Med Bildøy Bibelskole til Egypt

«Det er vanskelig å si hva som gjorde størst inntrykk. Må jeg velge noe, så må det være å se den brannen de har for Jesus, og at de virkelig ønsker at andre skal få møte

Ham», sier Mette. Det gjorde inntrykk på henne å høre kristne fortelle hvordan de

målrettet og frimodig strekker seg ut til samfunnet. Til tross for press og vanskeligheter, er de trofaste i den store tjenesten Gud har gitt dem i Egypt.

Vitnesbyrd om undertrykkelse og fiendtlighet er ikke i fokus. I stedet er de opptatt av hvordan de store sosiale problemene i samfunnet gir dem muligheter til å nå ut med evangeliet. De er praktiske, og mennesker møter Guds kjærlighet ved at kirken når ut og tilbyr hjelp til familier, ungdom og de mange som ikke kan lese og skrive. De deler sine liv med oss, og forteller hvordan de erfarer Guds inngripen i hverdagen. Det er sent på kvelden og avslutningen av møtet nærmer seg. Vi spør om vi kan få be for dem, og det blir en hellig stund. Unge studenter samles om den lille gruppen. Noen ber på engelsk, andre på norsk, men Han som svarer bønnen forstår. Hjerter berøres, noen gråter, andre blir minnet på et bibelvers. De som var ukjente for få timer siden, omfavnes nå som kjære familiemedlemmer.

Skitne hender

Dugnad er noe mange kjenner til, men prøv i 35 grader! I en by i Øvre Egypt fikk studentene nærkontakt med Nord-Afrikas ørkenstøv. Rydding, maling og vasking ble en praktisk måte å velsigne den lokale evangeliske kirken. En av studentene som er udannet tømrer, fikk bruke sine kunnskaper til å reparere ødelagt inventar. Andre ryddet og malte lekeplassen til kirken. Menigheten som studentene fikk oppmuntre, har vært igjennom en periode med mange utfordringer. Myndighetene har truet med å rive kirken deres. Besøket ble til stor oppmuntring! Betydningen av å erfare at de ikke er glemt, var gjerne enda viktigere enn arbeidet som ble utført. Vegard, en av studentene, sier: «Dette har virkelig åpnet øynene mine for hvor store forskjeller det er i måten kristne blir behandlet på. Selv om de møter massiv motgang, så gjør de det de kan for å spre evangeliet med det lille de har av midler. Det inspirerer meg stort».

De tomme boksene

St. Peter og St. Paulus katedralen ble i desember 2016 åsted for en selvmordsbombers ugjerning. Mange ble skadet og 26 døde. På kirkens område er det laget et minnested for dem som de siste årene har blitt drept for troen sin på Jesus. Det store rommet er fylt med montere, der hver av dem som har blitt drept på grunn av Jesu navn blir hedret. Bilde og navn er det første som møter deg. Under glasset møter du personen gjennom noen av deres eiendeler: En åpen bibel tilsølt med blod, en veske eller et par briller knust av eksplosjonen. Historie etter historie; det er vondt å ta innover seg, og realiteten av å lide for

Kristus får en dypere betydning. Det er store tap; en mamma, en søster. En i gruppen stopper opp og sier: «Se de tomme boksene!» Dette er ikke et minnested for noe som en gang hendte, men et vitnesbyrd om noe som stadig pågår. Boksene er klare til å fylles. Egyptiske kristne vet at smerten og tapene ikke er over, det kommer flere. Så brutal er virkeligheten. Bibeltekster som vi tidligere har lest overfladisk, må leses på nytt og forstås på en helt annen måte enn før. Samtalene som fulgte i etterkant, gikk på dypet. Hvordan passer dette inn i min tro? Ville jeg klart å stå i dette? Men kirken i Egypt lever i håpet til den oppstandne Kristus som er trofast, som holder sitt folk oppe. De lever med en himmel over sine liv. Det evige håpet er ikke en fjern virkelighet, men et daglig håp.

174.000 til forfulgte kristne

I årets misjonsprosjekt samlet studentene ved Bildøy bibelskole inn over 174.000 til støtte for forfulgte kristne i Egypt. Bibelskolen har et spesielt fokus på den forfulgte kirke, og fra neste skoleår er dette også formelt blitt et eget fag ved skolen. Åpne Dører er svært takknemlig for den store innsatsen og engasjementet.

Takk for innsatsen! Årets misjonskomité, fra venstre: Mette Mollerup Høy, Sigmund Haaland og Karoline Ramsdal. Bak: Ole Petter Livden, Åpne Dører