Pakistans høyesterett hører Asia Bibi's ankesak om blasfemi, men utsetter avgjørelsen

Aasiya Noreen, mer kjent som Asia Bibi, har sittet åtte år i fengsel etter at hun fikk dødsstraff for blasfemi i 2010, etter angivelig å ha kommet med nedsettende kommentarer om profeten Muhammed i en krangel med en muslimsk kvinne.

Hennes advokat, Saif-ul-Malook, opplyser til Deutsche Welle (DW) at hun har gode muligheter for å bli løslatt. «Episoden skjedde 14. juni 2009. Den anklagede fikk ikke mulighet til å la tvilen komme henne til gode. Juridisk er dette en svak sak,» uttalte han.

Det var også uoverensstemmelse i vitnenes uttalelser, uttalte han til de tre høyesterettsdommerne, dette rapporterte den pakistanske nyhetsnettsiden The News International.

Asia Bibi anket til Pakistans høyesterett i 2014, men hennes siste fremstilling for retten for to år siden ble utsatt på grunn av protester. En ankedomstol brukte i 2014 hennes sak som en rettferdiggjøring for å be den pakistanske regjeringen om å endre rettsreglene på en slik måte at det ville gjøre det vanskeligere å bli dømt i fremtidige blasfemidommer. Det er bare Pakistans høyesterett som kan endre Asia Bibis dødsdom, eventuelt kan hun appellere til presidenten om nåde.

‘Våre liv blir truet’

Saken til den katolske fembarnsmoren har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Da EU's spesialutsending for religionsfrihet, Jan Figel, besøkte Pakistan i desember 2017, sa han til myndighetene at fornyelse av deres eksport-privilegier til Europa var avhengig av at Asia Bibi ble løslatt.

Pakistanske kristne frykter at selv om hun vinner anken, og blasfemianklagen blir trukket, så vil hun være bytte for mobben, siden mange pakistanere er overbevist om at hun fortjener å dø.

«Bibis løslatelse kan trigge protester og demonstrasjoner over hele landet,» sa advokaten til DW.

Mens hun har sin anke-høring, er Bibis ektemann og døtre i Storbritannia. Ashiq Masih talte på et arrangement i den katolske organisasjonen Aid to the Church in Need (Hjelp til kirker i nød) på Lancaster universitet denne helgen. Han sa at hans kone «aldri ville konvertere til islam», og la til at «hun er psykisk, fysisk og åndelig sterk.»

«Hun har en svært sterk tro og er rede og villig til å dø for Kristus,» fortalte han til Catholic News Service, fredag 5. oktober.

Masih fortalte til DW at familien hans har blitt ødelagt. «Vi lever et liv på flukt... Vi blir truet på livet. Vi får hele tiden dødstrusler og flytter fra et sted til et annet – og forsøker å støtte hverandre,» sa han og la til: «Jeg bodde nesten 45 år i landsbyen der jeg er født, Jeg hadde mange venner der. Men nå ønsker jeg ikke å dra tilbake.»

‘I hendene på ekstremistene’

World Watch Monitor har i løpet av disse årene fulgt Bibis sak på nært hold. Etter at hennes anke ble avvist av Lahore høyesterett i oktober 2014, uttalte hennes daværende advokat, Naeem Shakir, at etter som tiden gikk ble det stadig vanskeligere for høyesterettsdommere å forvalte rettferdighet. Han mente at dette var noe som nå «i større grad ligger i hendene på ekstremister».

To politikere, Salmaan Taseer og Shahbaz Bhatti, som viste støtte til Asia Bibis sak og kjempet for reformer av landets blasfemilover, ble drept i løpet av de tre første månedene i 2011.

Pakistans innenriksminister, som har kjempet for landets minoritetssamfunn, overlevde i mai i år et mordforsøk fra en skytter som protesterte mot landets blasfemilover.

I april sa Pakistans rettsjustitiarius, Mian Saqib Nisar, at han ville høre Bibis sak personlig. «Vær klar, Saif-ul-Malook. Jeg skal snart avgjøre din sak og jeg vil selv lede rettssaken,» skal han ifølge rapporter ha sagt til advokaten hennes. Som en del av sin avgjørelse om å høre Bibis anke, ga dommer Nisar ordre til politiet om å gjenopprette beskyttelse for Malook.

I dag består de tre rettsmedlemmene av Nisar, sammen med dommer Asif Saeed Khosa og Mazhar Alam Khan Miankhel. Advokaten til saksøkeren var Ghulam Mustafa Chaudry, som er presidemt for Khatme Nabuwat (Profetisk avgjørelse) Advokatforum.

Malook fortalte Høyesterett at saksøkeren, en imam, selv ikke var vitne til den påståtte blasfemien. I dag sa Malook på nytt at det var et lokalt landsbyråd, eller panchayat, med rundt 1000 mennesker, der Bibi ble tvunget til å tilstå den påståtte hendelsen om en blasfemisk uttalelse.

I 2014 hevdet Lahore høyesterettsdommere kategorisk at pakistansk lov ikke ville ta hensyn til noen slik tilståelse gjort til en tilfeldig gruppe, og på den tiden hadde de satt til side bevis fra alle vitnemålene relatert til landsbyrådet.

I løpet av dagens høring hadde det islamske partiet, Tehreek-e-Labaik Pakistan (TLP), advart om at «hvis det blir noe slags forsøk på å utlevere henne [Bibi] til et annet land, ville det få forferdelige konsekvenser,» rapporterte DW. Partiet er kjent for sin sterke støtte til strenge islamske lover, og har bedt om at alle som har vært blasfemiske mot islam skal bli drept, og at dem som dreper angivelige blasfemi-anklagede skal feires.

Imidlertid hengte pakistanske myndigheter i februar 2016 Mumtaz Qadri, livvakten som forsøkte å rettferdiggjøre drapet av Salman Taseer, delvis på grunn av Taseers støtte av Asia Bibi.

Svært sensitiv problem

I en memoar som ble offentliggjort i 2012, beskriver Bibi øyeblikket da hun hørte dødsdommen:

«Jeg la hodet i hendene og gråt alene. Jeg tåler ikke lenger å se mennesker fulle av hat som applauderer drapet av en fattig gårdsarbeider. Jeg kan ikke lenger se dem, men jeg hører dem fremdeles, mengden som ga dommeren stående applaus, mens de sa: ‘Drep henne, drep henne! Allahu Akbar.’ Rettssalen blir invadert av en euforisk horde som bryter ned dørene og roper: ‘Hevn for den hellige profeten. Allah er stor!’ Så ble jeg kastet som en gammel søppelsekk inn i varebilen... I deres øyne hadde jeg mistet all menneskelighet,» skrev hun.

Blasfemi mot islam er en ekstremt sensitiv sak i Pakistan. I hovedstaden Islamabad i november ble en potensiell reform av de gjeldende lovene stanset av voldelige demostrasjoner. Selv om internasjonalt press øker, for at myndighetene må endre lovgivningen, så fortsetter muslimske grupper sine krafitge protester.

Pakistans nye statsminister Imran Khan har uttalt seg støttende til landets strenge blasfemilover, som spesielt har gått utover religiøse minoriteter. Pakistanske kristne utgjør for eksempel kun 1,5 prosent av den totale befolkningen, men over en fjerdedel (187) av de 702 blasfemisakene som er registrert mellom 1990 og 2014 var mot kristne.

Pakistan er nummer 5 på Åpne Dørers World Watch List for 2018, forfølgelseslisten som rangerer de 50 landene der det er vanskeligst å leve som kristen.