Bestefars bønner banet veien for Esther

Esther vokste opp i Nord-Korea og tilbrakte ofte helgene sammen med bestefaren. Allerede den gangen la hun merke til at det var noe rart med søndager. Om søndagene kom bestefars venner på besøk, og Esther måtte leke utenfor.

«Jeg forsto ikke,» minnes Esther. «Søndag var hviledag i Nord-Korea. Hvorfor skulle de ha møte på den dagen?»

Men mange år senere fant hun svaret. Esther var i Kina da en sørkoreansk misjonær viste henne et bilde av en bibel.

«Den natten drømte jeg om bestefar. Jeg så han sammen med vennene, de knelte rundt Bibelen.» forteller Esther. «Jeg trodde jeg var den første som kom til tro i min familie, men så forsto jeg at bestefar hadde bedt for meg alle disse årene.»

Slik begynte reisen som ledet Esther til Jesus og til å finne sin egen tro.

Tvunget inn i familie og ekteskap

Esther ble gift og fikk to barn. Men mannen ble på tragisk vis drept i en slåsskamp i fylla.

«Etter at mannen min døde måtte jeg finne en måte å tjene penger,» forteller Esther, som snart ble tilbudt en jobb som smugler. Hun måtte dra til Kina, illegalt, og smugle visse varer tilbake til Nord-Korea. Dette var farlig og ulovlig fra den kinesiske siden, men den nordkoreanske regjering godtok det, uoffisielt, fordi de trengte varene.

Etter noen få år som smugler, ble hennes leverandør arrestert, og Esther ble sittende fast i Kina uten penger. Hun var sikker på at hun kom til å ende opp i en nordkoreansk fangeleir hvis hun kom tilbake uten varene.

Det var en uutholdelig tilværelse. Esther foraktet sin kinesiske ‘ektemann’ og hun led under verbal mishandling fra ham og hans familie. De holdt konstant øye med henne, så hun kunne ikke rømme. Etter hvert begynte hun å drikke.

«Jeg tenkte hele tiden på barna mine i Nord-Korea. Jeg spurte mannen min om jeg kunne dra tilbake, men han sa at han hadde betalt ‘6000 rmb’ (rundt 600 USD på den tiden) for meg og han nektet meg å reise.»

Narret og fengslet

Etter en tid ble Esther gravid og de fikk et barn sammen.

Esthers kinesiske svigerfamilie begynte etter hvert å gi henne litt mer frihet, for nå som hun hadde et lite barn, var de ikke lenger redde for at hun ville forsøke å rømme. Men de tok feil.

En dag fikk Esther en telefonsamtale fra noen som sa at de kunne hjelpe henne å komme seg vekk.

«Jeg vet ikke hvorfor, men jeg stolte på ham,» forklarer hun. Mannen ba henne komme til en større kinesisk by, for å møte ham. Esther tok bussen uten å si fra til familien.

På møteplassen ble hun bedt om å bekrefte at hun var nordkoreansk. Da hun gjorde det, viste mannen henne ID-kortet sitt. Han var i det kinesiske politiet! Esthers verden smuldret opp. Hun var fanget.

Nordkoreanske tjenestemenn kom for å hente henne. De tok henne til Nord-Korea der de stengte henne inne i en to ganger to meters fengselscelle sammen med 40 andre kvinner. Esther ble utskjelt, banket opp og torturert til hun falt sammen, og ble brakt til en fangeleir.

En «engel» reddet Esthers liv

Esther forsøkte å rømme fra leiren, men ble snart fanget og dømt til internering i en annen liten arbeidsleir. Her ble fangene behandlet som dyr, og enda en gang måtte hun dele en liten celle med 40 andre innsatte under forferdelig forhold.

Hun mistet alt håp og ble svært sint. Etter hvert la hun merke til en gammel kvinne som virket annerledes enn de andre. Selv om hun var i en ekstrem og krevende situasjon, så hun fredfull ut.

Til slutt måtte Esther spørre henne hvorfor. «Da jeg var i Kina, behandlet Gud meg som en prinsesse,» svarte kvinnen. Esther så på henne. Hun var en skrøpelig, gammel kvinne. Hvorfor skulle noen behandle henne som en prinsesse? «Greit, jeg vil også bli en prinsesse,» sa Esther og gjorde narr av henne.

«Ok, bare be som meg,» sa kvinnen og fortsatte: «Takk Gud for alt. Gjør hva Du ønsker. I Jesu navn. Amen.»

Det var det merkeligste Esther noen gang hadde hørt. At noen ville takke under disse forholdene. Likevel valgte hun å følge dem gamle kvinnens eksempel: «Jeg takket og ba Gud sette meg fri.» Esther ga sitt liv til Gud og ble Hans prinsesse og hennes syn på livet endret seg.

«bare be som meg,» sa kvinnen og fortsatte: «Takk Gud for alt. Gjør hva Du ønsker. I Jesu navn. Amen.

Mirakler og trygghet

Esther begynte å oppleve mirakler i fengselet. En dag nærmet en av vaktene seg henne, han var spesielt grusom. Han kom til henne i cellen og spurte: «Har du noen slektninger i dette området?» Esther fortalte ham at hun hadde en bror i nærheten, samme kveld kom vakten tilbake og sa at han hadde funnet ham. Etter noen dager dukket broren opp.

«Broren min greide å gi meg litt ekstra mat, og han fikk også i stand en slags ordning med vakten. Han betalte bestikkelse på avbetaling, og etter noen få måneder ble jeg løslatt. Gud hadde svart mine bønner.» sier Esther.

Dessverre visste ingen hvor barna hennes var, og siden Esther ikke kunne se noen fremtid for seg selv i Nord-Korea, begynte hun å legge nye planer for å dra til Kina. Like etter krysset hun grenseelven, igjen.

I Kina møtte hun en misjonær og begynte på bibelstudie. Det gjorde en stort inntrykk på henne. Hun fikk erfare stadig mer av den levende Gud, og hun begynte å bekjenne sine synder.

For noen få år siden tok Esther sjansen på å reise til Sør-Korea. Ved Guds nåde kom hun trygt frem. For kort tid siden fikk hun forbindelse med barna sine i Nord-Korea. De vil forsøke å flykte til sikkerhet i Sør-Korea, så snart som de kan. Også hennes kinesiske datter klarte å komme til Sør-Korea.

I dag er Esther involvert i en tjeneste som hjelper nordkoreanere å rømme fra Kina. Gud er sannelig miraklenes Gud.

*Av sikkerhetsgrunner er navnene endret.

BE

• Be for Esthers to barn som fremdeles bor i Nord-Korea. Be om at også de trygt kan komme til Sør-Korea, og at Esther kan få dele evangeliet med dem.
• Be Gud beskytte og velsigne Esther i tjenesten blant nordkoreanske flyktninger.