Valentina drar hjem til jul, men det er for farlig å bli værende

Valentina (15) gleder seg til jul. Det er en spesiell tid; endelig er hun hjemme sammen med familien i de vakre colombianske fjellene. «For meg er den beste julen når jeg er med familien min», sier hun.

Men det gledelige øyeblikket er kortvarig. Valentina og lillebroren Elver reiser snart de 15 timene tilbake til Åpne Dørers barnesenter, der de bor og går på skole. Det tar ett år før de er hjemme igjen. Å bli værende er ikke et alternativ.

Troens pris

Valentinas far, Francisco, kom til tro i en alder av 20 år under en fasteuke i den lokale kirken. «Gud gjorde et mirakel der», forteller han. Francisco ble døpt og tok ansvar i menigheten. Men i denne delen av Colombia praktiserer urbefolkningen Paez okkulte ritualer. De ser på andre religioner og trosretninger med mistenksomhet og fiendtlighet.

Som kristen leder havnet Francisco i søkelyset. Hans holdning til lokale spørsmål, det faktum at han nektet å delta i ulovlige, voldelige landkravprotester – gjorde samfunnslederne rasende. Da Valentina begynte på skolen, ble hun ikke bare et mål for forfølgelse på grunn av sin egen tro. Hun ble også et mål fordi de ville angripe faren.

«Jeg hadde ingen frihet», forteller Valentina, når hun ser tilbake på den ensomme tiden på den lokale skolen. Som jente sto hun i fare for seksuelle overgrep, menneskehandel og tvangsekteskap. Broren hennes Elver var et mål for kriminelle geriljagrupper, som rekrutterte gutter så unge som 12 år.

Det smertefulle valget

Familien stod overfor et umulig valg. La barna være hjemme og leve under farlige forhold eller sende dem vekk.

Å skille barn fra foreldrene er en forfølgelsestaktikk som brukes mot kristne over hele verden. I 84 % av landene hvor forfølgelsen er størst, blir barn separert fra sine foreldre. Noen ganger blir barna tatt med makt fra familien, mens andre ganger, som med Valentina, er det foreldrenes valg, tatt ut fra desperasjon og frykt.

«De sier at vi ikke har rett til utdanning eller helsehjelp, og geriljagrupper er ute etter å rekruttere barn», forklarer Francisco. «Vi var desperate. Vi innså at vi måtte få barna våre bort».

Å stole på Gud

Valentina var 11 år da hun begynte på Åpne Dørers Barnesenter i Colombia. Her er hun trygg, får utdanning, og hennes tro vokser. Faren hennes har fred i sinnet. «Det gjør vondt å sende Valentina og Elver så langt bort», sier han. «Men vi er glade for at de ikke er i fare lenger.»

Over hele verden arbeider Åpne Dører for å beskytte og forsørge barn som er rammet av forfølgelse, og gå sammen med dem for å styrke deres tro. Akkurat nå er behovet stort for utdanning, kristen litteratur og bibler, og fellesarrangementer som leirer. Og familier trenger å styrkes gjennom mikrolån og traumehjelp.

«Vi kan også be», sier Linda Askeland i Åpne Dører. «Jesus sa at Han elsket barna! Gud ser hver og en av dem. Han hører både deres bønner – og våre.»

Valentina lever med savnet etter å være sammen med familien, slik som så mange andre barn i hennes situasjon. Hun bekymrer seg konstant for familiens sikkerhet. Men Valentina har håp. «Jeg har alltid forstått at alt i livet har en hensikt», sier hun.

Forfølgelsen river barn som Valentina bort fra hjemmet – og det former livene deres. Din støtte og forbønn hjelper familier å holde fast i troen, selv i de vanskeligste tider. «Barna mine blir forberedt - ikke bare akademisk, men også i troen», sier Francisco. «De kommer nærmere Gud – og det er bra for dem og oss. Selv om vi dør, blir de igjen for å forkynne Guds ord.»