Lot korset henge: - Gud kan ikke jages ut av Irak

Den natten IS kom siterte Jandark Fader vårigjen og igjen. Det var mørkt og hun kunne bare se lyset fra to eller tre hus i nabolaget. Resten hadde forlatt hjemmene sine fordi de visste IS var på vei. Da Jandark denne kvelden ba om at Guds rike måtte komme, visste hun at hele hennes by inkludert henne selv, var truet av noen som ville drepe Guds folk.

Jandark og hennes datter, Joumana, som hadde dratt noen timer før, fant tilflukt i en kirke i en by i nærheten. Den var overfylt av kristne på flukt. Joumana beskriver: «Vi var i sjokk i tre måneder, jeg følte ingenting.» Mor og datter fikk i denne tiden mye hjelp fra Åpne Dører, blant annet traumehjelp og nødhjelp. Det tok litt over to år før det var trygt å dra hjem. Da de kom hjem, så de ødeleggelsene IS hadde gjort. Jandark synes det er vanskelig å beskrive hvor ille det var, og det å gå inn i restene av huset var en vond opplevelse: «Jeg klarte først ikke gjøre noen ting. Jeg bare tenkte på hvordan vi hadde mistet det som var vårt hjem.»

Tilgivelse er en del av gjenoppbyggingen

Med hjelp fra blant annet Åpne Dører har de fått bygd opp igjen et hjem, og mer og mer vender livet tilbake. For kristne i Irak har det å følge Jesus betydd at det å gjenreise liv, hjem og samfunn går hånd i hånd med tilgivelse – selv overfor dem som ødela hjem og liv. «Elsk dine fiender og be for dem som forfølger deg» (Matt.5.44), sier Jandark.

Hele Qaraqosh har levd gjennom et felles traume i det å bli jaget av IS. Terroristgruppen har nok hatt et ønske om å utslette kristne i Irak, men akkurat som korset til Jandark: Korset ble etterlatt som et symbol på at Gud er i Irak og kan ikke bli jaget ut.

«Hvem bygde kirken? Det er Jesus. Helvetes porter kan ikke overvinne den», slår Jandark fast.