Valgets kvaler

Av Trond Kjartan Michaelsen, Regionkoordinator / Regionleder Rogaland

Jeg sitter sammen med Emel*, en alenemor i Colombia. Hun deler om de tøffe valgene. Hun og barna lever fremdeles med traumer som kaster mørke skygger over hverdagen. Valgene hun har måttet ta - alene - er en vedvarende smerte hun bærer på.

Foreldreansvar

Det å bli foreldre fører med seg et enormt ansvar. Enda vanskeligere er det når man bærer det alene.

Emels ektemann var pastor, og som så mange andre evangeliske pastorer i Colombia var han forhatt av geriljagruppene. En natt brøt geriljaen seg inn i hjemmet deres og jaget dem ut. Sammen med sine to barn så Emel sin ektemann bli slått i hjel.

Bare dager etter begravelsen kom en rivaliserende gruppe. De sa til barna: «Hvorfor skal de som drepte pappaen deres leve ustraffet? Bli med i vår gruppe, så skal vi hevne faren deres!»

Emel skjønte raskt at hun måtte gjøre noe for å beskytte barna. Hun fikk høre om et senter hvor barna ville være trygge, men det betydde at hun måtte sende dem langt fra seg. Et umulig valg.

Tårene mine renner fritt mens hun forteller. Delt smerte er fortsatt smerte.

Samtidig er det godt å kunne gråte sammen. Vi kan kanskje ikke forstå hele smerten, men vi kan gråte og be sammen som kristne søsken. Vi er familie – i Kristus.

Trygghetens pris

Jeg tenker ofte på dette barnesenteret, som jeg har fått besøke to ganger. Stedet og barna der har satt dype spor.

Senteret er et sted for barn som har mistet sine foreldre i forfølgelse og for dem hvor det er for farlig å bo hjemme – slike som Emels barn. Her kan de bo trygt og få utdanning.

Det hviler en spesiell fred over dette stedet, noe som merkes umiddelbart.

Men det er også et smertens sted. Det er et sted hvor foreldre og barn blir adskilt for å kunne gi barna trygge omgivelser. Stedet har en pris.

Jeg tenker på alt disse foreldrene går glipp av. De dyrebare hverdagsøyeblikkene.

Klemmene og de gode samtalene som fyller hverdagen. Det å bli kalt ‘det dummeste mennesket i verden’ for deretter å gi den gode forsoningsklemmen? Eller hva med de skinnende øynene etter å ha fått til noe vanskelig for første gang. Eller det å tørke tårene av et skuffet barnekinn?

Også barna mister noe. De må bo på et fremmed sted vekke fra sine foreldre. Selv med gode venner og trygge voksne, er hjemlengselen stor.

Fristelsene

Slike tøffe valg skjer ikke bare i Colombia.

I den muslimske verden opplever kirker at ressurspersoner i menigheten – de med utdannelse, penger og mulighet til å forlate landet – reiser og starter et nytt liv i Europa eller Amerika.

En god venn i regionen viste meg sine Facebook-sider og sa: «Se her, dette er min største og vanskeligste fristelse – som kristen, som far og som ektemann!»

Bildene han viste var flotte familiebilder fra venner som hadde dratt. De smilte og hadde fine klær på. Man kunne se at de bodde godt, ungene gikk på skole og universitet og de kunne gå til kirken hver søndag uten frykt.

«Gjør jeg rett når jeg velger å bli i landet?» spurte han meg. «Når mine barn ikke får samme mulighet som mine venners barn? Er jeg da en god far og ektemann som sier at vi blir her vi bor?»

De vanskelige tankene

Åpne Dørers arbeid har flere sider. Det er et enormt privilegium å kunne gå sammen med og støtte kristne som lever under forfølgelse og press.;

Samtidig vet vi at mange kristne foreldre i den forfulgte delen av kirken står overfor smertefulle valg, slik som Emel.

Valgene de står overfor er en åndelig slagmark – både for dem og for barna.

Ikke nok med det. Avgjørelsen er ofte også en kilde til tvil og anfektelse. Ikke bare ens egne tanker, men også andres – slik som naboer, venner og menigheten.

Hva om man hadde valgt annerledes?

Gi barna til Gud

Manuel fra Iran var bare 15 år gammel da faren ble fengslet for å ha forkynt Evangeliet på farsi - noe som er ulovlig dette landet. Det siste faren sa til ham før han ble fengslet, var: «Si ikke til Gud at du har store problemer. Si til problemene at du har en stor Gud!»

Faren kunne delt troen på engelsk, men valgte å bruke morsmålet. Flere mente det var en unødvendig pris å gjøre et barn farløst.

Samtidig vitner farens siste ord til sønnen om en tro på Gud som er større enn våre problemer her på jord.

I Salme 32:8 lover Gud å gi oss visdom og lede oss på den veien vi skal gå. Når foreldre må ta de vanskelige valgene for sine barn, har Han lovet at han er med – det gir styrke og trøst

Du kan bety en forskjell

Det kan være vanskelig å ta innover seg de tøffe valgene mange av våre forfulgte søsken står overfor og lever med. Som en del av Jesu legeme, Guds kirke, er vi også kalt til å stå sammen med dem som lider for Jesu navn skyld – både store og små.

Vil du være med å be om visdom og ledelse for foreldre som står overfor vanskelige valg – slik som Emel? Be om at Guds skal gi dem det de trenger til å stå i de valgene de tar. Be også for alle barna som betaler en høy pris på grunn av foreldrenes og deres egen tro.