Etter tre år i fangenskap er Christina endelig gjenforent med foreldrene

Christina Abada som fyller seks år om noen dager, ble ønsket velkommen hjem sist uke. Lokalbefolkningen hevder at hun ble løslatt av irakiske spesialstyrker.

«Dette er fantastisk. Alle danser, klapper og synger, sa en kristen kvinne til enWorld Watch Monitor-kontakt fra Ashti-flyktningleiren nær Erbil. Det er her foreldrene til Christina Abada har bodd de siste to årene.»

«Hun ser frisk ut. Jeg tror hun må ha vært hos en familie som tok godt vare på henne. Hun hadde til og med på seg øredobber, så det må ha vært en velstående familie,» la hun til.

Men det var noe som skapte uro.

«Midt i gleden over at hun var kommet hjem, var det trist å se på Christina, som var forvirret og i sjokk på grunn av alle menneskene rundt henne,» sa kvinnen. «Alle stiller spørsmål og snakker til henne, men hun er taus. Hun ser ut til å bli overveldet av den store folkemengden som ønsker henne velkommen.”

Christinas mor takker alle de rundt om i verden som har bedt for dem, og hun priser Gud for at Christina nå er hjemme, foteller Steven Nabil, en lokal journalist.

Bakgrunn

Christina ble bortført i august 2014, da IS invaderte Iraks nest største by, Mosul, og deretter feide inn over den kristne byen Qaraqosh på Nineve-sletten, hvor familien Abada bodde. Før IS-okkupasjonen var dette den største kristne byen i Irak.

Hundretusener av kristne og andre minoriteter hadde allerede flyktet fra den nordlige regionen. Christinas familie ble imidlertid boende fordi faren, Khader, er blind. Andre kristne som var for gamle eller svake til å flykte, ble også værende mens de håpet på en viss barmhjertighet fra inntrengerne - et håp som ble gjort til skamme.

Den 22. august ble de kristne omringet av militante, som sa at de skulle få medisinsk behandling. World Watch Monitor fikk vite hvordan det gikk med Christinas mor, Ayda. Hun fortalte at IS-soldater pekte på henne flere ganger mens hun satt med Christina i fanget.

Noen ga ordre om at de skule gi fra seg gull og verdisaker. De kristne fant fram det de hadde av penger, gull, klær og ID-kort. IS-soldatene tok alt.

Da de kristne ble samlet i en buss der vinduene var innsmurt med skitt, kom en jihadist bort til Ayda. Han rev den lille jenta ut av armene hennes, og dro av sted med henne.

Ayda ba for sin datter, men mannen de andre kalte ‘emir’ - eller sjef - vinket Ayda unna med en foraktelig gest. Med våpen pekende mot seg ble hun tvunget tilbake på bussen.

Dette var siste gang Christinas foreldre så henne, på tre år.

Rykter og smerte

I de to første årene av Christinas bortføring var det regelmessige rykter om at hun fortsatt levde, men i løpet av det siste året begynte disse ryktene å stilne, noe som økte frykten for hennes skjebne.

Et år etter bortføringen fortalte foreldrene hennes til Åpne Dører om den enorme  smerten over å ikke kunne være sammen med sin lille datter på fireårsdagen hennes.

«Min største glede vil være når barnet mitt kommer hjem til oss,» sa Ayda.

Et år senere, i september 2016, sa Ayda «en del av hjertet vårt mangler.»

«Jeg frykter at min Christina vokser opp uten meg, at jeg aldri vil få se henne igjen,» la hun til.

Alltid i tankene

I løpet av tiden Christina har vært i fangenskap har hennes mor og de andre i familien tenkt på henne konstant. Ayda spilte til og med i et teaterstykke innbyggerne i Qaraqosh skrev og satte opp i Erbil, som en måte å bearbeide traumene på.

«Christina, hvor har du vært, min skjønne?» sa en av karakterene, Moshtak, til en jente i en blodflekket kjole. «Din mor leter etter deg. Hun ser etter deg overalt. Hvor tok de deg, min skjønne?»

«Kan noen av dere hente Christina tilbake til moren?» spurte Moshtak, før han avsluttet med en håpefull bemerkning der han minner publikum om at hun en dag «vil ha på seg en ny kjole».

Stykket refererte til at Christina vil få et nytt liv i himmelen. Men akkkurat nå gleder foreldrene, familie, venner og naboer seg over dagen i dag, og at hun fortsatt har et liv her på jorden.