
3 min lesing
I Nigeria blir mer enn 3000 kristne hvert år drept for sin tro. I India angripes kristne og muslimer av hinduekstremister. I Pakistan blir kristne og hinduer som anklages for blasfemi dømt til døden. Vi har spurt partiene på Stortinget om deres forhold til en trosfrihet som er under press.
Den norske politiske debatten. Det er mange viktige internasjonale saker som får fokus i en norsk valgkamp. Sikkerhets- og miljøspørsmål er gjengangere; det er også debatten om fattigdomsbekjempelse og flyktningpolitikk. Men én viktig sak overses gang på gang: Trosfrihet. På tross av at 80 % av verdens befolkning lever med sterke begrensninger i retten til selv å velge tro, er ikke trosfrihet noen flaggsak i den norske politiske debatten.
Når partiene utfordres. Responsen fra de ni stortingspartiene på henvendelsen vår finner man på våre hjemmesider og sosiale medier. Vi er glade for at partiene valgte å svare oss i en travel valgkamptid, og også for at samtlige partier uttrykker at trosfriheten er viktig for dem. Men svarene bekrefter noen av våre mistanker:
Ønsket om å løfte en viktig sak. «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet», sier FNs menneskerettighetserklæring. Friheten til å ha, til å utøve og til å skifte tro er grunnleggende både i menneskerettighetserklæringen og andre FN-konvensjoner som de aller fleste land har forpliktet seg på. Likevel skjer det hver dag omfattende brudd på disse frihetene, og som regel uten at verdenssamfunnet reagerer.
« I lengden kan vi ikke avfinne oss med at en av vår tids viktigste menneskerettighetssaker skal være en politisk ikke-sak», sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører. « Tidligere har det dessverre i hovedsak vært Krf og Frp av stortingspartiene som har respondert positivt når vi har invitert til debatt rundt disse spørsmålene.» Så tilføyer han, med et glimt i øyet: «Kanskje må vi spre oppfordringen som Rødt har i sitt svar, hvor de – litt overraskende for oss – foreslår at ‘vi små slå ring rundt trosfriheten sammen i bønn’.»