Godt nytt år i Afrika?

Abuja-erklæringen

For Afrikas vedkommende er det en egen erklæring som omhandler islams dominans. I 1989 ble «Islam i Afrika»-konferansen avholdt i Abuja i Nigeria, arrangert av Organisation of Islamic Cooperation (OIC). Der ble Islam in Africa Organisation (IAO) opprettet og Abujaerklæringen vedtatt. Kort fortalt er erklæringens mål å islamisere hele Afrika slik at Afrika blir verdens første islamske kontinent. Det skal skje gjennom mange islamske bevegelser og ved hjelp av ulike metoder, blant annet utdannelse, økonomisk utvikling og handel.

I 1990 ble en annen «Abuja-erklæring» gjort kjent. Den skiller seg fra den første ved at den er mer radikal og foreskriver jihad (hellig krig) for å nå målet.

Jeg kan ikke huske å ha hørt Abujaerklæringen nevnt i noen politiske debatter eller referert til i medier i Norge, men i Afrika er den debattert, fryktet og elsket – avhengig av hvilken side en står på. Fra vest til øst i Sub-Sahara er det mennesker som opplever effekten av den på skremmende vis, for eksempel i Nigeria og Kenya.

Erklæringens mål er å forene muslimer over hele Afrika. I klassisk islamsk tenkning står tilhørigheten til islam høyere enn lojaliteten til egen nasjon. Ett av midlene for å forene muslimer er opplæring i arabisk språk slik at alle kan resitere koranen og islams bønner på arabisk. Det leggs sterk vekt på å gi utdanning til barn, unge og kvinner. Koranskoler er en selvsagt del av dette.

Abujaerklæringen beskriver Sub-Sahara som et område utnyttet av vestlige kolonimakter. Derfor er landene fattige og fylt av konflikter. Islam er den rette medisinen for å rette på det. Erklæringen beskriver islams samfunnsmodell som overlegen i forhold til vestlig demokrati. Islams forståelse av menneskerettigheter (jfr. Kairo-erklæringen om menneskerettigheter i islam) beskrives som overlegen i forhold til FN’s erklæring om menneskerettigheter. Sharia inneholder beskrivelsen av den ideelle samfunnsmodell, den fullkomne lovgivning og de beste ordninger for det private og sivile liv. Som følge av kolonitiden er muslimer fratatt muligheten til å ordne samfunnet etter sharia, og derfor er selv områder med muslimsk majoritet ufullkomne. Men med sharia vil alt bli bedre, hevder erklæringen. Dette er en selvsagt islamsk tenkning i og med at en regner at sharia er foreskrevet og åpenbart av Allah selv, og derfor gyldig til alle tider og for alle mennesker.

Sokoto-kalifatet

Ikke uten grunn ble konferansen holdt i Abuja midt i Nigeria. Her lå det islamske Sokoto-kalifatet som varte fram til 1903. Det tegnes som et idealsamfunn, og det er modellen for et Afrika samlet under islam. Med hensyn til Nigeria bør landet bli et føderalt islamsk sultanat. Nigeria, som Afrikas mest folkerike nasjon, bør bli modell for resten av Afrika. I dette samfunnet er det bare plass for muslimer i regjeringskontorer og i andre styrende organer.

Tanken om gjenopprettelse av det muslimske Sokotokalifatet står sterkt i muslimers bevissthet i Nigeria og Afrika sør for Sahara. Det er symbolet på det som en gang var et sterkt fotfeste for islam. East Africa Center for Law and Justice (EACLJ), basert i Kenya, siterer Dr. Usman Muhammed Bugaje, generalsekretæren i IAO, angående dette. Han presenterer Sokoto-kalifatet som den ideelle modellen for Afrika og mener at det kun er mangel på politisk vilje blant muslimer som hindrer gjenopprettelse. I argumentasjonen for Sokoto-kalifatets gjenopprettelse sier han blant annet: «Noen av oss mener at vi først og fremst er muslimer. Det kommer foran alle andre ting. Derfor skylder vi vår herre og skaper, han som vi skal vende tilbake til, en forpliktelse på å leve som muslimer ikke bare i våre private liv, men også i det offentlige.»

Bugaje beklager seg over at han, liksom mange andre muslimer, er fanget av det moderne Nigeria.(Dr Usman Muhammad Bugaje, Secretary General - Islam in Africa Organization writing on “The Sokoto Caliphate in Modern Nigeria: Ending it, Mending it or Re-inventing it”, 1997.) «Demokrati er utviklet i vest,» sier han, «og det kan ikke måle seg med islams standard.» («Attempting a Political Vision for the Nigerian Muslim Commmunity», 1999.)

I en artikkel (presentert på nettstedet ihunedo.ning.com 2015) «The Abuja Declaration and the islamization of Nigeria» vises det til at erklæringens mål er å forene muslimer over hele det afrikanske kontinentet og at Afrika må frigjøres fra kolonimaktenes innflytelse. Direktøren for kristne-muslimske relasjoner ved St Paul’s teologiske universitet i Limuru, Kenya og forskeren John Azumah fra Ghana har sett på forarbeidene til erklæringen. De slår fast at islam har adoptert en form for «frigjøringsteologi».

«Det er enten koranen eller sverdet»

Den radikale versjonen av Abujaerklæringen beskrives i en artikkel kalt «It is either the Koran or the Sword» skrevet av muslimen Aliyu Gwarzo om Nigeria: «Kristne i nord … og alle andre er ingenting … når vi snakker om hvem som skal lede både i den nordlige delen av landet og i hele Nigeria. Allah har gitt det til oss, Hausa-fulanerne.»

Gwarzo skriver videre: «De kan protestere og sørge så mye de bare orker, … men de frykter fulanerne, og dem skal de bøye seg for … De skylder oss absolutt alt. Det er fordi vi ga dem islam gjennom den store jihad … Vi frigjorde alle disse stedene og alle disse folkene ved å tvinge islam på dem med makt.»

«Da sto valget mellom koranen og sverdet, og de fleste av dem vi overvant, valgte koranen … Allah ga oss, gjennom britene, herredømme over Nigeria. Vi har hersket siden 1960, og det skal vi fortsette med … Hvis de prøver å stanse oss, vil vi drepe og ødelegge for å gjøre dette landet til Afrikas største krigssone og flyktningeleir … Krigen har nettopp begynt, og Mujahadeen er klar. Ved Allahs vilje skal vi seire … Hvis de ikke ønsker ISIS i Nigeria, må de gi oss tilbake presidenten og vår politiske makt. Deres soldater dreper våre krigere … Selv om det vil ta hundre år, vil vi gjengjelde. Vi vil gjengjelde hver eneste fulaner som er drept.»

Islamisering av Nigeria

Det Gwardzo skremmer med, er ikke lenger et fremtidsscenario. Det er realiteten i dag, særlig i de nordlige delstatene og det såkalte «midtbeltet» i Nigeria. Noen steder har muslimer makten, og det er ikke rom for kristne. Andre steder fører hausafulanerne krig og religiøs etnisk rensing mot kristne.

På en valgplakat fra islamister står det, med brodd mot vestlig innflytelse: «Gjør slutt på kulturelt folkemord i Afrika». Og for dem er alt vestlig forbundet med kristendom, slik det blant annet synliggjøres i Boko Harams ideologi.

En person ved navn Smart Osagiede gir i en kommentar uttrykk for det mange opplever: «Dette er et desperat rop til mine kristne brødre som holder på å gjøre den største feilen i sitt liv ved å selge sin «kongelige» arv. De kaller det en forandring. Forandring til hva? Skal det være en forandring som ligner på det som har skjedd i Egypt, Libya, Algerie og Tyrkia – land som en gang var fremgangsrike kristne nasjoner … Grunnlaget for en planlagt islamisering av Nigeria ble lagt i 1989 i Abuja av OIC. Vår regjering ga dem støtte på 21 milliarder dollar! … Husk, brødre, at det største kirkesamfunnet i nord, EYN, er utslettet! Alle kirkene er brent. Dere sier kanskje: «Det er nord, men det kan ikke skje her!» De sa det samme i Sudan, Libya, Algerie og Konstantinopel!»

«Tegnene på islamisering av Nigeria er synlige i konstitusjonen fra 1999 der «islam» og «sharia» er nevnt over 100 ganger, mens «Kristus» og «kristendom» ikke er nevnt en eneste gang. … Brødre, natten er over oss. Vi kan ikke lene oss tilbake! Vi må blåse i basunen! Vi ønsker ikke å være de siste kristne i Nigeria.»

East African Center for Law and Justice

Et svært viktig bidrag til å forstå hva Abuja-erklæringen innebærer og hvilke konsekvenser den har, kommer fra “East African Center for Law and Justice”. Her er det ikke én enkelt person som uttaler seg, som islamisten Gwardzo eller den bekymrede kristne mannen Osagiede, men en institusjon med flere forskere og vitenskapsfolk. De har et blikk for hele Afrika sett fra Kenya i Øst-Afrika. De kan se Nigeria litt utenfra.

http://www.eaclj.org/religion/13-religion-feature-articles/15-the-abuja-declaration.html

RAPPORTEN BLE SKREVET AV EACLJ I 2010

Kenya, i Øst-Afrika, er i same kategori som Nigeria. Vi har et kristent lederskap, men nær 40 prosent av befolkningen er muslimer. De har dannet «Islamic Party of Kenya IPK».

Under overskriften «The Abuja declaration: The Islamic initiative to take over Africa», skriver EACLJ innledningsvis: «Dette er et islamsk initiativ for å løse de problemene Afrika står ovenfor. Initiativet går ut på å islamisere hele det afrikanske kontinentet.» For å underbygge denne påstanden siteres det fra IAO sin nettside –  www.islaminafrica.org – om hva som er vesentlig.

EACLJ peker på at to viktige elementer i Abuja-erklæringen er utelatt fra den nevnte nettsiden. Disse elementene bygger på koranen og utleggelser av muslimske lærde.

Å utslette alle former for ikke-muslimske religioner i medlemslandene.

Å sikre at Nigeria (som den 24. afrikanske medlemsstaten i OIC) blir et føderalt sultanat ved at sultanen av Sokoto blir gjeninnsatt.

EACLJ underbygger sine observasjoner med uttalelser fra eksperter på islam. Reza F. Safa skriver i boken «Inside Islam: Exposing and Reaching the World of Islam» at «islams mål er å opprette et teokrati med Allah som herskeren over samfunnet. Her er ikke noe skille mellom religion og stat. I et slikt samfunn vil det ikke eksitere noe demokrati, ingen fri vilje og ingen ytringsfrihet».

Saudi-Arabia er tungt inne i mange land i Sahel (sør for Sahara) med finansiering av islamske kultursentre, koranskoler og handel. Det samme er Iran. Begge fremmer radikal islamisme, inkludert jihad.

Ayatollah Khomeiny uttalte om islams mål: «Islam påbyr enhver voksen muslimsk mann å kjempe for at islam skal adlydes i alle land i verden. De som studerer Jihad vil forstå hvorfor islam ønsker å beseire hele verden. De som ikke kjenner islam, mener at islam ikke gir påbud om krig. Men de som sier det, er uten forstand. Islam sier: … Drep dem som ikke er muslimer, bruk sverdet mot dem … Islam sier: Alt som er godt, eksisterer takket være sverdet og det som følger i sverdets skygge. Folk kan ikke bli lydige uten gjennom sverd. Sverdet er nøkkelen til Paradis som bare er åpent for de hellige krigerne! Det er hundrevis av andre koranvers og hadither som oppildner muslimer å verdsette krig og kamp. Betyr det at islam er en religion som holder oss borte fra å gå til krig? Jeg spytter på de dumme sjelene som kan påstå slikt.» (Ayatollah Khomeiny i Amir Taheri: Holy Terror, London 1987, side 226-227)

EACLJ siterer også dette utsagnet fra Ayatollah Khomeiny: «Vi skal eksportere vår revolusjon helt til ropet «Allahu Akbar» lyder rundt hele verden.»

IAO foreskriver to agendaer for islamisering av Afrika: «Den handler om oppvåkning og proselyttvirksomhet, eller det Ali Mazrui kaller vekkelse og ekspansjon. Islamske bevegelser mener at intern vekkelse og proselyttvirksomhet må skje samtidig. Og jo større tallet på den ikke-muslimske befolkningen er, jo mer aktiv må proselyttvirksomheten være.»

Hva er en islamsk bevegelse?

Khurram Murad, tidligere leder i «Islamic Foundation», hadde følgende program for hvordan en kunne bringe islam til Vesten: «En islamsk bevegelse er organisert slik at den kan forandre et eksisterende samfunn til å bli et islamsk samfunn basert på Koranen og Sunna. Slik blir islam, som er koden til et fullkomment liv, overordnet og dominerende, særlig i den sosiopolitiske sfæren.» Han sier videre: «Ideen med en islamsk bevegelse er innebygget i islams vesen. Det er ikke nødvendig å argumentere for det, for det er utallige koranvers som uttrykker det.»

Radikale islamister er lojale mot islam, ikke mot deres land – hvis det ikke er islamsk nok.

EACLJ skriver: «Her i Kenya har vi opplevd tre store terrorangrep utført av islamister der mange kenyanere ble drept. Og vi har til gode å se at muslimer har demonstrert mot slike forferdelige angrep. Vi har på den annen side sett dem demonstrere mot USA’s tilstedeværelse i Afghanistan og Irak og mot Israel.»

EACLJ skriver videre: «Suleiman Kumo, en fremstående muslimsk lærd i Nigeria og sterk støttespiller til president Buhari, ble sitert foran presidentvalget på at han foretrakk borgerkrig fremfor at den sittende kristne presidenten Obasanjo skulle vinne valget.»

Sharia skaper konflikt med kristne

EACLJ skriver at under en synode i Vatikanet i 1999 som diskuterte forholdet mellom kristne og muslimer, erklærte en fremstående muslimsk vitenskapsmann foran et forskrekket publikum at «ved hjelp av demokratiet skal vi dominere dere med vår religion».

I Nigeria har tolv delstater i nord innført sharia-lover. Først ut var delstaten Zamfara. Den kristne befolkningen protesterte, men til ingen nytte. Konsekvensene har vært forutsigbare. Muslimske fanatikere fikk mot til å forlange sharia i alle de nordlige delstatene der de har flertall. Det har resultert i gjentatte sammenstøt og voldelige angrep. Ikke i noe annet land i verden drepes så mange kristne. Mange titalls kirker er brent og ødelagt. Noen kaller det «religiøst folkemord».

Sharia innføres i etapper

For at det ikke skal bli for mye oppstyr, gjør ikke sharia en prangende entré. Den innføres etappevis. Først bes det om at saker av personlig karakter mellom muslimer må avgjøres ved shariadomstoler. Det andre steget er jurisdiksjon i saker av sivil karakter. Til sist kommer kravet om at sharia skal gjelde for alle saker.

Dette bekreftes av Usman Muhammed Bugaje i IAO: «I Nigeria har islamske bevegelser de siste tiårene utfordret landets sekulære status og presset det til å akseptere sharia. Selv om landet ikke har sikret fullstendig anvendelse av sharia, så er sharia-jurisdiksjon utvidet fra de personlige sakene til å dekke alle sivile saker. Men enda viktigere, bevegelsene har gjennom shariadebatter mobilisert et økende antall av den muslimske befolkningen til å aksjonere.

Bugaje peker på Kenya: «Situasjonen i Kenya ligner. 40 prosent av befolkningen er muslimer, men det er kristne som dominerer. Muslimene som i hovedsak bor langs kysten, har vært marginalisert i tre tiår etter at kolonitiden tok slutt … Etter at flerpartisystemet ble innført, er Islam Party of Kenya (IPK) registrert. Professor Ali Muzraj, en muslim fra kyststripen, har gitt sin støtte til IPK-lederne og rådet Kenyas myndigheter til å rette opp uretten hvis de vil unngå en «svart intifada».