«Jeg har fått se Jesu kjærlighet»

Det var natt, og vi lå og sov da vi plutselig hørte en kvinne fra landsbyen skrike utenfor. Fulanigjetere hadde brutt seg inn i huset og kidnappet mannen hennes.

Da vi åpnet gatedøren for å se hva som skjedde, kom angriperne stormende inn i hjemmet vårt. De krevde penger. Vi fortalte dem at vi ikke hadde noe. Da de så seg rundt i rommet, oppdaget de en bibel og antok derfor at mannen min var pastor. «På grunn av Bibelen må du bli med oss,» kommanderte de og dro ham med seg.

Ti menn ble igjen hos meg og barna. De krevde sex. Jeg tryglet dem om å slippe. De begynte å slå meg før en av dem voldtok meg. Etterpå ble jeg voldtatt av en annen. Deretter forlot de oss og tok med seg alle verdisaker.

Tiden etterpå

Jeg trodde de hadde drept mannen min, men noen timer senere kom han hjem. «Hva skjedde?» spurte han. Jeg nølte med å fortelle, men han ville vite hva de hadde gjort mot meg.

Mens jeg gråt, fortalte jeg hva som hadde skjedd. «Tørk tårene dine,» trøstet mannen min. «Alt er bra mellom oss.»

Neste morgen reiste vi sammen til sykehuset for å ta tester for kjønnssykdommer. De sa at testene ikke kunne utføres før tre uker etter hendelsen. Vi var forvirret, men mannen min forsikret meg: «Selv om du skulle være smittet, vil jeg aldri forlate deg. Jeg vil stå sammen med deg.» Vi bestemte oss for å ikke dra tilbake til sykehuset.

Tiden etterpå var vanskelig. Jeg var urolig. Jeg greide verken å spise eller sove. Hver gang jeg var alene, dukket bildet av mennene som voldtok meg opp. Jeg kjente på et enormt hat. En mann i landsbyen ligner på en av voldtektsmennene. Hver gang jeg så ham, vellet hatet opp i meg.

Gud skal tørke hver tåre

Åpne Dører inviterte meg på traumeseminar. Etter samlingen kjente jeg fred. I dag føler jeg ikke lenger hat når jeg møter mannen som ligner på en av voldtektsmennene. Gud har lært meg å tilgi. Jeg husker fremdeles voldtekten, men hatet er borte.

Etter at jeg kom hjem, har jeg delt videre det jeg har lært med andre kvinner som har opp-

levd det samme som meg. Gjennom samta-

ler og fellesskap har også de fått kjenne den samme freden. Gud har lovet oss at en dag skal Han tørke bort tårene våre, og ta bort all smerte og bekymring. Jeg vet at «alt tjener til det gode for dem som elsker Gud». Jeg ønsker at alle som har gått gjennom det samme som meg, skal vite at Gud kjenner til deres situasjon og kan vende den til det gode.

I september 2018 deltok jeg på et annet seminar arrangert av Åpne Dører. Da malte og sydde vi bilder av oss selv. Jeg elsket det. Gjennom oppgaven opplevde jeg hvordan Gud så meg. Han er den eneste som kan gi fred midt i det grusomme som har skjedd.

Jeg valgte å male et bilde hvor jeg ikke smiler fordi jeg ønsker at andre skal se den smerten jeg har erfart og fremdeles lever med. Det er et sår som tar lang tid å leges.

Flere kvinner i lokalsamfunnet mitt har opplevd å bli voldtatt. Som kvinner er vi ofte fysisk svakere enn menn. Angriperne er mye sterkere enn oss. Vi har ikke utdanning eller midler til å kunne kjempe vår sak og videreformidle det som skjer. Men Gud førte dere hit slik at dere kan fortelle verden hva som skjer i Nigeria.

Jeg vet ikke hvordan livet mitt hadde vært dersom jeg ikke hadde mottatt denne undervisningen. Jeg hadde fremdeles vært full av smerte ettersom ingen rundt meg kunne gi meg styrke og oppmuntre meg. Jeg har det mye bedre etter at jeg deltok på traumeseminaret. Jeg er overveldet over kjærligheten og omsorgen dere har vist meg.

Vi var nedtrykte da vi kom til seminaret, men reiste hjem fylt av glede. Må Gud velsigne dere!

Be

Aisha spør om du vil be for henne og familien – om gjenopprettelse, fred og beskyttelse:

Be for meg og min familie. Jeg har et stort ønske om å gå på skole. Jeg måtte slutte på skolen fordi vi ikke hadde råd. Barna mine går heller ikke på skole. Dersom det er en ting jeg drømmer om, så er det at både jeg og barna skal få oss en utdanning. Vil du være med å be?