Da far døde for sin tro, førte det meg nærmere Jesus

En ungdom som ser ganske hip ut, står og venter på oss. Med et smil rekker han fram hånden og presenterer seg som Marqos. Han fører oss til leiligheten der han bor sammen med moren, Fawziya. For ikke lenge siden var dette en familie på fire. Marqos’ søster forlot familien av en gledelig grunn: hun giftet seg for noen få uker siden. Men faren deres, Baghat, forlot familien helt uventet.

Truet

Mor og sønn deler familiens historie sammen. Den startet i El-Arish, en liten egyptisk by på Middelhavskysten. «Det var et bra sted å bo,» begynner Marqos. «Vi levde stort sett fredelig sammen med våre muslimske naboer. Min far var veterinær og hadde et godt forhold til muslimske kollegaer og venner.» Marqos mor setter seg ned på sofaen ved siden av sønnen, og legger til: «På et tidspunkt kom det nye mennesker til landsbyen. De var palestinske immigranter med et svært strikt syn på islam. Da ble alt forandret.»

De nye innbyggerne i El-Arish begynte å true de kristne. De spredde flygeblad som advarte kristne om at de måtte forlate landsbyen eller dø. I starten av 2017 ble truslene alvor, og Baghat var et av de første drapsofrene. «Det var søndag, og mannen min stod tidlig opp for å gå til kirken. Deretter gikk han til en muslimsk venns veterinærklinikk for å arbeide,» sier Fawziya, mens Marqos lytter med nedslått blikk.

Drept

Marqos og Fawziya var ikke til stede ved den tragiske hendelsen. I ettertid snakket Marqos med en muslimsk venn av faren som ble vitne til drapet: «Han fortalte meg at to unge maskerte menn kom inn på apoteket og dro med seg far ut. De befalte ham å knele på gaten.» Marqos peker på hodet sitt. «De satte to skytevåpen mot min fars hode og befalte ham å konvertere il islam. Da han ristet på hodet, skjøt de ham.»

Fawziya sier: «Mannen min var en høyt verdsatt mann i El-Arish; en respektert veterinær. Jeg har hørt at terroristene hadde holdt øye med ham en tid allerede før de drepte ham.» Dødsfallet kom som et stort sjokk på familien. Marqos forteller: «Jeg ropte og gråt. Jeg kunne ikke gå til likhuset da jeg hørte at far var død.»

Velsignet

I dag, 200 km fra El-Arish, henger bildet av Baghat på veggen i stuen. Familien flyktet og de savner faren enormt mye. Men tragedien førte også til en positiv endring. Marqos løper til et annet rom for å hente farens korssmykke. «Han hadde det på seg hver dag,» minnes Marqos. «Også den dagen han ble drept.»

«Jeg var stolt av far. Han stod fast i troen helt til siste øyeblikk. Det gjorde meg nysgjerrig,» sier Marqos. Moren hans smiler. «Du vet, Marqos pleide å være en vanskelig tenåring. Men etter drapet fant jeg ham plutselig i gang med bibellesning og bønn. Han gikk oftere i kirken, og han studerte mer. Han forandret seg virkelig som person.»

Marqos svarer med et forsiktig smil til morens komplimenter. Han deler hva det var som fikk ham til å tilbringe tid sammen med Herren: «Da faren min fremdeles var i live, våknet han hver morgen klokken 5 for å studere Bibelen og be. Tydeligvis hjalp dette ham til å være en sterk troende.»

Fawziya kunne ikke vært gladere over endringene hun ser i sønnen. «Hvis han ikke forstår et bibelvers, så kommer han til meg og spør, og så ber vi sammen.» Fawziya er overbevist om at mannen hennes ville ha elsket endringene som er skjedd med Marqos. «Min mann og jeg alltid har bedt om at Herren ville røre ved Marqos’ hjerte og dra ham nærmere til seg.»