Lever ut kraften i evangeliet

Sarah er en ung kvinne i begynnelsen av 20-årene. Hun vokste opp i en muslimsk familie i et område i Øst-Afrika som er preget av fundamentalistisk islam. I oppveksten studerte hun Koranen, gikk i moskeen og gjorde alt som lokalsamfunnet forventer av unge muslimske kvinner. Men lydigheten kom ikke fra hjertet eller fra en sterk overbevisning om at islam var den rette vei. «Jeg gjorde bare det som var forventet», innrømmer hun.

Sykdom og ritualer

Sarah hadde det ikke bra. Hun hadde kronisk hodepine som tok på kreftene hennes. Familie og lokalsamfunn forsøkte å hjelpe henne med det de hadde lett tilgang til: miksturer og magi.

Hun fikk merkelige miksturer smurt på det vonde hodet. Geiter og kyllinger ble slaktet som ofringer og imamer sang fra skriften for å bryte ‘trolldommen’ hun var under. Men ingenting hjalp. «Familien min hadde ikke alltid råd til de ulike ritualene,» forteller Sarah.

Da hun ikke lenger hadde krefter til å fortsette behandlingen, sa hun til moren at hun ikke ønsket flere helbredelsesritualer. En dag fortalte noen barn henne at det var en gudsmann i området som kunne be for syke. «Finnes det noen som kan be for meg slik at jeg blir helbredet?» spurte hun seg selv.

Sarah ønsket ikke å gjennomgå enda et rituale, men noen av de kristne i området ba henne bli med i kirken for å se etter et av de mindre barna. I kirken ba de for henne, men hun var skeptisk og nektet å ta det til seg. Men et frø var plantet i hjertet hennes.

«Jeg dro hjem og fortsatte med medisinene. Men jeg ble verre, og jeg begynte å tenke at det kanskje ville være bedre å ta imot Kristus. Jeg begynte å stille spørsmålstegn ved en vanlig, muslimsk oppfatning – at Jesus bare var et menneske.»

Valget som skapte opprør

Sarah tok en enkel beslutning om å lytte til hva de kristne sa og sette sin lit til Jesus. «Etter at jeg begynte å tro på Jesus, har jeg blitt helbredet», forteller hun.

Men valget var ikke uten kostnader. Hele familien avviste henne. De nektet å gi henne ytterligere støtte. Til slutt ble hun nødt til å droppe ut av skolen fordi hun ikke hadde nok til skolepenger.

Utrustning

Åpne Dører fikk høre om Sarahs situasjon. Vi meldte henne på bibelstudium og inviterte henne med på forfølgelsesforberedende kurs og traumeseminar. Her fikk hun ikke bare lære om hvordan hun kunne forbli fast i troen, men også hvordan hun kan dele de gode nyhetene om Jesus med familien. Etter dette har mange i familien begynt å følge Jesus.

«Jeg begynte å se forandringer i livene våre. Vi opplevde helbredelse! Mamma ble helbredet, også andre fikk helbredelse og fred.»

Men selv om de hadde fått fred i hjertet, var ikke lokalsamfunnet tilfreds med valgene deres. Den samme forfølgelsen Sarah først hadde opplevd fra familien, fikk de nå fra samfunnet rundt dem.

«Våre muslimske naboer begynte å hate oss. Før lånte de ting av oss, nå dukket de ikke lenger opp. Om vi sang, kastet de stein på huset vårt. Ingen snakket med oss. Mens vi var i kirken, skadet de mangotreet vårt. De tok tak i klærne våre og rev dem i stykker, og de snakket stygt om oss. Vi ble spurt hvorfor vi gikk i kirken. Noen sa at jeg hadde blitt kristen på grunn av en mann, og hadde endt opp med å villede min mor.»

«Jeg begynte å se forandringer i livene våre. Vi opplevde helbredelse!»

«I dag tenker jeg ikke så mye på de problemene jeg står i. Jeg har jo blitt helbredet! Men jeg har vondt av familien min. Om jeg hilser på noen i landsbyen, så ignorerer de meg og går videre. Men når de snakker stygt om familien min, blir jeg lei meg.»

Men Sarahs iver over å dele Evangeliet med andre overvinner disse bekymringene. «En som meg, en kvinne på min alder, kan ikke så lett konvertere til kristen tro»,sier hun. Kvinner og jenter er redde for å høre på henne i frykt for at de skal bli utsatt for den samme spotten og isolasjonen.

Menigheten vokser

Sarah har startet en liten kirke og fortsetter å dele troen på Jesus som sin Frelser. Menigheten har vokst og på et tidspunkt måttet de finne et større sted å samles. En av dem hun hadde bedt for og som hadde blitt helbredet, har et større hjem som de kan bruke.

«Vi er en liten kirke som består av noen få familier. Enkelte ganger inviterer vi noen til å komme og undervise. Muslimene rundt oss klager. Men de samme menneskene som baksnakker oss, kan godt ringe neste dag for å spørre om vi kan be for deres syke barn.»

Sarah er takknemlig for all hjelpen hun har fått.

«Dere ga oss gode råd, dere ba for oss, dere var nær oss. Dere ga oss alt! Dere lærte meg noe nytt; før snakket vi ikke om stresset vi lever under, men nå deler vi det med hverandre. Vi har lært å håndtere de utfordringene vi står overfor. Jeg deler om de vanskelighetene jeg står i, og det er med å oppmuntre andre. Jeg har lært mye. Jeg har fått hjelp fra undervisningen som jeg har tatt med tilbake til gruppen min, og det har vært til stor hjelp for dem.»

Sarah fortsetter: «De som kommer fra islam vil møte utfordringer. Jeg oppfordrer mine folk til å åpne seg opp for andre mennesker slik at de kan få hjelp slik som Job. Han hadde utfordringer, men han var tålmodig og stolte på Gud. Jeg har lært mye om å vente på Herren. Hannah ventet på at Herren skulle gi henne et barn. Ved å lese Bibelen har jeg lært om alle disse. Selv om noe er vanskelig til å begynne med, vil det komme helbredelse, og utholdenheten vil føre til velsignelse.»

Bønn:

«Husk på oss i bønn. Det er det viktigste! Vi ber om at Gud gir oss styrke. Jeg ber om at Gud skal bringe fred i regionen slik at vi kan reise rundt og dele Evangeliet. Og vi ber om at Gud skal gi oss regn.»