4 min lesing
I nyere tid har det har det vokst frem en bevegelse blant døve i Sentral-Asia. De er utstøtt fra samfunnet, men opplever seg sett og elsket i Gud.
I Sentral-Asia blir det å være døv ofte sett på som en forbannelse fra Gud, og en skam for familien. Det fører til at de døve blir marginalisert i hele samfunnet. Men det er det nettopp blant de utstøtte at Gud gjør store ting.
Stadig flere døve finner sammen i små fellesskap, hvor de deler tro og liv. Disse fellesskapene har blitt en kilde til håp og styrke, og er en bevegelse preget av en spontanitet som vitner om Guds direkte ledelse.
De døve troende deler ikke bare troen med hverandre – de deler også livene sine og opplever en dyp kjærlighet og samhørighet. Midt under vanskelige forhold viser Gud sin trofasthet gjennom deres historier.
Guds beskyttelse på farefulle oppdrag
En gruppe døve troende bestemte seg for å dele de gode nyhetene om Jesus med døve i et naboland. De krysset grensen midt på natten og besøkte flere landsbyer for å finne andre døve. Der delte de Evangeliet gjennom enkle skuespill og opplevde at mange kom til tro.
Gang på gang krysset de den samme grensen for å besøke de nye troende. Til slutt ble de stoppet av grensepolitiet. Politiet var forbløffet: «Det er umulig at dere har krysset her så mange ganger. Dette er et minefelt. Ingen overlever hvis de går over her.»
Det var da de innså hvor stort under Gud hadde gjort. Hver gang de krysset grensen, hadde Han beskyttet dem. Denne historien er et sterkt vitnesbyrd om hvordan Gud holder sin hånd over sine barn når de er villige til å ta risiko for å dele troen.
Under koronapandemien opplevde mange døve ekstra isolasjon, men en av de sterkeste historiene er om en kvinne vi kaller Aisha*. Som døv ble hun oversett av både familien og samfunnet rundt. Ensom og uten mat bestemte hun seg for å ta sitt eget liv. Hun helte bensin over seg selv og skulle til å tenne en fyrstikk – da hun plutselig så noen komme mot huset.
Det var en døv troende. Med en stor matpakke i hendene spurte han hva hun gjorde. Aisha fortalte om sin fortvilelse. Den døve delte Guds kjærlighet og fortalte henne at hun var sett og elsket av Gud. Etter flere timers samtale tok hun imot Jesus som sin Frelser. Hun fikk både mat og et evig håp. Den dagen ble hun reddet – både fysisk og åndelig.
I dag er Aisha en del av et fellesskap av døve kristne, hvor hun får oppleve praktisk hjelp, vennskap og en levende tro. Hennes historie er bare én av mange som viser hvordan Gud bruker sitt folk til å bringe lys i mørket.
Døve kristne i Sentral-Asia møter store utfordringer. De lever med forfølgelse, ofte fra sine egne familier og lokalsamfunn. Mange risikerer sosial utstøtelse, trakassering og i noen tilfeller også fysisk fare. Likevel fortsetter bevegelsen å vokse, drevet av en overbevisning om Jesu kjærlighet.
Gjennom deres historier ser vi hvordan Guds kraft forvandler liv. Der samfunnet ser dem som «forbannet», ser Gud verdifulle mennesker, fulle av potensiale til å spre håp og kjærlighet.
Denne bevegelsen er et levende vitnesbyrd om at Gud bruker alle mennesker, uavhengig av omstendigheter, til å gjøre en forskjell.
De døve kristne i Sentral-Asia trenger våre bønner. De står overfor press og motgang som kan være vanskelig å forstå, men Gud er trofast. La oss stå sammen med dem i bønn:
*Navn er endret på grunn av sikkerhet.