4 min lesing
Hvert minutt du bruker til å løfte opp dine forfulgte søsken i bønn har enorm betydning. I Den demokratiske republikken Kongo er det mange som har mistet sitt hjem og sine kjære på grunn av voldelig forfølgelse.
Her får du et møte med noen av dem:
Navn: Jerome
Status: Flyktet fra gården sammen med tenåringene sine etter at terrorister drepte sønnen hans.
Bekymringene står skrevet i ansiktet. Jerome føler at han har mistet kontrollen etter at han ankom flyktningleiren Oicha sammen med tenåringene sine. Det er aldri nok å mat å spise.
Men de kan ikke dra hjem. Denne familien er blant de rundt 16 millioner kristne som har måtte flykte på grunn av voldelig forfølgelse i Afrika sør for Sahara.
«Terrorister drepte sønnen min», forteller Jerome. «De brente ned og ødela huset vårt og motorsykkelen min. Å få tak i mat er vår største utfordring.»
Han legger til: «Det er vanskelig å oppdra tenåringer her. De imiterer andres dårlige oppførsel, og vi mister kontrollen. Det er uplanlagte graviditeter blant tenåringsjenter, og vi har ikke nok penger til å sende ungdommene på skole. Dersom barn har en telefon, vil de ikke fortelle oss hvordan de fikk tak i den.»
Navn: Deborah
Status: Enke med fem barn, strever med å overleve i flyktningleiren Oicha.
«De drepte ektemannen min», forteller Deborah mens hun tørker bort tårene. «Han arbeidet som reparatør og sov på verkstedet sitt for å holde vakt. Da jeg kom, fant jeg blod overalt. Han var blitt slått med hammer.»
Fembarnsfaren ble drept av ‘Allied Democratic Forces’(ADF), en islamistisk rebellgruppe, fordi han var kristen.
Deborah flyktet og kom hit til leiren sammen med barna. Hun er traumatisert og sørger over tapet av ektemannen. Det er ikke mulig for henne å forsørge familien uten hjelp.
«Fremdeles gråter jeg mye», sier Deborah. «Jeg greier ikke å arbeide. Jeg har ikke styrke til å klare meg selv, og er avhengig av andre. Jeg lever ved nåde. Jeg har blitt en ynkelig person.»
Navn: Jonathan
Status: Bor sammen med sin bror i Oicha-flyktningleiren, etter at familien deres ble drept
Jonathan holder det dyrebare familiebildet. Det minner ham på de gode stundene de hadde sammen før moren, faren og de fleste søsknene ble drept i deres eget hjem.
Nå bor Jonathan sammen med sin 17 år gamle bror, Kambale, i en flyktningleir.
Kambale strever med traumer etter at han så familien bli drept av ‘Allied Democratic Forces’ (ADF). «Det er vanskelig for broren min å snakke om det», sier Jonathan. «Han gjemte seg, men så alt.»
Livet er vanskelig for de to brødrene. Etter skolen ser Jonathan etter arbeid. Han håper at han en dag skal tjene nok til å forsørge seg selv og broren. «Mitt åndelig liv har forandret seg etter at mine foreldre døde», forteller han. «Dersom jeg velger å gå i kirken, har jeg ikke tid til å tjene pengene vi trenger.»