En kirke under vedvarende press

Kirken i Egypt er stor. For å være et land i Midtøsten, utgjør de mer enn 16 millioner kristne den største kristne gruppen i regionen. Men sammenlignet med Egypts befolkning på over 100 millioner er de kristne fortsatt en minoritet. Urett kommer i ulike former. Åpne Dører har lenge rapportert at kristne egyptere blir behandlet som annenrangs borgere. Dette gjelder spesielt i ‘Øvre Egypt’, sør i landet. Vi har snakket med flere egyptiske kristne, blant dem to menneske­ rettighetsaktivister, Ibrahim* og Ridwan*, som bor og jobber i Egypt.

Grunnleggende rettigheter

Alle vi har snakket med, er bekymret for at kristne ikke blir behandlet rettferdig etter Egypts lover og de grunnleggende rettighetene, som skulle gjelde alle innbyggerne i landet. «Når den tiltalte tilhører den kristne delen av befolkningen, blir ofte dommen ikke basert på lovverket, men på hvilken religion de tilhører», forteller Ibrahim. Ridwan svarer tilsvarende: «Ikke alle saksbehandlere vil holde tiltalte muslimer ansvarlige, spesielt hvis motparten er kristen.»

Stenger kirker

Kirker blir stengt som en respons på trusler fra det muslimske samfunnet. Fremfor å anerkjenne de offisielle godkjenningsdokumentene kirken har, og gå til sak mot muslimene som truer med vold, tar myndighetene letteste utvei og stenger kirken.

Ridwan forklarer: «Når muslimer protesterer og går til angrep, er politiets respons å tilfredsstille dem. Kirker blir stengt for å stoppe videre vold. Det fører til begrensninger for gudstjenestelivet.»

Kristne opplever ofte at de bare må akseptere myndighetenes avgjørelser. Ridwan forteller: «En mann fra en liten landsby uttalte: Kanskje er det bedre at kirken stenger slik at mennesker ikke blir drept. Jeg kan tilbe og be til Gud hjemme. En åpen kirke kompenserer ikke for at kristne blir drept.»

Positive tegn fra regjeringen

«I skoleverket arbeider myndighetene med en læreplan som inkluderer egyptiske verdier. Den lærer både muslimsk og kristen historie, og om sameksistens mellom muslimer og kristne», sier Ridwan. «Førsteklassinger på barneskolen vil være de første som skal bruke bøkene. Myndighetene ønsker å lære neste generasjon hvordan de skal elske hjemlandet og hverandre.»

Egyptiske myndigheter prøver også å vise offentlig at kristendommen er en del av Egypts historie og kultur. 40 kilometer øst for dagens Kairo ble det reist to bygninger, Al -Fattah Al­-Aleem-­moskeen og Cathedral of the Nativity of Christ, begge bestilt av den nåværende egyptiske presidenten El­-Sisi. Bygningene ble innviet 6. januar 2019, og både president Sisi og viktige mus­limske og kristne ledere var til stede.

Under åpningen av kirken sa Sisi: «Denne inn-vielsen representerer et kjærlighetstre som vi har plantet sammen, men dette treet trenger fortsatt oppmerksomhet og omsorg [...]»

Forankret i kulturen

President Sisi har rett når han taler om kjærlighets­treet. Det trenger oppmerksomhet og omsorg slik at røttene kan vokse og bli sterke. Det finnes flere skikker og kulturelle praksiser på begge sider, som forsterker splittelse, og som er dypt forankret i kulturen. Dette tar tid å endre. En stor utfordring i det egyptiske samfunnet er de såkalte ‘forsoningsmøtene’. Ridwan forklar­er: «Når uenigheter oppstår i et lokalsamfunn, er det vanlig å holde et ‘ forsoningsmøte’. Vanligvis er det politiet og landsbyledelsen som tar initia-tivet. Innflytelsesrike mennesker i byen har plass i komitéen, samt representanter fra begge parter i konflikten. Et ‘ forsoningsmøte’ kan løse en tvist mellom to muslimske familier, men ikke forsone en kristen og en muslimsk familie. De kristne har ingen valg. De blir presset til å delta og godta avtalen, som alltid vil være i deres disfavør, for å forhindre ytterligere konsekvenser.»

Dersom de kristne nekter å delta, og det så skjer et angrep, vil landsbyledelsen hevde at de ikke kan hjelpe, ettersom de kristne ikke ville bli med i ‘forsoningsmøtet’. «Kristne er den svake part. De er redde for kidnapping, brannstiftelse og personangrep. De kan ikke nekte å bli med», forklarer Ridwan.

Den koptisk-ortodokse kirken avviser offisielt ordinære ‘forsoningsmøter’ fordi det ikke øves rettferdighet overfor kristne. Over tid har kirken lært på den harde måten at disse møtene i stor grad er propaganda, der en prest håndhilser på en imam for et foto, uten at situasjonen endres for de kristne.

Selv om kirken offisielt ikke vil delta på møtene, er praksisen fremdeles utbredt, spesielt utenfor storbyene. Kristne i Øvre Egypt opplever seg ofte maktesløse. Når en må velge mellom to onder, virker et ‘forsoningsmøte’ som det beste alternativet.

«Problemet med ‘ forsoningsmøtene’ er at de ofte erstatter en rettssak», sier Ibrahim. «Møtene har blitt et parallelt rettssystem basert på religiøs tro eller flertallsoppfatning, og ikke på grunnlov eller egyptisk straffelov.»

Tilgivelsens kraft

Kristne i Egypt fortsetter å leve under press, diskriminering og forfølgelse til tross for at antall større angrep har gått ned. De brutale islamis­tiske angrepene der mange kristne har mistet livet, har satt dype spor i den kristne befolknin­gen. Ibrahim forteller: «Markus, forfatteren av Markusevangeliet, led martyrdøden i år 68. Han er den første martyren i vår kirke. Vi er ikke redde for martyrdøden. Mange kirker er angrepet av ekstremister, men den egyptiske kirken har gang på gang tilgitt sine angripere.»

Et sterkt eksempel er det som skjedde etter angrepet på en kirke i 2017, der mange kristne mistet livet. I etterkant skrev en mor som mistet både datter og datterdatter med store bokstaver på kirkeveggen: We forgive you – Vi tilgir dere. Meldingen vakte oppsikt, og ble lest opp i egyp­tiske nyheter. I etterkant ble det laget en musik­kvideo, «En himmelsk menighet», som en respons på angrepet. Denne ble også vist på egyptisk nasjonal tv. Sangen og filmen er et godt eksempel på hvordan kirken i Egypt flere ganger har valgt å møte forfølgelse med tilgivelse og på en tydelig måte vise Jesu kjærlighet.

Utruste troende

Vi er én kropp. Åpne Dører står sammen med lokale kirker som fortsetter å utruste de troende til å kjenne sine rettigheter, men også til å stå sterke i troen. Gjennom ulike programmer skapes en mot­standsdyktig og sterk kirke. Blant annet gjennom:

• Lese og skriveopplæring.
• Sommerleirer for barn og unge slik at de kan få vokse i troen og kjenne sin identitet, som unike mennesker skapt og elsket av Gud.
• Apologetikk som gjør dem i stand til å forsvare troen sin og forklare den for andre.
• Programmer for kvinner, slik at de kan kjenne sin egenverdi og greie å stå opp for sine rettigheter.

* Navnene endret på grunn av sikkerhet