14 min lesing
Åpne Dører World Watch List 2025 viser landene hvor troen på Jesus koster mest.
I mer enn 30 år har Åpne Dører presentert tall på forfølgelse og diskriminering av kristne, samt analyse av de underliggende trendene. Listen viser oss hvordan vi stå sammen med våre søsken, men også hvordan vi kan be for dem.
Når vi ber for våre brødre og søstre som lever i landene på World Watch List, viser vi dem at de ikke er alene – selv når situasjonen virker håpløs. Da Broder Andreas smuglet bibler inn bak jernteppet for 70 år siden, gjorde han det samme: Han lyttet til behovet til den forfulgte kirke og gjorde det han kunne.
Av de 50 øverste landene kan du lese mer her om de 10 landene som ligger øverst på listen, der kristne står overfor ekstrem grad av forfølgelse for sin tro.
Vil du være med og be for dem det neste året?
De fleste afghanske kristne er konvertitter fra Islam, hvor det å praktisere kristen tro er nesten umulig.
I Afghanistan betyr det å forlate islam at man påfører skam over familien og lokalsamfunnet, og konvertering fører til dødsstraff under islamsk lov. Det har i økende grad blitt håndhevet siden Taliban tok over makten igjen i 2021.
Dersom konvertitter blir oppdaget, kan familie, klan eller stamme forsøke å bevare ære gjennom press, vold eller drap. Blir konvertitter oppdaget av myndighetene, har de få andre muligheter enn å prøve å flykte. Kvinner og etniske minoriteter opplever ekstra undertrykkelse, og kristne fra disse gruppene lever under et utenkelig press.
Men Gud arbeider fortsatt i dette landet. Khada*, en afghansk troende sier: «Jeg fortsetter å tjene Jesus, følger Hans eksempel av ydmykhet og storhet. Under det vanskelige Taliban-styret møter vi utfordringer, men med en sterk tro holder vi ut.»
Takk Gud for Khada. Be om at Gud skal bevare de hemmelige troende i dette landet, som risikerer alt for å følge Ham.
Kristne i Iran er delt inn i to ulike grupper: de som er anerkjent av myndighetene, og de som ikke er det.
Anerkjente historiske kirker, som armenske og assyriske kristne, har en slags statlig beskyttelse, men de kristne behandles som annenrangs borgere. De diskrimineres i lovverket og har ikke lov til å tilbe på persisk eller ha kontakt med kristne konvertitter. De som støtter konvertitter, kan risikere fengsling.
Konvertitter er ikke anerkjent og møter alvorlige brudd på religionsfriheten, hovedsakelig fra myndighetene og, i mindre grad, fra samfunnet og familiene deres.
Myndighetene ser på konvertitter som en trussel og mener de er agenter for vestlige land som er plassert der for å undergrave islam og regimet. Både ledere og vanlige medlemmer av kristne grupper blir arrestert, straffeforfulgt og idømt lange fengselsstraffer for ‘forbrytelser mot nasjonal sikkerhet’.
Man skulle tro at kristne i Iran ville gi etter for fortvilelse. Men undergrunnskirken fortsetter å følge Jesus – selv når det koster. «I Iran ser myndighetene på troen vår som en trussel», sier Fatemeh*, en hemmelig troende i Iran. «Vi lever under konstant overvåkning og møter ulike typer press. Det er en daglig kamp å bevare troen under fiendtlige forhold. Men Gud er god!»
Be for iranske kristne som Fatemeh, som tilber i det skjulte. Be om Guds beskyttelse, og at de skal få erfare at Gud er med dem.
Pakistans beryktede blasfemilover brukes ofte til å ramme minoritetsgrupper, men kristne blir uforholdsmessig hardt rammet. Omtrent en fjerdedel av alle blasfemianklager retter seg mot kristne, til tross for at de utgjør bare 1,8 prosent av befolkningen.
Blasfemi kan straffes med døden. Selv om rene dødsstraffer er sjeldne, lever kristne pakistanere i konstant frykt for anklager om blasfemi, arrestasjoner, falske anklager, ødeleggelse av eiendom, vold eller tortur. I juni 2024 ble en eldre mann drept av en mobb etter å ha blitt anklaget for å vanhellige Koranen.
Angrepet på kristne hjem og bygninger i byen Jaranwala i 2023 fortsetter å skape en atmosfære av frykt. Historiske kirker har en viss frihet til gudstjenester og andre aktiviteter, men de blir nøye overvåket og har vært mål for bombeangrep.
Kristne jenter blir bortført, misbrukt og tvangskonvertert til islam, ofte med støtte fra lavere domstoler. Og antallet øker. Kirker som driver utadrettet arbeid, møter særlig motstand.
Alle kristne lider under institusjonalisert diskriminering. Yrker som regnes som mindreverdige, skitne og nedverdigende – som å rense kloakken eller jobbe i mursteinsovner – er forbeholdt av myndighetene til kristne. Mange omtales som ‘chura’, et nedsettende uttrykk som betyr «skitten». Kristne er også sårbare for å bli fanget i gjeldsslaveri.
Selv midt i disse prøvelsene lever Guds folk som salt og lys. «Vi er i en åndelig kamp», sier Rashid*, en pakistansk troende. «Derfor vil vi være Kristus – selv for våre fiender. Vi vil vise dem at vår tro er sterkere enn deres hat.»
Vil du ta et øyeblikk nå og be for kristne i Pakistan, som lever under daglig press og trusler?
Terror fra islamistiske grupper fortsetter å øke i Nigeria, hvor kristne utsettes for angrep fra Fulani-milits, Boko Haram og ISWAP (Islamic State West Africa Province). Disse angrepene økte under regjeringen til tidligere president Muhammadu Buhari, noe som har ført til at Nigeria er et episenter for vold mot Kirken. Myndighetens manglende evne til å beskytte kristne og straffe gjerningsmennene har styrket de væpnede gruppenes innflytelse.
Mens det tidligere var kristne i de muslimsk-dominerte nordlige statene som var utsatt, har volden fortsatt å spre seg til det såkalte «Midtbeltet» og lengre sør. Angrepene er brutale. Mange troende blir drept, spesielt menn, mens kvinner ofte blir kidnappet og utsatt for seksuell vold. Også i år er Nigeria landet i verden hvor flest kristne ble drept for sin tro. Væpnede grupper ødelegger hjem, kirker og fratar folk levebrødet.
Mer enn 16,2 millioner kristne i Afrika sør for Sahara, inkludert Nigeria, har blitt drevet fra sine hjem på grunn av vold og konflikt. Millioner bor nå i flyktningleirer.
Kristne som bor i nordlige stater, kan oppleve diskriminering og undertrykkelse som annenrangs borgere under sharia (islamsk lov). Konvertitter fra islam opplever ofte avvisning fra sine egne familier og møter press for å forlate sin nye tro. De må ofte flykte fra hjemmene sine av frykt for å bli drept.
Nigeria kan være et farlig sted for kristne. Likevel står den nigerianske kirken støtt. De fortsetter å tjene Ham under omstendigheter som for mange av oss virker utenkelige. «Vi vil tilbe Gud fordi Han har bevart våre liv ...» sier Abraham*, en nigeriansk troende i en av de mange flyktningleirene. «Jeg har fortsatt Gud, og Han sitter fortsatt på tronen. Han vil sikkert fri meg ut.»
En slik tro er til inspirasjon — og kan drive oss på kne i takksigelse og bønn.
Forfølgelsen i Eritrea er kompleks. Når det gjelder kirken, anerkjenner regjeringen kun den eritreiske ortodokse kirken (EOC), den katolske og den lutherske kirken, samt islam.
Konvertitter fra islam eller ortodoks kristen tro til protestantisme kan føre til at man blir mishandlet av sine familier eller utstøtt av lokalsamfunnet. Ikke-tradisjonelle kirker møter alvorlige overgrep fra både regjeringen og EOC. I mange år har regjeringsstyrker gjennomført razziaer fra hus til hus og arrestert hundrevis av kristne.
Hverdagen i Eritrea er strengt overvåket, og telefonsamtaler og internettbruk blir gransket konstant. Eritrea kalles ofte ‘Afrikas Nord-Korea’ på grunn av den ekstreme statskontrollen. Kristne, spesielt de som ikke er anerkjent av staten, lider mest. Ekstremt press, statlig vold og verneplikt tvinger mange kristne til å flykte fra landet. Verneplikten presser unge kristne inn i militærtjeneste på ubestemt tid og uten rett til samvittighetsnekt.
Alle disse faktorene kan sette en demper på den eritreiske kirkens evne til å fungere som et lys. Men i denne situasjonen er de kristne likevel frimodige. «Vi lever i frykt for hvem som vil bli arrestert neste gang», forteller Paulos*, en kristen i Eritrea. «Vil det bli en annen bror i Kristus? Vil det bli meg? Men vi må fortsette å vandre med Gud.»
Be for de kristne som kan bli arrestert når som helst. Be Gud om å trøste dem og gi dem fred.
Sudan var på vei mot å velge full religionsfrihet, men et kupp og en ødeleggende krig knuste håpet. Sudan steg tre plasser på årets World Watch List, og kristne er igjen i fare.
Etter halvannet år med krig er Sudan nå hjemsted for verdens største krise med fordrivelse og sult, hvor nesten 9 millioner er tvunget til å flykte fra sine hjem. Ingen av sidene i konflikten viser sympati for kristne, og krigen har gitt islamistiske ekstremister mer handlingsrom. Mer enn 100 kirker har blitt skadet eller ødelagt så langt, og kristne blir igjen bortført og drept. Sudanske kristne som har kommet til tro fra muslimsk bakgrunn møter sterke reaksjoner fra familie og lokalsamfunn. Disse troende skjuler ofte sin tro, selv for sine egne barn.
Kristne opplever også ekstraordinære utfordringer når krigen fører til sult, fordi lokalsamfunn diskriminerer dem og nekter å gi dem støtte. Store deler av kirken i Sudan, som kunne ha hjulpet med nødhjelpsdistribusjon, er på flukt.
«Det er mye sykdom, vi blir syke, vi trenger medisin for oss og våre barn. Vi har så mange utfordringer», sier Alia*, en fordrevet kristen som bor i en leir i Sør-Sudan. «Jeg ber om at Gud hører det jeg sier, og at Han vil se at jeg gråter på grunn av denne situasjonen og krigen.» Vi vet at vi tilber en Gud som hører bønner (1. Johannes 5:14).
Be om at Gud skal gi sitt folk i Sudan et glimt av den åndelige virkeligheten, at Han sitter på tronen, og at Hans rike ikke skal ha noen ende.
I Libya er det en enorm risiko å følge Jesus for alle. Libyske kristne med muslimsk bakgrunn møter voldelig press fra sine familier og lokalsamfunn for å gi avkall på sin tro.
Utenlandske kristne, spesielt de fra Afrika sør for Sahara, er mål for militante islamister og kriminelle grupper. Disse gruppene kidnapper, og noen ganger brutalt dreper, kristne. Selv om de unnslipper en slik skjebne, møter kristne fra Afrika sør for Sahara trakassering og trusler fra radikale muslimer.
Kristne som åpent uttrykker sin tro eller prøver å dele den med andre, risikerer arrestasjon og voldelig motstand. Mangelen på en sentral regjering som kan håndheve lov og orden, gjør situasjonen enda mer usikker.
Det kan være vanskelig å se hvor Gud virker i et sted som Libya. Likevel tjener vi en Gud som har bevart sitt folk gjennom massemord (Matteus 2:16-18), omfattende fengsling (Apostlenes gjerninger 8:3) og eksil (Åpenbaringen 1:9)— den samme Kongen som har lovet at dødsrikets porter ikke skal få makt over Hans folk (Matteus 16:18).
Borgerkrigen som herjer, gjør livet svært vanskelig for alle i Jemen – og enda vanskeligere for kristne.
Landet er nå delt inn i områder kontrollert av tre forskjellige grupper, samt noen områder som holdes av al-Qaida og IS. Ingen av disse gruppene er sympatiske overfor kristne, og den offisielle grunnloven opprettholder sharia (islamsk lov) uten religionsfrihet.
De 1 % av jemenittene som tilhører religiøse minoriteter, er sterkt marginalisert. Nødhjelp blir stort sett distribuert gjennom lokale muslimske grupper og moskeer, som angivelig diskriminerer alle som ikke regnes som hengivne muslimer.
Dersom noen rapporteres for å være kristne eller involvert i kristne aktiviteter, kan de bli utsatt for streng overvåkning, vilkårlige arrestasjoner, tortur, mishandling og til og med drap. I Houthi-kontrollerte områder er det farlig å eie en bibel eller andre kristne bøker. Å forlate islam for å følge Jesus blir sett på som et stort svik mot ens egen stamme — straffen fra samfunnet kan inkludere utstøting, tap av arv, skilsmisse, tap av foreldrerett, utvisning eller drap.
Forfølgelsen har økt nylig, ettersom Houthiene har fått mer makt. Minst én kristen jemenitt har blitt drept for sin tro, og dusinvis av huskirker kan ikke lenger møtes. Det er spesielt farlig i områder kontrollert av islamske ekstremistgrupper. Mange har flyktet fra landet.
Men jemenitter som er desillusjonerte med islam, søker etter sannhet og finner Jesus gjennom samtaler på nettet med hemmelige kristne. Kristne risikerer livet for å dele troen sin og leve ut Evangeliet i Jemen.
«Jeg blir trøstet og oppmuntret når jeg ser hvordan kirken i Jemen, selv i det skjulte, vokser!» sier Zahra*, en jemenittisk troende. «Ja, det er vanskelig, spesielt når andre jemenitter ikke engang innrømmer at det finnes kristne i Jemen. Likevel drømmer vi med Gud, og vi vet at det finnes ekte kristne som lever for Herren i vårt land.»
Be om at Gud skal oppfylle denne drømmen og bevare sitt folk i Jemen.
I Somalia er det livsfarlig å følge Jesus. Al-Shabab, en voldelig islamistisk militant gruppe, er i krig med regjeringen og kontrollerer store deler av landet. Gruppen håndhever en streng form for sharia (islamsk lov) og er fast bestemt på å utrydde kristendommen fra Somalia. De har ofte drept somaliske kristne umiddelbart. Faren har økt de siste årene, ettersom militante i økende grad har rettet fokus mot å finne og eliminere kristne ledere.
Forfølgelse av kristne kommer også fra deres egen familie og lokalsamfunn. Kulturen er svært religiøst konservativ, og det å være muslim er en stor del av den somaliske identiteten. Å avvise dette sees på som et stort svik som påvirker hele familien. Selv mistanke om at man har konvertert fra islam til kristendom, kan sette livet i fare fra ens eget samfunn. Man kan bli utsatt for husarrest, tvangsekteskap, tvungne islamske ritualer eller trusler på livet. Disse faktorene gjør Somalia til et av de farligste stedene i verden å være kristen.
Be i dag for kristne som lever i Somalia, vel vitende om at de kan bli drept dersom de blir oppdaget. Be om visdom og mot—og be om at de må få oppleve Kristi fred, selv når de står overfor konstant press.
I nesten 30 år på rad har Nord-Korea lagt på topp på World Watch List. Blir din kristne tro oppdaget her, kan du bli drept på stedet.
Dersom du ikke blir drept, står du i fare for å bli deportert til en arbeidsleir og behandlet som en politisk kriminell. Du vil bli straffet med flere år med hardt arbeid – noe få overlever.
Og det er ikke bare du som blir straffet: De nordkoreanske myndighetene vil sannsynligvis arrestere hele din utvidede familie og straffe dem også, selv om familiemedlemmene dine ikke er kristne.
Det finnes ikke noe menighetsliv i Nord-Korea. Det er umulig å samles for gudstjeneste eller bønn, og selv hemmelig tilbedelse og bønn utsetter kristne for stor risiko. Offisielle spioner kan angi deg hvis de har mistanke om at du er kristen, og det kan også naboer eller lærere.
Å anerkjenne en guddom utover Kim-familien anses som en trussel mot landets ledelse. ‘Antireaksjonære tankelover’ ble innført i desember 2020. Disse gjorde det enda tydeligere at det å være kristen eller eie en bibel blir ansett som en alvorlig forbrytelse som vil bli strengt straffet. Selv om det finnes noen få kirker i hovedstaden Pyongyang, fungerer disse bare som propaganda og indikerer ikke religionsfrihet.
Selv nordkoreanske borgere som har flyktet fra landet, er ikke trygge. Flyktninger i andre land, spesielt Kina, risikerer å bli fanget og sendt tilbake for å møte grusomme straffer. Kinesiske spioner samarbeider med nordkoreanske myndigheter for å returnere flyktninger, inkludert kristne. Hvis det oppdages at en nordkoreaner har blitt kristen, har hørt Evangeliet eller hatt kontakt med kristne, vil de få strengere straff.
Åpne Dører anslår at det finnes 400 000 kristne i Nord-Korea, alle følger Jesus i det skjulte. De kjenner risikoen, men fortsetter å leve for Jesus. «Jeg vet hvor stor risikoen er», sier Joo Min* «Hvis jeg blir tatt, kan jeg havne i en arbeidsleir og betale en høy pris for min tro.»
Be for Guds folk i Nord-Korea. Be for de anslagsvis 50 000 kristne som for tiden befinner seg i arbeidsleirer. Ikke mist håpet om at Gud kan forandre situasjonen — og be om at Han vil beskytte og styrke de nordkoreanerne som holder fast ved Hans løfter.
* navn er endret på grunn av sikkerhet.