Kristne familier er klare for å returnere til Mosul

William og familien

«Jeg lengter etter å reise hjem,» sier Ghada. Hun er en mange internt fordrevne, og bor i Erbil sammen med sin far William. «Vi vet at huset vårt er ødelagt,» sier hun, og viser noen bilder på en mobiltelefon. «De har stjålet alle møblene våre. Alt du ser her tilhørte IS-krigerne som bodde i huset vårt.»

Sammenlignet med ødeleggelsene i mange av landsbyene på Ninevesletten virker ikke dette så ille. Siden mesteparten av bombingen og skytingen har pågått i andre deler av byen, er de fleste vinduene hele. «Vi får positive rapporter fra Mosul,» fortsetter hun. «Vi har blitt fortalt at til og med muslimer hjelper til med å rydde opp i et av de skadede klostrene i byen vår. William supplerer: «En gruppe muslimer har fått på plass et nytt kors. Måten de legger sine religiøse uoverenstemmelser til side for å hjelpe kristne er gode nyheter.»

Jounan og familien

«Ikke alle muslimer i Mosul støttet IS. Mange av dem var motstandere. Vi bodde i et hovedsakelig arabisk nabolag. Flere av våre muslimske naboer var også våre venner. Da jeg nylig dro tilbake for å se hvordan det stod til, merket jeg at naboene i begynnelsen var tilbakeholdne, og nølende i forhold til oss. De føler at det at vi måtte flykte og alt det grusomme som har skjedd med de kristne, er på grunn av deres religion, islam,» forteller Jounan, en trebarnsfar fra Mosul.

Vi ønsker å dra hjem

Mosul, Iraks nest største by, ble erobret av IS i juni 2014. Høsten 2016 startet irakiske styrker en offensiv for å frigjøre Ninevesletten (området nord og øst for Mosul) og selve Mosul by, med støtte fra kurdisk militsgrupper og internasjonale styrker. Før IS kom på banen bodde mange kristne spredt utover i landsbyer og tettsteder på Ninevesletten. I Mosul ble kun noen få tusen kristne værende da IS tok kontroll.

«Selvfølgelig ønsker vi å dra hjem,» sier William. «Våre fedre og bestefedre bodde der, vi har våre hus og våre butikker der. Selv hadde jeg en fabrikk i byen,» sier Jounan. «En av døtrene mine går på universitetet, de andre to går på skole i Erbil. Barna er redde for å reise hjem, men det er hva min kone og jeg ønsker.»

Disse to familiene kunne fortsette livene sine i Erbil, takket være støtten de mottok fra kirkene der. Kirken på sin side, mottar økonomisk støtte fra Åpne Dørers partnerorganisasjon.

Begge familiene som vi snakket med håper at den irakiske regjering og det internasjonale samfunnet vil sørge for beskyttelse for minoritetene i Irak. «Selvfølgelig er jeg bekymret. For øyeblikket finnes det ingen virkelig trygghet i Mosul. Risikoen for at noe kan komme til å skje med oss der, er absolutt tilstede,» sier Ghada.

Familiene er imponert over hvordan innbyggerne fra Ninevesletten fikk støtte da de ble fordrevet. «Vi fikk ikke like mye hjelp som de fikk,» sier Jounan. «For oss var det også vanskeligere å finne arbeid i Erbil. Jeg ønsket virkelig en jobb, og var villig til å gjøre hva som helst, men jeg klarte ikke å finne noe her. Vi mistet alt. IS tok alle våre verdisaker, pengene og smykkene våre da de forlot byen. Kona mi jobber for regjeringen, så etter en stund fikk vi til en ordning der regjeringen fortsatte utbetalingen av lønn. Jeg vil gjerne dra tilbake så fort som mulig for å finne arbeid igjen. Det er bedre enn å gå arbeidsledig.»

Hva drømmer disse familiene om?

«Vi håper at elektrisitet og tilgang på vann i vår del av Mosul vil bli fikset slik at vi kan vende tilbake,» sier Jounan. «Vi må reparere huset vårt, men foreløpig har vi ingen midler til å gjøre dette. Drømmen vår er å dra tilbake til hjemmet vårt. Vi håper at regjeringen eller hjelpeorganisasjoner vil hjelpe oss å starte på nytt,» supplerer Ghada.

«Først må vi reparere det som er ødelagt. Både vinduer og dører er knust. De brukte gardinene som gulvteppe. Vi hadde et bilde av Jesus på veggen, det la de på gulvet og tråkket på,» sier Ghada. William legger til: «De har også ødelagt det elektriske anlegget i huset og kuttet vannledningene. Det kan virke som de har puttet noe i kloakken, for vannet renner ikke ned. Da vi så huset første gang etter at vi måtte flykte, tok jeg masse bilder mens tårene rant. Huset vårt var veldig fint, det var som en skatt for meg.»

«Vi hadde aldri trodd at vi en dag skulle ende opp som flyktninger i vårt eget land. Barna våre er fortsatt redde. De så IS-krigerne den dagen vi flyktet fra Mosul,» forteller Jounan. «De så hvordan de tok alle pengene og smykkene våre og hvordan en av mennene truet med å skyte meg i hodet. Det er fortsatt et mareritt for dem.»

Livet i Mosul var ikke enkelt før IS heller. Tendensen var at de kristne gradvis forlot byen, noen reiste ut av landet, og mange flyttet til en av de kristne byene og landsbyene på Ninevesletten. «Jeg hadde alltid en pistol ved siden av sengen,» sier William, og legger til «Vi har lenge vært svært forsiktige i Mosul.»

Kidnappinger var vanlig

Jounan forteller: «I 2007 ble en av mine fettere kidnappet. Han var 18 år gammel. De forlangte 15.000 USD i løsepenger. Vi betalte, men de tok nesten livet av ham. De torturerte ham, de strammet et skjerf rundt halsen hans for å kvele ham og han ble kastet i en grøft. De trodde han var død. Men Gud gjorde et under, og senere klarte han å komme seg vekk til fots. Noen fremmede tok ham inn og stelte med ham. Da de ringte hans far, trodde han ikke på dem. Men de greide å overbevise ham, og da han kom for å hente sønnen sin, brast han i gråt.» Faren kunne nesten ikke gjenkjenne den unge mannen. Øynene var hovne og lukket, hodet var dekket av sår, og nakken var full av blodutredelser på grunn av skjerfet.

Fetteren og familien har det bra nå, de flyttet fra Mosul til Qaraqosh. Da IS kom dit, flyktet de til Erbil, senere til Jordan, og nå bor i de i USA. «Nei, de kommer nok ikke tilbake til Irak,» blir det slått fast. Men disse to familiene ser på Mosul som sitt hjem. Der mange kristne foretrekker å bo på et sted med mange andre trosfeller i nærheten, går de motstrøms, og vender de tilbake.

Disse to familiene er ikke representative for alle kristne fra Mosul. «Mange er redde for å returnere til sin hjemby,» sier en kristen arbeider som holder regelmessig kontakt med kristne fra Mosul. «Mange er redde for muslimene som ønsket IS velkommen og støttet dem. Jeg forventer ikke at de uten videre vender tilbake til Mosul.»

* Av sikkerhetshensyn har navnene blitt endret.