Åpne Dører
Destroyed chapel in a cemetery on the edge of Qaraqosh.

«Hva er forfølgelse?»

Hvis du stilte dette spørsmålet til 100 forfulgte kristne, ville du sannsynligvis fått 100 forskjellige svar. Forfølgelse av kristne kan ta mange former, fra utestengelse og isolasjon til vold og fengsling. Men for å forstå hva forfølgelse egentlig innebærer, må vi lytte til dem som selv opplever det.

Rose* er kristen og bor nordvest i Kina. Menigheten hennes har flere ganger blitt utsatt for razziaer fra myndighetene. Hun forteller:

«Menigheten vår har opplevd forfølgelse i flere år. Alle de 20 medarbeiderne og 10 andre kristne ble arrestert og satt i varetekt. Men Bibelen sier at vi ikke skal slutte å samles. Vi holder fast ved troen vår, og vi trenger å komme sammen. Situasjonen er spent, og forfølgelsen fortsetter.»

Saleh* er kristen i Jemen og står på ekstremisters liste over ettersøkte personer. Han sier:

«Myndighetene har både bilde av meg og navnet mitt. Hvis vi bare holder oss hjemme og ikke gjør noe, er vi trygge. Men hva slags kristne ville vi vært hvis vi ikke var villige til å risikere livet for at andre skulle bli kjent med Livet?»

Narendran* er pastor i India. Både han og kona ble brutalt slått under en bønnesamling. Han forteller:

«De slo meg i øynene, rev i stykker skjorten min og banket meg kraftig opp. Så begynte de å slå kona mi. Hun mistet bevisstheten.

Da Elia var redd og gjemte seg, kom en engel fra Herren til ham med mat og oppmuntret ham: ‘Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.’

På samme måte fikk vi støtte fra Åpne Dørers samarbeidspartnere da vi var redde og hadde det vanskelig. De hjalp oss både gjennom forbønn og praktisk støtte.»

Moryom er en ni år gammel jente fra Bangladesh. Hun opplever forfølgelse på skolen hver eneste dag:

«Folk i landsbyen liker oss ikke fordi vi er kristne. De fleste på skolen behandler meg dårlig. Noen ganger slår de meg med stokker og bruker ordet ‘kristen’ som et skjellsord. De sier: ‘Du er kristen! Vi vil bare leke med deg hvis du blir muslim igjen.’»

Zahra* leder et arbeid blant kvinner i Jemen. Hun forteller:

«Vi lever blant ulver, og det vet vi. Jeg vet at noen ganger, når jeg går inn i et hus, er det ikke sikkert jeg kommer ut igjen. Men det er her Gud har kalt meg til å være.

Jesus tok på seg min smerte, min lidelse og min skyld. Han bar korset sitt, og nå er det min tur til å bære korset og fortsette vandringen.»

*Navnene er endret av sikkerhetshensyn.