Minneord fra kristenledere i Norge

Jeg møtte aldri Broder Andreas. Likevel er han en viktig del av mitt liv. Jeg vokste nemlig opp med ham. Som barn og ungdom hørte jeg historiene om ham og så filmer som Åpne Dører produserte.

Som nybakt misjonær i Romania leste jeg Guds smugler. Den gjorde et uutslettelig inntrykk. Jeg leste den flere ganger. I boken beskrev han blant annet et Romania som var totalt annerledes enn det Romania jeg levde i. Faktisk var boken med på å inspirere meg til å rekruttere og sende ut de første protestantiske misjonærene fra Romania, sent på 1990-tallet.

Broder Andreas var viktig for oppstarten av Ungdom i Oppdrag Europa på 1970-tallet. Med sitt nærvær, sine råd og undervisning ga han bærekraft til oppstarten av det som har blitt en stor bevegelse over hele kontinentet.

Jeg var ungdom under Jesusvekkelsen på 70-tallet. Da var bøker og bokbord en viktig del av det utadrettede arbeidet vi drev i skolelaget. Der hørte Broder Andreas sine bøker naturlig med. De var spennende og var med på å styrke troen min. Samtidig åpnet de øynene for de forfulgte kristne sin situasjon og vårt ansvar for å se dem og støtte dem.

Broder Andres sitt omfattende arbeid med å smugle bibler viste også hvor viktig Bibelen er, og velsignelsen det er å ha en bibel og å bruke den regelmessig

Broder Andreas sin livs- og troshistorie har vært til inspirasjon og lærdom langt utover den organisasjonen han selv stiftet, og som mange i vårt misjonsfolk støtter. Det handler om betydning av bønn, overgivelse til Guds omsorg i alle ting, villigheten til å gå dit Gud kaller, og det å bruke de ulike natur- og nådegaver som vi er gitt.

Hans lederskap gjør meg trygg på at ingen skal følge Anne van der Bijl, (Broder Andreas sitt navn) men med broderens eksempel skal vi følge Jesus Kristus.

Jeg ble kjent med Broder Andreas gjennom hans bøker og fordi jeg jobber for en organisasjon som hjelper forfølgte kristne. Broder Andreas har vært et stort forbilde for meg og mange millioner rundt om i verden. Han var uredd i møte med myndigheter som ville stenge ham ut og hindre ham i å hjelpe sine kristne brødre og søstre som var i nød. En del av frukten av Broder Andreas sitt liv ser vi på arbeidet til organisasjonen Åpne Dører som bidrar til at millioner av kristne som lever under press får et bedre og mer verdifullt liv.

Tusen takk til Broder Andreas for at du var et lysende eksempel av Jesu kjærlighet til disse minste av mine brødre.

Jeg takker Gud for de år jeg fikk arbeide sammen med Broder Andreas og staben i Open Doors. Det fikk en gjennomgripende betydning for mitt åndelig liv og som varer ved. Gjennom Broder Andreas jeg på fikk jeg på ny erfare at troen på Gud, er ikke en teori eller teologi, men total avhengighet av en oppstanden, levende og virksom Gud, som er nærværende her og nå.

Takk Gud for Broder Andreas.

Jeg var 12 år da jeg hørte en talekassett med Broder Andreas. Det ble et konkret misjonskall for meg. Jeg reiste til Tsjekkoslovakia med bibler i 1983 og jobbet i Åpne Dører i 16 år. Jeg har møtt Broder Andreas mange ganger opp gjennom livet og han har alltid vært til stor inspirasjon. Sist jeg traff ham var han opptatt av å kontakte terroristledere for å presentere evangeliet for dem.

Han hadde alltid en visjon om tilsynelatende umulig oppgaver, men ved Guds hjelp fikk han det ofte til. På mange måter ble han en kristen "kjendis", men likevel hadde han en ydmyk og sympatisk personlighet.

Turneen med broder Andreas og Loren Cunningham som vi gjennomførte i 9 byer i Norge vinteren 1974, står som et særlig sterkt minne. Vi fylte de største innendørs arenaer i landet med ungdom. I Bergenshallen var det 6000. I Trondheim fylte vi Nidarøhallen og i Oslo Njårdhallen.

Boka til broder Andreas; Guds Smugler hadde solgt i tusenvis av eksemplarer og hans navn var viden kjent. Dette var under den kalde krigen og manges øyne var rettet mot forfølgelsen av kristne bak 'Jernteppet'. Samtidig gikk det en ungdomsvekkelse over Norge kjent som Jesusvekkelsen.

Dette var konteksten.

Om lag 10 år senere talte broder Andreas på nytt i flere norske byer. Jeg var hans tolk og ble naturlig nok godt kjent med ham. Da han ville etablere en «filial» av Open Doors her i landet, ba han meg om å være med i styret.

Broder Andreas var en uredd forkynner som ikke vek tilbake for å utfordre likegyldighet og passivitet hos vestlige kristne. Jeg husker godt han spurte hva vi som kristne i Norge gjorde med løftet i 2. Timoteusbrev 3:12, «Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» Svaret den gang; svært lite. La hans spørsmål få ny aktualitet for en ny generasjon.

Vi kristne kan stå i fare for å bruke store, fine ord om viktigheten av evangeliet og Bibelen, uten at ordene alltid gjenspeiles i livene våre. Broder Andreas viste med handling og vilje til å ta risiko at det kristne budskapet er livsviktig. Han inspirerte oss til å se at Bibelen er den eneste pålitelige kilden til frelse og evig liv gjennom sine modige handlinger og prioriteringer hele livet.

Jeg håper han fortsatt kan være til inspirasjon for oss i arbeidet for å gi alle mennesker muligheten til å høre evangeliet, og i å stå sammen med forfulgte kristne som risikerer livet fordi de bekjenner Jesu navn.

Jeg tror jeg var den første her i Norge til å skrive om Broder Andreas død – på bloggen min. Så har dagene gått uten at jeg har publisert noe minneord. Ikke fordi jeg ikke kunne skrive, men fordi jeg trengte tid på meg, til å la meg utfordre nok en gang av denne djerve og uredde og radikale hollender. Jeg ville gjøre det til et personlig minneord om hva har betydd for meg, helt siden jeg som ung kristen leste hans bok: 'Med Guds ord gjennom jernteppet' og hadde privilegiet av å møte ham – legenden – for første gang under en Gospel Night i Gjøvik kirke. Siden skulle det bli andre anledninger. Broder Andreas ble en rollemodell for meg, en som våget livet sitt for Jesus. Broder Andreas var den direkte årsaken til at jeg begynte i et vikariat som informasjonsleder i daværende Norsk Misjon i Øst, tidligere Misjon bak Jernteppet, nåværende Stefanusalliansen og som redaktør av Ropet fra Øst, en stilling jeg hadde i fem år.

I forbindelse med Åpne Dørers 30 års jubileum i september 2013 var jeg så heldig å gå treffe Broder Andreas igjen. Jeg reiste hele veien fra Gjøvik til Vennesla i ens ærende å få møte ham igjen. Da var han 85 år ung. Vital, glødende, like engasjert. Det var så godt å få ta ham i hendene etter alle disse årene.

Som ung lot jeg meg utfordre av hans radikalitet. Det gjør jeg fremdeles, men hvordan skal jeg etterleve det i dag? Jeg har Parkinson, og delvis rullestolavhengig. Bevegeligheten er sterkt begrenset, kreftene er ikke som før. Hvordan kan Broder Andreas fremdeles utfordre meg? På flere måter: Broder Andreas lærte meg først og fremst en ting: å be! For land og folk, for unådde folkeslag, for venn og fiende, for den forfulgte kirke. Jeg kan fortsatt be, og bønnen tar meg til såkalte 'stengte land'. I bønn kan jeg besøke fengselsceller og fangeleire, jeg ikke har tilgang til på annen måte. I bønn kan jeg kjempe for den lidende og forfulgte kirken verden over.

For det andre har Broder Andreas lært meg noe om utholdenhet. Trofast holdt han seg til Herren hele livet, og til Hans ord. Til tross for motstand, prøvelser, og mange slags vanskeligheter. Og jeg kan, som Broder Andreas, sette min lit til Herren og våge å tro Ham for store ting.

For det tredje: jeg kan elske fiendene av Kristi kors, og lide for Kristi kropp. Der trenger jeg mye nåde.

Sist, men ikke minst, så kan jeg støtte den organisasjonen han startet: Åpne Dører.

Jeg minnes Broder Andreas, med tårer. Takknemlighetens tårer.

Først leste vi - i Richard Wurmbrands bok Kristen i rumensk fengsel – om bibel-mangel og den forfulgte kristne kirke i Øst. Deretter leste vi – i boka Med Guds ord gjennom jernteppet av Broder Andreas - den fantastiske fortellingen om hvordan man kunne smugle bibler til dem. Så da var det gjort. Og livet fikk en annen retning. For de trengte hjelp. Og vi kunne hjelpe dem. Her er jeg – send meg! Vi fikk gleden av å være en del av dette arbeidet i vår studietid. Da vi fikk vår første datter, ble det for farlig – vi måtte trekke oss ut av dette. Men da hadde vi lagt bak oss en spennende og minnerik tid. Og siden fikk vi – sammen med venner med samme visjon – være med på etableringen av Åpne Dører i Norge.

Takk til feltsoldaten Broder Andreas, som viste vei. Og lykke til videre i Åpne Dører!

Jeg møtte Broder Andreas for første gang i 1974, da utfordret han og sa: «Gi liv ditt til tjeneste for Gud, og husk at Gud vil ta over i ditt liv!» Dette førte meg inn i tjenesten som bilmekaniker hvor jeg i mange fikk jobbe sammen med Broder Andreas i Nederland.

Andreas eller Anne som var navnet hans, var en mann som bad; «Gud sett meg i stand til å gjøre det du ønsker jeg skal gjøre.» Han var villig til å gå dit Gud kalte, og var et forbilde for oss alle i teamet. En av de tingene han sa, har jeg aldri glemt: «Vær ikke bare opptatt av å smugle Guds ord til de som trenger det, men la Guds ord trenge inn i ditt hjerte og.» Dette var noe Broder Andreas alltid forkynte; «Gi Guds ord plass i ditt liv, først da kan Gud få sin vilje i våre liv.» Tusen takk Broder Andreas for ditt sterke vitnesbyrd og ditt lederskap.