt de siste årene», uttalte Pakistans menneskerettighetskommisjon til Reuters nylig.

Jaranwalas kristne

Før disse ferske angrepene var byen Jaranwala lite kjent utenfor Pakistans grenser. Den ligger omtrent 35 km sørøst for Faisalabad og 110 km fra Lahore, begge blant landets store byer. Jaranwalas befolkning er på 120.000, hvorav kun 5000 er kristne.

De siste 50 årene har kristne som bor i landområdene rundt blitt presset bort fra jordeiendommene sine. Etter å ha solgt sin jordbruksjord for en lav pris til rike jordeiere, har de byttet ut arbeidet på jordene med dårlig betalte, enkle og ofte farlige jobber i byene.

« At de kristne blir sett på som annenrangs borgere, som kun blir tilbudt de dårligste jobbene, er veldig typisk for Pakistan», sier Ole Petter Erlandsen, faglig leder i Åpne Dører. «I Lahore ser man for eksempel annonser etter renholdsarbeidere hvor det presiseres at de bare vil ha kristne søkere - siden dette blir sett på som en uren jobb for muslimer. Likevel finnes det også kristne blant middelklassen».

I Jaranwala har de kristne funnet sammen og dannet sine egne samfunn i byen. De bor tett i rimelige boliger som de har råd til innenfor sine smale budsjetter. Disse troende, og kristne andre steder i Pakistan, er ikke ukjente med forfølgelse. Heller ikke anklager om blasfemi eller angrep fra mobb er fremmed for dem. De har sett andre bli forfulgt og vært vitne til tap av frihet, eiendom, kirker og menneskeliv. Likevel har de fortsatt å vandre helhjertet med Herren.

En lokal samarbeidspartner fra Åpne Dører fortalte om hvordan det var å møte Serena*, en ung jente med vakre, lyse øyne som satt og holdt biter av et ødelagt kors sammen: « Hun så på meg, pekte på hjertet sitt og sa, ‘De kjenner ikke hemmeligheten vår. Korset hans er faktisk her.’»

‘Vi har tenkt å bli’

I etterkant av så mye ødeleggelse og smerte fortsetter de troende å vende seg til Kristus, få styrke og håp fra Ham og til og med lovprise Gud. Søndag etter angrepene fortsatte kristne i Jaranwala å be og tilbe sammen, og de samlet seg til en gudstjeneste midt i knust glass og hauger av ruiner. Gudstjenesten trakk ikke bare til seg kristne fra Jaranwala, men også troende fra andre deler av Pakistan. Som Pastor Faryad*, som har opplevd et lignende angrep på sitt eget hjemsted.

« Da vi kom inn i byen, endret ansiktene seg raskt», forteller han våre lokale partnere. « Fra sinte, hatefulle ansikter utenfor, ansikter som ønsket at vi skulle dra. Deretter blikket til de som nettopp hadde opplevd sitt livs skrekk. Kvinner og menn som identifiserte seg som kristne, feiret gudstjeneste søndag omgitt av lukten av ødeleggelse.»

En annen Åpne Dører-partner på samme gudstjeneste sa noe av det samme. « Smerten etter angrepene kunne leses i øynene deres», fortalte han. «Den fylte sangene de sang og tårene de tørket etter de prøvelsene de har vært gjennom.» Mange av de tilstedeværende vitnet likevel om Guds beskyttelse. « De så Guds nåde og barmhjertighet i alt», sa han. « I hatets storm fant de en tilflukt. Og selv om de hadde mistet alt, hadde de bevart troen på en beskytter og suveren Konge.»

Hjelp til dem som er rammet

Månedene som ligger foran kan bli vanskelige. Selv om den pakistanske regjeringen har begynt å gi noe erstatning til de 100 familiene som er direkte rammet, er det langtfra nok, og den emosjonelle belastningen er umulig å måle.

«Innsamlingen blant Åpne Dørers venner i Norge kom opp i 80.000 kroner på få dager», forteller informasjonsleder Linda Askeland i Åpne Dører. «Vi er takknemlige for dem som på denne måten stiller seg ved siden av våre pakistanske brødre og søstre, og som ser at deres smerte også er vår smerte». Pengene vil gå til gjenoppbygging av kirker og hjem samt hjelp til menigheter og enkeltmennesker slik at de kan komme seg gjennom traumene, forteller hun. « Og det er fortsatt mulig å gi», minner hun oss om.

Basert på tidligere erfaringer fra Åpne Dørers arbeid, vet vi at det kristne samfunnet i Jaranwala har en lang vei å gå. Faren for stress og angst, depresjon, panikk, sult, sykdom og økt rusmisbruk er til stede. Måten man håndterer de vonde opplevelsene på vil variere, og både fellesskap, tidligere erfaringer og troen på framtiden avgjør hvordan man kommer seg videre. Noe av Åpne Dørers oppgave i denne tiden vil bestå i å være til stede, be for dem som er rammet, gi tak over hodet og hjelp til å bearbeide traumer på en bibelsk måte.

Men midt i tragedien, holder disse troende fram det kristne håpet som i over 300 år har holdt dem oppe i et fiendtlig innstilt land.

« Vi håper Pakistans kristne vil bli værende, tjene Gud og fortsette å tro at Han vil bringe rettferdighet, lindring og gjenopprettelse», sier en lokal partner. « Vi må være en del av løsningen. Vi er her fordi vi aldri dro; vi vil bli her sammen med folket vårt - tjene Gud og vaske deres føtter.»

*Navn er endret av sikkerhetsgrunner