Åpne Dører
Fordrevne irakiske kristne åpner godtefabrikk i Erbil

3 min lesing

NyheterIrak

Fordrevne irakiske kristne åpner godtefabrikk i Erbil

I hans nye fabrikk, omgitt av sesamfrø, pistasienøtter og sukker, dypper Rabeea spatelen i et stort kar med honningfarget sirup. Han sjekker konsistensen for å se om den er klar for neste trinn i produksjonen av tradisjonelle irakiske søtsaker, som sorjuq eller halqoum.

«Vi leverer produktene våre til butikker over hele landet,» sier han. «Men de fleste søtsaker går til Suleymaniyah, Zakho og Shaklawa (byer i Nordøst-Irak). Vi har til og med forespørsler fra utlandet, men slik situasjonen er i landet vårt nå, er det umulig.»

Rabeea, 38, åpnet fabrikken i mars for å gi levebrød til familier som hans egen, som søkte tilflukt i Erbil i august 2014 da IS tvang mange kristne til å flykte fra hjembyene deres på Ninive-slettene.

Deling av halqoum i firkanter på Erbils godtefabrikk.

Selv om Kirken i Erbil tok gjestfritt imot dem, ønsket de å ha sin egen inntekt og være mindre avhengige av bistand til internt fordrevne flyktninger.

Rabeea er et godt valg til å styre fabrikken – han drev en lignende i hjembyen Qaraqosh, og ansiktet hans lyser fortsatt når han snakker om det, selv om han beskriver livet i Irak som «veldig vanskelig» nå.

Kristen veldedighet gjennom Åpne Dører hjalp Rabeea til å starte virksomheten, som nå blomstrer, med planer om å øke den nåværende arbeidsstyrken som består av fire andre fordrevne kristne.

Fabrikken holder til i første etasje av en leid bygning på hovedgaten i Erbils kristne nabolag Ankawa.

Søtsaker av pistasie blir produsert på fabrikken

«Vi produserer alle slags søtsaker som er vanlige i vårt land, men nå har vi et begrenset utvalg fordi vi ikke har maskiner. Vi kunne gjøre mer, men dette er en god start,» sier Rabeea.

Nær de store vinduene som fyller en hel side av rommet, jobber tre menn iført blå hygienehette over håret, ved et meldekket bord av rustfritt stål. En tar ut en skive med halqoum fra en stor metallstekeplate, setter den på den melete arbeidsflaten og skjærer den i fire. Han skyver hvert stykke til neste mann, som ved hjelp av en lang, buet kniv, kutter de fire delene i et par centimeter lange strimler. Den siste mannen i kjeden ruller stripene i mel og skjærer dem i terninger. Søtsakene er så klare til å bli pakket i små plastkasser.

I produksjonsrommet lagrer de også råvarene: høye stabler av sekker med sukker, bøtter med valnøtter og sesamfrø. Det er nok ingredienser til å produsere mange søtsaker.

De ferdige produktene befinner seg på på et stort bord midt på fabrikkgulvet - hundrevis av sesam- og honningkaker. Et annet bord er fullt av bokser med søtsaker laget av kokos, pistasienøtter eller mandler.

Arbeideren som kuttet halqoum i fire deler sier: «Jeg er fra Qaraqosh. Jeg ble fordrevet den 6. august 2014 på grunn av IS. Da jeg kom hit med familien, hadde vi ingenting. Jeg er så glad for dette arbeidet. Jeg er takknemlig for organisasjonen som ansatte oss.»

Som hans kolleger på fabrikken, har han nå inntekt å forsørge familien med, og han kan begynne å spare penger for å gjenoppbygge det ødelagte huset deres i Qaraqosh.

Rabeea håper å kunne reise tilbake også; Maskiner og bord i fabrikken kan enkelt flyttes til et annet sted.

«En dag kommer vi kanskje tilbake til våre hjembyer igjen; Vi kan fortsette der,» sier han.